Notiser

Nærmere en halv million eldre er ikke-digitale og kan slite med å håndtere egen økonomi. – Mange eldre opplever i økende grad digitalt utenforskap. Det er flott at det nå tilrettelegges for de som av forskjellige grunner ikke håndterer eller ønsker digitale løsninger, sier Kari Midtbø Kristiansen, som er svært positiv til den nye bransjenormen Finans Norge nå har lansert.

Prosjektet Skrøpelighet i et livsløpsperspektiv har fått finansiering fra DAM-stiftelsen, med Norske Kvinners Sanitetsforening som søkerorganisasjon. Stipendiat i prosjektet er Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen, og hovedveileder er Gro Gujord Tangen, begge Aldring og helse. Prosjektet vil bruke data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Aldring i Trøndelag. Prosjektet vil beskrive forekomst, risikofaktorer og endring i skrøpelighet hos personer som er 70 år og eldre.

Det er over 20 år siden det første Nordsjømøtet ble holdt på Voksenåsen i Oslo. Her møttes fagpersoner fra land i Nordsjøregionen, men senere har flere land kommet til. Etter to år med digitale sammenkomster var det i høst endelig mulig å gjennomføre den 20. fysiske samlingen, igjen tilbake i Oslo. Fra årets samling var det særlig en kanadisk holdningskampanje, en belgisk kulturell verktøykasse og et tysk nett-tv konsept, som stakk seg ekstra ut.

Tittelen er "Clearance of Amyloid and Waste Products from the Brain", og foredraget er ved postdoktor Mari Aksnes fra geriatriske avdeling ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i geriatri og nevrovitenskap. Foredraget kommer på Zoom kl. 12.00 tirsdag 1. november.

Det hender demensforsker Geir Selbæk velger å høre på kona. Det har vært bra for hørselen hans. Og kanskje hjernen. Det står å lese i et portrettintervju med forskningssjef Selbæk i Aldring og helse i nettavisen Din hørsel. Den utgis av HLF - Hørselshemmedes Landsforbund. Om noen måneder kan han røpe resultatene fra verdens største undersøkelse på hørselstap og demens.

Et treårig prosjekt innen musikkbasert miljøbehandling, som er gjennomført i Brønnøy kommune, kan nå få nasjonale ringvirkninger. Håpet er at kunnskap og erfaringer fra kompetanseutviklingsprogrammet i kommunen skal gi inspirasjon til andre kommuner. Prosjektet gir anbefalinger til kommuner, som ønsker et tverrsektorielt samarbeid rundt musikkbasert miljøbehandling spesielt og/eller kunst og kultur i helse og omsorg generelt.

Den første vitenskapelige artikkelen om risikofaktorer for demens basert på data fra den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4 70+) og AiT, er nå publisert. Artikkelen tar for seg sammenhengen mellom blodtrykk gjennom livet og demensrisiko. – Dette er den første i en lang rekke artikler med data fra AiT som skal se på forskjellige aspekter av helse og funksjon i eldre år, forteller Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse.

Fastlege Rebecca Setsaas sin grunn nummer én for å utrede om det er demens er faktisk å utelukke andre sykdommer, som kan behandles. – Men veldig ofte er det demens. Og da er det å stille riktig diagnose sentralt for at personen med demens og deres pårørende vet hva de har å forholde seg til, og kan planlegge for tiden framover. I tillegg er en riktig diagnose ofte nøkkelen til å få tilrettelagte tilbud og tjenester i kommunen, sier hun.

Konsekvensen av Covid-19-pandemien på helse og hverdagsliv til eldre, som mottar hjelp fra primærhelsetjenesten er tittelen. Det er Mona Michelet fra Aldring og Helse som holder foredraget. Haraldsplass diakonale sykehus har ansvar for å forberede noen spørsmål/kommentarer, som kan innlede til diskusjon etter foredraget.