Demens, 06.02.2024

Nytt lunsjwebinar onsdag: Samtykke og samtykkekompetanse ved demens

Aldring og helse og USHT Øst (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) ønsker velkommen til årets andre lunjswebinar i serien Forløp demens. Denne gangen er det juristene Oda Vestby Hansen og Ane Stavrum, ansatt i Aldring og helse, som snakker om samtykke og samtykkekompetanse. Det skjer på Teams onsdag 07.02.24 kl. 12.00 - 12.45. Det blir gjort opptak av lunsjwebinarene, så du kan også se dem i ettertid.
Fysisk helse, 01.02.2024

Vær velkommen til den 10. norske kongressen i geriatri!

– Robert Stoltenberg kommer, kommer du? Det står å lese i invitasjonen til jubileumsutgaven av geriatrikongressen i Gamle Logen 8. og 9. april. Kongressen kan også friste med åpningsforedrag av delirium-eksperten professor Allasdair Maclullich fra University of Edinburgh. Kongressen passer godt for sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter, andre helsearbeidere og leger, som jobber med geriatri og/eller hjerneslag. Alle deltakere kan presentere noe på kongressen, i form av frie foredrag.
Demens, 26.01.2024

Husk å søke om stipend til forskning på Alzheimers sykdom

Civitan Norge utlyser nå stipendmidler i størrelsesorden kr 600.000 til norske prosjekter, som skal forske på Alzheimers sykdom. Du kan søke på hele eller deler av summen. Prosjektene kan ha ulike målsetninger. Det kan for eksempel handle om årsaksmekanismer til Alzheimers sykdom, eller være prosjekter knyttet til tiltak for dem som er rammet av sykdommen eller deres pårørende. Søknadsfristen er 1. mars 2024.
Forskning, 26.01.2024

Hvordan sikre god kartlegging av delirium hos personer med demens på sykehjem?

Helsepersonell baserer i stor grad sine vurderinger av delirium hos personer med demens på sykehjem på intuisjon eller klinisk blikk. Sykepleier Emilie Eilertsen har sett på kartleggingsverktøy for delirium for sykehjemsbeboere med demens i en fagartikkel i Sykepleien. – Mine funn viser at det finnes flere verktøy for å kartlegge delirium på sykehjem, men at ingen av dem er klart egnet for pasienter med demens. Å bruke anbefalte verktøy krever erfaring og kompetanse, sier Eilertsen.
Forskning, 23.01.2024

Eldre med demens på sykehjem som får smertestillende har dårligere livskvalitet enn andre beboere med demens

Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik ved Aldring og helse m.fl. har funnet at sykehjemsbeboere med demens, som får foreskrevet smertestillende medikamenter, har mer smerte enn de uten smertestillende. De har høyere sannsynlighet for dårligere livskvalitet enn beboere med demens uten smertestillende. Vi må ha fokus på god smertebehandling, og forskerne fremhever behov for behandling både med og uten legemidler. – Vi må unngå bivirkninger av behandling som kan forringe livskvaliteten, sier Helvik.
Fag og utvikling, 16.01.2024

Aldring og helse er medarrangører for verdsatt webinar 17. januar

I 2024 skal Aldring og helse samarbeide med USHT Øst (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) for å videreføre de høyt verdsatte lunsjwebinarene om forløpet ved demens. Neste webinar får du på Teams allerede nå onsdag, den 17. januar klokka 12:00. Da skal Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder for Demensplan 2025 i Helsedirektoratet, snakke om nye verktøy og ressurser til ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenesten, som arbeider med personer med (mistanke om) demens.
Forskning, 10.01.2024

Essensielt å observere smerter systematisk hos personer med demens på sykehjem

Sykehjemsbeboere med demens har ofte smerter. Aldring og helses Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik m.fl. har gått gjennom forskningsartikler om smerte i denne gruppen eldre. Smerte var rapportert på svært forskjellig måte. For å sikre høy kvalitet på omsorgen til personer med demens anbefaler forskerne at helsepersonell identifiserer og behandler smerter systematisk. Å bruke observasjonsverktøy er anbefalt da personer med demens ofte kan ha vansker med å uttrykke seg grunnet sykdomsutviklingen.
Forskning, 03.01.2024

Viktig å inkludere hørsel, sosial kontakt og søvn for å forebygge demens mer effektivt

LIBRA-verktøyet (LIfestyle for BRAin health) innbefatter 12 risikofaktorer for demens det individuelt er mulig å gjøre noe med, som kolesterol, røyking og fysisk aktivitet. Forskere peker nå på tre nye faktorer, som de mener bør inkluderes i verktøyet, nemlig hørsel, sosial kontakt og søvn. – For å redusere demensrisiko og for å kunne forebygge demens mer effektivt bør denne typen demensverktøy oppdateres jevnlig, sier en av forskerne bak studien, forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.