Kommer på Landskonferansen i alderspsykiatri 2021: –Bekymret over eldres bruk av alkohol og piller - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Kommer på Landskonferansen i alderspsykiatri 2021: –Bekymret over eldres bruk av alkohol og piller

Jørgen Bramness tviler ikke på at bruken av alkohol og benzodiazepiner (angst- og sovemidler) kan skade eldres helse.

Jørgen Bramness vil under Landskonferansen i alderspsykiatri holde foredraget Bruk av vanedannende legemidler og alkohol hos eldre. Gjennom dette oppdaterte intervjuet fra Tidsskriftet aldring og helse får du vite mer om foredragsholderen og hans sterke interesse for temaet.

Jo eldre vi blir, desto flere medikamenter tar vi. En hovedforklaring er at med alderen følger flere sykdommer. Om medisinene brukes riktig kan de være til god hjelp.

– Den kohorten i vårt samfunn som nå begynner å bli eldre og gamle bruker mere alkohol enn tidligere generasjoner, og forsåvidt enn dem som kommer etter. De bruker det på grunn av at det er godt og gir positive opp­levelser. Men sammen med ulike legemidler kan dette slå negativt ut, sier spesialisten i psykiatri, seniorforskeren ved Folkehelseinstituttet og professoren ved Norges arktiske universitet, Jørgen Bramness.

Økende ulempe

– Noen bruker også både piller og rusmidler for å behandle uro, angst og søvnvansker. Det hjelper kanskje på kort sikt, men kan på lengre sikt forverre problemene. Ved langvarig bruk får mange be­hov for stadig større doser for å oppnå effekt. Folk bør oppfordres til å prøve å klare seg uten slike hjelpemidler. Og det bør de få hjelp til, foreslår Bramness.

På befolkningsnivå bruker ikke norske eldre mere medisin enn eldre i andre land.

– Noen bruker også både piller og rusmidler for å behandle uro, angst og søvnvansker. Det hjelper kanskje på kort sikt, men kan på lengre sikt forverre problemene.

Jørgen Bramness

– Når det kommer til psykofarmaka bruker man til og med litt mindre. I nordiske land bruker vi generelt mindre medikamenter enn i for eksempel USA. Men eldre har dårligere fysiologi og tåler mindre. Det som kan være en utfordring er samtidig bruk av rusmidler og psykofarmaka. Blant eldre nordmenn er det i hovedsak alkohol vi da snakker om, sier Jørgen Bramness.

Han understreker at benzodiazepiner i hoved­sak ikke brukes som rusmiddel, men som angst­ og sovemiddel.

– Viktig er det likevel å formidle at en av de vanligste bivirkningene av benzodiazepiner er glemsomhet.

Mister førerkortet

Det er i det siste registrert en betydelig nedgang i benzodiazepin­bruk. Dette gjelder antakelig også eldre.

– Spesielt etter at det ble innført ny fører­kortforskrift. Personer som bruker enkelte typer benzodiazepiner og alkohol får ikke beholde førerkortet.

Selv har Bramness vært litt bekymret for hvordan legers meldeplikt etter forskriften vil påvirke forholdet mellom lege og pasient. Han mener at det kan gå ut over kommunikasjonen mellom dem.

– Dessuten må vi passe oss for å bli moralist­iske på enkeltnivå. Skam hjelper ikke. Vi skal tilby folk å komme fri fra det, og anbefale det. Kan vi møtes i undring, uten skam, er dét det optimale!

Alkohol stjeler år

Det er gjennom flere undersøkelser vist at dagens eldre inntar en del alkohol.

– Det er store individuelle variasjoner, men generelt sett tåler man mindre alkohol med årene. Det skal mindre drikking til før det blir skadelig, påpeker Bramness.

Han er derfor svært fornøyd med at Folke­helseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg har slått hull på myten om at litt alkohol er sunt.

– Det er faktisk ikke bevist at du får noen helsemessig gevinst av å drikke alkohol. På verdensbasis viser forskning tvert imot at tobakk og alkohol tar mange leveår fra folk. Generelt kan det sies at bruk av alkohol er en risikofaktor for sykdom, og at overdreven bruk er en risikofaktor for innpå 200 sykdommer.

– Det er faktisk ikke bevist at du får noen helsemessig gevinst av å drikke alkohol. På verdensbasis viser forskning tvert imot at tobakk og alkohol tar mange leveår fra folk.

Når det er sagt har Bramness tidligere uttalt seg kritisk til en under­søkelse fra HUNT 3­-studien om eldres bruk av vanedannende medikamenter og alkohol.

– Etter min mening var grensene for problematisk bruk i den studien satt for lavt. Det synes jeg var uheldig, da omfanget ikke er så problematisk. Tvert om ser vi at nytilfanget av brukere for tiden avtar kraftig, akkurat som vi har sett det med røyk. Man ser noe økt risiko for fall, forvirring og så videre, men ofte går det likevel bra.

– Det er faktisk ikke bevist at du får noen helsemessig gevinst av å drikke alkohol. På verdensbasis viser forskning tvert imot at tobakk og alkohol tar mange leveår fra folk.

Flere faktorer

Risikoen ved bruk av tobakk er godt dokumentert. Et flertall nordmenn har de siste årene sneipet røyken for godt. Tilbake står en kjernegruppe bestå­ ende av 12 prosent, hvorav de eldre utgjør en større andel. 14 prosent i aldersgruppen 6 5­74 år er fortsatt dagligrøykere (SSB, 2018).

– Røykere har generelt sett høyere sykelighet enn sine jevnaldrende, både fysisk og psykisk. Ofte ser man at de som røyker mye også drikker mye.

Innenfor vår kultur har det å nyte alkohol og tobakk vært forbundet med velstand, fest, ferie og det gode liv.

– Mange reiser på utenlandsturer og tenker at det er en unntakssitua­sjon, men for noen sårbare vil økt alkoholinntak over tid medføre problemer somatisk, psykisk eller avhengighetsmessig. For å unngå helseskader anbe­fales maks sju ukentlige alkoholenheter for kvinner og 14 for menn, for eldre er det trolig mindre.

Les mer: Bramness JG, Vøyvik T. Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner. (Universitetsforlaget, Oslo, 2017)

Tabubelagte emner

– Mange eldre drikker kanskje av samme grunn som de tar medisiner; som et bidrag til å redusere ulike former for angst. Angst er fortsatt tabubelagt. For noen hjelper det nok akutt å ta et glass eller en pille, men enkelte får det verre etterpå og vil ha mere. Da havner man som tidligere nevnt lett i en ond sirkel, like kompleks som livet selv.

Bramness mener samtidig at man bør være kjempeforsiktig med å si hva folk skal, kan eller ikke skal.

– Alkohol, piller og angst henger ofte sammen. Mange ville dra nytte av å bryte dette mønsteret. Som leger kan vi spørre: Skal vi se på muligheten for deg til å endre ditt forbruk av vanedannende? Mange klarer det, og noen rapporterer om store positive endringer som følge av det. Andre, som til­ synelatende bruker lite medikamenter, klarer ikke å redusere sitt forbruk. Hvorfor vet man ikke.

– Sikkert er det likevel at folk skammer seg over ikke å gjøre som de burde, eller ikke er som de vil være. Skammens rolle bør aldri undervurderes. Folk skammer seg over ikke å ha kontroll, eller å ha angst. Vi sier ofte at «du er din egen lykkes smed». Det gjør vi fordi vi tenker at det gir folk en mulighet til å snu på flisa, men vi må samtidig huske at de som da ikke klarer det blir sittende tilbake med spørsmålet: Hvorfor klarer ikke jeg å smi godt nok da?