Signe Tretteteig, sykepleier og stipendiat hos Aldring og
helse, forsvarte sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): The
impact of day care designed for people with dementia on their family caregivers
ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.
Dagtilbud til personer med demens kan gi pårørende trygghet,
støtte og avlastning, viser avhandlingen. Dagtilbud reduserer antall omsorgstimer og
gir pårørende bedre mulighet til å balansere mellom ivaretagelse av egne behov
og personen med demens sine behov.
Førsteopponent var altså professor Jimmie Kristensson ved
Hälsovetenskap, Medicinska faculteten, Lunds Universitet.
Foto: Petter Hveem
På spørsmål fra Kristensson om hva som var blant de viktigste funnene i avhandlingen, svarte doktoranden:
– De som jobber i dagaktivitetstilbud med personer med demens og deres pårørende kan være mer bevisste på at dagaktivitetstilbudet også er et avlastningstilbud for de pårørende. De kan være mer utadvendte og i større grad invitere pårørende til dialog.
Professor Solveig Hauge var annenopponent. Hun jobber ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge på Kongsberg. Det tredje medlemmet i bedømmelseskommisjonen var professor Anners Lerdal, Avdeling for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.
Professor Tone Rustøen ved Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo ledet disputasen.
Signes hovedveileder har vært forsker Anne Marie Mork Rokstad ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold.
Vi gratulerer med doktorgraden!
Sammendrag av avhandlingen
Studien viser at dagtilbud til personer med demens kan gi
pårørende trygghet, støtte og avlastning. Dagtilbud reduserer antall
omsorgstimer og gir pårørende bedre mulighet til å balansere mellom
ivaretagelse av egne behov og personen med demens sine behov. I tillegg hjelper
dagtilbudet pårørende til å mestre en kompleks omsorgsrolle gjennom økt
opplevelse av mening og mestring i rollen. Tilbudet kan på den måten ha en
positiv innvirkning på relasjonen mellom pårørende og personen med demens. Til
sammen kan dette bidra til å øke pårørendes motivasjon til å gi omsorg i tråd
med deres personlige omsorgsrelaterte verdier og mål.
Studien viser at dagtilbud til personer med demens er lite
standardisert, noe som betyr at det kan være stor variasjon i innhold, kvalitet
og organisering. Dagtilbud synes å ha forbedringspotensialer knyttet til
kommunikasjon, informasjon og fleksibilitet. For optimal støtte og avlastning
bør ansatte ved dagtilbudet gi pårørende mer empatisk støtte, opplæring og
veiledning, tilpasset deres situasjon. Studien viser at det er store
variasjoner i hyppighet og kvalitet i kontakten med pårørende. Det kan bety at
oppfølgingen av pårørende bør få økt prioritet og settes i system i større grad
enn det gjøres i dag. Videre bør åpningstider være fleksible og innholdet være
personorientert og individuelt tilrettelagt slik at det imøtekommer personen
med demens sine interesser og behov. Dette er sentrale elementer for at
personen med demens skal trives, noe som igjen er avgjørende for pårørendes
opplevelse av avlastning.
