Der dagene er gode

Hunden Emma, tilhørende vernepleier Monica Riple, er en av de faste gjestene på Lynghaug aktivitetssenter. Mens de nettopp ankomne brukerne finner seg en plass ved bordet svinser hun glad og fornøyd rundt for å hilse på dem alle. Det er tydelig at den firebeinte er et popu­ lært innslag i hverdagen, hun får masse oppmerksomhet og kos.
Snart roer hun seg ned, og måltidet kan begynne. De tre ansatte som er på jobb den dagen vi besøker stedet, hjelpepleier Serianne Bakke Rosvold, vernepleier Monica Riple og sykepleier Randi Milde nyter den fint oppdekkede fellesfrokosten sammen med brukerne av tilbudet. Noen av dem tar turen hit to av fem dager, andre kommer alle fem.

Fra hele Bergen by

– De som er her nå har alle fast plass, men aktivitetssenteret holder også dørene åpne for yngre personer med demens som har lyst til å prøve ut et slikt tilbud, forteller lederen for Bergen kommunes kompetansesenter for demens, ergoterapeut Anita Krokeide, som har vært en pådriver innen norsk demensomsorg siden 90­tallet.
Aktivitetstilbudet og kompetansesenteret holder begge til i Demenssenteret ved Fyllingsdalen sykehjem, Bergen. Lynghaug aktivitetssenter har i dag 12 plasser som blir benyttet av 22 personer mellom 50 og 70 år og holder åpent alle hverdager. Det gis også tilbud om aktiviteter en kveld i uka.
Tilbudet er byomfattende og transporten til og fra er inkludert og utføres av ansatte på aktivitetssenteret.

Aktive dager

På aktivitetssenteret kan deltakerne treffe andre i samme situasjon og delta i aktiviteter. Sammen leser de aviser, baker, trener, spiller går tur og foretar utflukter.
– Vi legger vekt på fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter, som vi forsøker å tilrettelegge etter den enkeltes ønske og funksjon. Alt ut fra vår visjon «En aktiv hverdag på egne premisser», fortsetter Krokeide.
Som pårørende til en bruker av Lynghaug aktivitetssenter opplever man et sosialt fellesskap med andre i samme situasjon. I samarbeid med kompetansesenteret tilbys også individuelle samtaler og deltakelse i pårørendegrupper.

Kveldstilbud

Kveldstilbudene ved Lynghaug er svært populære. Klokka 18 annenhver mandag inviteres det til sangkveld og åpent hus for yngre personer med demens, i samarbeid med Bergen demensforening.
– Da er det «Rett musikk til rett tid», ved Elholm Musikkomsorg; et tilbud til yngre personer med demens (< 70) som kommer sammen med en ledsager. Det kreves ingen forkunnskaper innen sang/musikk for å være med, opplyser daglig leder.
De øvrige mandagene møtes gruppen for å gjøre det de har lyst til:
–Det være seg å gå på tur sammen, se en film på kino, høre en konsert, besøke biblioteket, få med seg en aktuell forelesning eller se en ut­ stilling.

Magiske opplevelser

Etter hvert som vi går gjennom aktivitetssenterets ulike tilbud blir de andre rundt bordet stadig mere interessert.
– Jeg husker godt noe fint som skjedde da vi fikk omvisning på KODE, forteller en av dem.
KODE kunstmuseum i Bergen har de siste årene hatt tilbud om særlig tilrettelagt guiding for personer med demens og deres pårørende. Dette har aktivitetssenteret tatt del i flere ganger.
– Vi var ganske mange i forhold til en annen eldregruppe som også var på besøk. Jeg la spesielt merke til en av dem, en liten dame som sto litt i utkanten. Vi studerte et nydelig landskapsmaleri fra Nordland da hun plutselig begynte å synge «Å eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord». En etter en falt vi andre inn i koret, inntil vi sto der og sang alle sammen. Det var helt magisk – jeg kjente hvordan det vibrerte i rommet. Formidlerne ble begeistret, jeg stemte også i. Jeg er glad i å synge!

Gjør seg mange tanker

At demenssykdommene er uhelbredelige er gruppens deltakere sørgelig klar over. Hvilke følger dette får for livet deres tilhører gruppens mange diskusjonstemaer. Følgende sitater er hentet fra det som ble sagt da Tidsskriftet aldring var på besøk.

Om følelser:
– Pappa hadde Alzheimer og ble like forbannet som meg.
– Barnebarna lurer – kan vi også få demens?
– Jeg har grått noen ganger, ja.

Om å ha en uhelbredelig sykdom:
– Kanskje Vår Herre ville ha meg til seg, fordi han synes jeg er så «knall i padden».
– Min mor døde med Alzheimer.

Om flauser:
– Det er dumt med offentlige nederlag. Jeg gikk inn i en butikk forleden, men fant ikke den suppeposen jeg skulle ha. Jeg måtte sende datteren min inn i stedet.
– Jeg pleier å si det rett ut: Jeg har Alzheimer, så meg kan dere ikke regne med.
– Jeg syntes ikke det var vanskelig å kjøre, men måtte gi meg til sist – for ellers kunne det skje noe dumt.

Om livet som gående:
– Å måtte sette bort bilen var det verste. Da jeg hadde jobb var jeg mye på farten. Det var tungt å levere inn førerkortet.

Om vin:
– Jeg er glad i vin, men bare en gang i uka. Når man har Alzheimer kan det være smart å oppføre seg litt ekstra dannet. Risikerer ellers å «drite på draget».
– En dag da vi var på vei hjem etter en tur, spurte en av oss om vi ikke kunne stoppe ved et av polene i Bergen sentrum. Han var alene hjemme den helgen, og skulle kose seg med litt vin. Etter å ha blitt sluppet av utenfor et kjøpesenter gikk han inn på polet og handlet en kartong med vin. Det var fredag ettermiddag, og litt kaos på senteret, så da han skulle gå valgte han feil utgang. Han trasket og gikk, mens vi andre løp rundt og lette, stadig mer fortvilt. Han fant heldigvis veien hjem, og da sa kona hans det helt riktige: «Det viktigste er at han får være en voksen mann som går på polet når han vil.» Selv ser han på hendelsen som en morsom historie.

Kompetente deltakere

Turgåing er viktig for både kropp og sjel. Denne dagen fyller aktivitetssenteret opp bussen og reiser til Kanadaskogen for å gå tur. En av kvinnene er ifølge de andre den mest aktive av alle.
– Jeg elsker å være ute. Det er min terapi. Vinteren i år har vært så flott, synes hun.
I løpet av året blir det også mange alvorlige diskusjoner.
– Vi løser verdensproblemene – flere ganger. Den store fordelen med å ha en demenssykdom er jo at vi kan løse dem igjen og igjen, humres det.
Gruppas faglige forutsetninger for å diskutere er imponerende stor. Her finnes kunnskaper om det meste, fra latin til spørsmål om rus­ forskning, musikk og kultur. Avisenes daglige kvisser er svært populære. Men skal man ta den i Bergens Tidende (BT) eller Bergensavisens (BA)? Den ivrige diskusjonen for og mot preges av kjærlig mobbing. «Skal vi ta BTs kviss for de kvasse eller BA­-kvissen i dag?» Denne dagen ble det BT­-kvissen – og de fleste spørsmålene ble besvart med glans.

Korttidsplasser

Ved demenssenteret finnes også et korttids botilbud som man kan søke plass ved. Det er ni senger i denne bogruppen og to av plassene er korttidsplasser for yngre personer med demens. Her foretas det også utredning.
Alle avdelinger er delt i to, med kjøkken og stue på to steder (fem og fire rom). Dette gjør at man kan dele området inn i mindre arealer. Har brukere av Lynghaug aktivitetssenter plass her kan man gå på aktivitetssenteret på dagtid.

For pårørende

Pårørende til brukere av aktivitetssenteret opplever felleskap med mennesker i samme situasjon. De møter personale med kunnskap om demens og demensomsorgen i Bergen kommune.
– Vi tilbyr også individuelle samtaler og deltakelse i pårørendegrupper i samarbeid med kompetansesenteret for demens, sier Krokeide. Husets Kompetansesenter for demens vil være et lavterskeltilbud, de oppfordrer innbyggerne til å ta direkte kontakt. Ved senteret gis tilbud om deltakelse i samtalegrupper og pårørendekurs. Hukommelsesteamet gir også råd og veiledning.