Hva er felles for steder i Norge der folk lever lengst?

De kaller det norske blå soner, stedene der folk lever lange liv.

I Netflix-serien Lev til du blir hundre: De blå sonenes hemmelighet besøker journalist Dan Buettner folk på steder i verden med høy levealder.

I følge Buettner er en blå sone et geografisk område der livsstil og miljø påvirker helsen positivt slik at levetiden til befolkningen øker betydelig.

Områdene i Norge med lengst forventet levetid

Aldring og helse ga demograf Vegard Skirbekk et oppdrag: Lag en liste over de stedene i Norge der folk har lengst forventet levealder, de som kan kalles norske blå soner.

Her er de 15 kommunene med høyeste periodelevealder i Norge (2008-2022):

Hemsedal84,7
Bydel Vestre Aker84,6
Bokn84,5
Høylandet84,5
Rindal84,5
Bydel Nordre Aker84,1
Kvam84
Bydel Ullern83,9
Rennesøy kommunedel83,9
Giske83,9
Rollag83,8
Finnøy kommunedel83,8
Vik83,8
Gloppen83,8
Malvik83,8
Kilde: Kommunehelseprofilen.

Med dette som bakgrunn valgte Aldring og helse å besøke de tre stedene med lengst forventet levealder i Norge, nemlig fjellbygda Hemsedal, bydelen Vestre Aker i Oslo og øysamfunnet Bokn i Rogaland. 

Det er vanligvis ni kriterier, som trekkes frem fra de fem opprinnelige blåsonene. 

– Vi har derfor spurt folk om deres forhold til (naturlig) fysisk aktivitet, om de opplever mening i livet, om de håndterer stress, om de har et godt kosthold, som inkluderer måtehold, grønnsaker og litt vin hver dag, og om de har en åndelig tilhørighet, gode familierelasjoner og tar del i sosiale nettverk, sier Hveem.

Podkast: Hjernealdring og hva som kan gi lengre levetid

Kvinnelig bonde med lam i sauefjøs. Foto
Sauebonden Emilie Moi Eikje (36) i sauefjøset i Bokn. Foto: Petter Hveem, Aldring og helse

Professor Geir Selbæk, som også er forskningssjef ved Aldring og Helse, er snar til å påpeke at han er uenig i at bruken av alkohol er bra for helsa. 

– Faktisk så anbefales 1-2 glass vin om dagen, og da kommer man fort opp i en 14 enheter i uka. Det er mer enn det som er sunt. Det er neppe vin som gjør at folk lever lenger her i Norge, i hvert fall, bemerker Selbæk.

De blå sonene

Konseptet med blå soner vokste frem fra arbeidet til demografi-forskerne Gianni Pes og Michel Poulain, som ble publisert i Journal of Experimental Gerontology i 2004. De identifiserte øya Sardinia utenfor Italia, som regionen med den høyeste tettheten av mannlige hundreåringer i landet.

Pes og Poulain tegnet konsentriske blå sirkler på kartet for å markere landsbyene på Sardinia med høy levealder. De begynte å omtale det geografiske området innenfor sirkelen, som en blå sone.

Med utgangspunkt i dette identifiserte den amerikanske oppdagelsesreisende journalisten og forfatteren Dan Buettner fire andre steder i verden der folk har lang forventet levetid. Det gjorde han sammen med et team av forskere.

De fire andre stedene fikk også betegnelsen blå soner: Okinawa i Japan, Ikaria i Hellas, Loma Linda i USA og Nicoya i Costa Rica. 

Her finner du mer om de fem opprinnelige blå sonene

Se serien på Netflix

Fellestrekk ved Hemsedal, Vestre Aker og Bokn

Men han tilføyer at mange av blå sone-kriteriene faktisk var til stede på alle de tre stedene, altså i Hemsedal, Vestre Aker og Bokn. 

– Ja, det synes jeg kommer veldig godt frem i intervjuene. Man skulle nesten tro de som har blitt intervjuet hadde lest kriteriene for hva en blå sone er, sier han. 

Mange lever lange liv i Hemsedal. Vi har snakket med noen der, som kan si oss noe om hvorfor Hemsedal er den kommunen hvor folk lever lengst i Norge. Vi har også snakket med vår “husdemograf” Vegard Skirbekk. Les mer, og lytt til episode 3: Hvorfor lever folk lengst i Hemsedal?

At man har noe som driver en i livet er viktig, forklarer Selbæk

– Mange på disse stedene har en tradisjon for å være fysisk aktive, både i organisert aktivitet og individuelt. Det at man har en mening i livet, som kan handle om dette og nærhet til naturen. Ja, og kanskje en åndelig tilhørighet, at vi har noe over oss, som kan være en rettesnor i livet.

Han sier videre at tilhørighet også er veldig viktig. Alle steder nevner innbyggerne nærheten til familie og sosial aktivitet, og familiære og sosiale nettverk som viktige i sine liv. 

– Dette kan bidra til den høye levealderen på disse stedene, mener Selbæk. 

Flere faktorer betyr noe

Men han mener det er flere faktorer, som bidrar til at folk lever lenger på steder disse stedene.

– Det virker som om folk på disse stedene har god helsekompetanse. Med det menes i hvor stor grad folk klarer å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å ta gode beslutninger om egen helse.

– Helsekompetanse er et begrep som det er mye fokus på for tiden. Jeg tror at det å ha kunnskap og viten om hva det er som gavner deg, og ha mulighet til å gjøre noe med det, er ganske avgjørende. Jeg tror dette er et fellestrekk med disse tre stedene, og at det ligger til rette for at de kan leve etter denne kompetansen og den kunnskapen, sier Geir Selbæk.

Demograf Vegard Skirbekk trekker fram et annet poeng, nemlig sosiale normer. 

– Det kan være slik at det på disse stedene er sterke normer som trekker i retning av blåsone-kriteriene. Når mange gjør det, så er det lett at «alle» gjør det, sier han. 

Selbæk understreker at også andre faktorer, som sosioøkonomisk status og tilgang til gode helsetjenester, påvirker levealderen på disse stedene.

– Det er også et fellestrekk at det er ganske høy sosioøkonomisk status i alle disse tre områdene. Folk tjener godt. Utdanning kan nok variere en del, men jeg tror nok også alle disse tre stedene har utdanning som er minst like høyt som gjennomsnittet i Norge, kanskje høyere, sier han. 

Selbæk tror at velfungerende helsetjenester er kjempeviktig. 

– Det har de også kommet tilbake til, flere av dem som er intervjuet, at de stoler på helsevesenet der de bor. Et fascinerende eksempel er kirkevergen i Bokn. Hun bodde 100 meter fra sykehuset i byen før hun flytta til ei øy, og hun stoler mer på helsevesenet der enn hun gjorde i byen, forteller han.

I øykommunen Bokn lever det mange med lange liv bak seg. Les mer, og lytt til episode 4: Hvorfor lever folk lenger i Bokn?

– Ja, og så tenker jeg at i Vestre Aker, så har mange økonomiske ressurser til å hente private helsetjenester om de skulle trenge det. Det kan gi en ekstra trygghet, sier Selbæk.

Han har ett godt råd til dem som bestemmer for å bidra til at folk lever lange og sunne liv.

– Det er viktig å starte tidlig med å fremme helse, og spesielt hos barn og unge. Ensomhet i eldre år, for eksempel, som vi vet virker sterkt inn på dødelighet, kan spores tilbake til barndommen. Det er helt avgjørende å legge grunnlaget for god helse tidlig i livet, sier professoren.

Lytt til episoden der programleder Petter Hveem og fast gjest Geir Selbæk diskuterer hjernehelse og norske blå soner:  

Kritikk mot de blå sonene

Ødelagte og manglende dokumenter: På Okinawa ble for eksempel 90 prosent av alle lokale dokumenter for fødselsregistrering ødelagt under andre verdenskrig. Det gjør det utfordrende å bekrefte påstander om lang levetid i regionen​.

Feilregistreringer: Mange av de påståtte hundreåringene i blåsonene kan være feilregistrert. Det er påvist tilfeller der personer, som offisielt er registrert som svært gamle, faktisk er døde eller ikke finnes. Det skaper usikkerhet om hvor nøyaktig dokumentasjonen av alder er​.

Økonomiske insentiver: I noen tilfeller kan økonomiske insentiver, som høyere trygdeutbetalinger til eldre, motivere til feilrapportering av alder. Dette kan forklare hvorfor noen fattigere regioner med dårlig eldreomsorg rapporterer høyere antall hundreåringer​.

Manglende sentrale fødselsregistre: Noen land, som Japan, mangler sentrale fødselsregistre. I stedet er det lokale systemer der familier selv rapporterer fødsler, noe som kan føre til feil og inkonsistens i datamaterialet.

Kilde: forskning.no