Bibliotekets tips til litteratur og kunnskap – Aldring og helse-dagene 2024

Et aldrende samfunn
Ellen Melbye Langballe, fagsjef Aldring, aldring og helse og
Vegard Skirbekk, forskningsleder, FHI

Bøker og rapporter:

KS (2020). Håndbok i aldersvennlige lokalsamfunn https://www.ks.no/fagomrader/velferd/aldersvennlige-lokalsamfunn/handbok-i-aldersvennlige-lokalsamfunn/

Nettsider:

Standard Norge. (u.å.). Et aldrende samfunn. Hentet 4. september 2024 fra
https://standard.no/fagomrader/helse-og-omsorg/standarder-for-et-aldrende-samfunn

Hvordan vil eldre bo
Maja Flåto, forsker II – Seksjon for aldersforskning og boligstudier, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet Storbyuniversitetet

Artikler:

Aspesletten, JB., Ponton, IG., Brugman, E. & Jakobsen, J. (2021) Ny samarbeidsform mellom helsehus og bydel gjorde pasientene tryggere. Sykepleien fag. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.85045

Bergland, Å, Kirkevold, M. (2011). Hvilke faktorer i de fysiske omgivelsene hemmer og fremmer funksjon, trivsel og velvære hos personer med demens? Sykepleien Forskning, 6(1), 14-25.
https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2011.0045

Moe, E., Hauge, Å.L. & Høyland, K. (2021). Bofellesskap – et bidrag til økt livskvalitet for eldre? Tidsskrift for boligforskning, 4(1), 46–62
https://doi.org/10.18261/issn.2535-5988-2021-01-04

Bøker, Meld.St. og rapporter

IPSOS (2023). Eldres boligbehov. Rapport IPSOS. https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/2qRXOidZbJENXpI7MrXm2F/10993e3979260a91e12b4431a542121a/Rapport_-_Hvor_vil_eldre_bo.pdf

Meld.St. 24. (2022-2023). Fellesskap og meistring. Bu trygt heime. Helse- og omsorgsdepartementet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417

Sandlie, HC, Flåto, M & Guldbrandsen, L. (2023). Eldres boligønsker og bosituasjon. En undersøkelse blant hjemmeboende over 75 år. NOVA-rapport 8/23. OsloMet
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3090376/NOVA-Rapport-8-2023.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sørvoll, J, Nordvik, V, Aarland, K. & Sandlie, HC. (2018). Bolig i det aldrende samfunnet. Analyse av rammebetingelser for fremskaffelse av velegnede boliger for eldre. NOVA Rapport 12/2018. https://www.regjeringen.no/contentassets/6a2b0a4c7eea496d8c0337681977759c/nettutgave-nova-rapport-12-2018-boligrapport-17-desember-2018.pdf

Nettsider:

Folkehelseinstituttet (2021, 22. september). Boligformer for eldre. https://www.fhi.no/publ/2021/boligformer-for-eldre/

Høyland, K., Denizou, K., Halvorsen, T. & Moe, E. (2020). Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung. SINTEF. https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/1822718/

Generasjonenes hus i Århus

Aarhus Kommune. (u.å.). Generationernes Hus. Hentet 4. september 2024 fra https://generationerneshus.aarhus.dk

Eldre pasienter i sykehus
Bjørn Erik Neerland, overlege, postdoktor forsker, geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, spesialrådgiver, Aldring og helse

Artikler:

Evensen S, Saltvedt I, Ranhoff AH, Myrstad M, Myrstad C, Mellingsæter M, Wang-Hansen MS & Neerland BE. (2019). Delirium and cognitive impairment among older patients in Norwegian emergency departments. Tidsskr Nor Laegeforen, 139(6). https://doi.org/10.4045/tidsskr.18.0578

Kristensen GS, Kjeldgaard AH, Søndergaard J, Andersen-Ranberg K, Pedersen AK. & Mogensen CB. (2023). Associations between care home residents’ characteristics and acute hospital admissions – a retrospective, register-based cross-sectional study. BMC Geriatr, 23(1), 234.
https://doi.org/10.1186/s12877-023-03895-1

Källberg AS, Berg LM, Skogli S, Bjurbo C, Muntlin Å & Ehrenberg A. (2023). Prevalence of frailty and associated factors in older adults seeking care at Swedish emergency departments. BMC Geriatr, 23(1), 798.
https://doi.org/10.1186/s12877-023-04545-2

Titlestad I, Haugarvoll K, Solvang SH, Norekvål TM, Skogseth RE, Andreassen OA, Årsland D, Neerland BE, Nordrehaug JE, Tell GS & Giil LM. (2024). Delirium is frequently underdiagnosed among older hospitalised patients despite available information in hospital medical records. Age Ageing, 53(2), afae006. https://doi.org/10.1093/ageing/afae006

Watne LO, Tonby K, Holten AR, Olasveengen TM, Romundstad LG & Neerland BE.(2021). Delirium is common in patients hospitalized with COVID-19. Intern Emerg Med,16(7),1997-2000.
https://doi.org/10.1007/s11739-021-02715-x

Fremtidens helsetjenester i kommunene
Roar Evjen, seksjonsleder, seksjon for hjemmetjenester og Kine Nordmo-Stykket, administrerende leder for seksjon for hjemmetjenester, begge Tromsø kommune

Bøker, NOU og rapporter:

NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/

OsloEconomics (2017). Fremtidens helse- og omsorgstjeneste – Hvilke helsepolitiske veivalg står vi foran? Rapport.
https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2022/02/Fremtidens-helse-og-omsorgstjeneste.pdf

Kunnskapsoppsummeringer:

Hartviksen, T.A., Jacobsen, M.D. & Andfossen, N.B. (2023). Trygg i eget hjem? – fra et tjenesteperspektiv: En kunnskapsoppsummering om hvilke forhold som ifølge helsepersonell er viktige for å sikre trygge kommunale hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester (Oppsummering nr;36). Senter for omsorgsforskning.
https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/3091068?show=full

Nettsider:

Universitetet i Stavanger. (2024, 7. august). Slik ønsker de eldre selv at hjemme­­tjenestene skal være.
https://www.uis.no/nb/forskning/share-senter-for-kvalitet-og-sikkerhet-i-helsetjenesten/helse/slik-onsker-de-eldre-selv

         
Det vi vil vite om forebygging, diagnostikk og medisinsk behandling
Geir Selbæk, psykiater, professor, Universitetet i Oslo, forskningssjef, Aldring og helse og Karin Persson, lege, geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, postdoktor, Aldring og helse

Artikler:

Knapskog AB, Engedal K, Selbæk G, Øksengård AR. (2021). Alzheimers sykdom – diagnostikk og behandling [Alzheimer’s disease – diagnosis and treatment]. Tidsskr Nor Laegeforen. 141(7). Norwegian. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0919

Livingston G, Huntley J, Liu KY,  Costafreda SG, Selbæk G, Alladi S, Ames D, Banerjee S, Burns A, Brayne C, Fox NC, Ferri CP, Gitlin LN, Howard R, Kales HC, Kivimäki M, Larson EB, Nakasujja N, Rockwood K, Samus Q, Shirai K, Singh-Manoux A, Schneider LS, Walsh S, Yao Y, Sommerlad A &  Mukadam N. (2024). Dementia prevention, intervention, and care: 2024 report of the Lancet standing Commission. Lancet. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(24)01296-0

Livingston G, Huntley J, Sommerlad A, Ames D, Ballard C, Banerjee S, Brayne C, Burns A, Cohen-Mansfield J, Cooper C, Costafreda SG, Dias A, Fox N, Gitlin LN, Howard R, Kales HC, Kivimäki M, Larson EB, Ogunniyi A, Orgeta V, Ritchie K, Rockwood K, Sampson EL, Samus Q, Schneider LS, Selbæk G, Teri L & Mukadam N. (2020). Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission. Lancet, 396(10248),413-446. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(20)30367-6

Medbøen IT, Persson K, Nåvik M, Totland TH, Bergh S, Treviño CS, Ulstein I, Engedal K, Knapskog AB, Brækhus A, Øksengård AR, Horndalsveen PO, Saltvedt I, Lyngroth AL, Ranhoff AH, Skrettingland DB, Naik M, Soares JZ, Johnsen B & Selbaek G. (2022). Cohort profile: the Norwegian Registry of Persons Assessed for Cognitive Symptoms (NorCog) – a national research and quality registry with a biomaterial collection. BMJ Open, 12(9), e058810. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2021-058810

Persson K, Leonardsen EH, Edwin TH, Knapskog AB, Tangen GG, Selbæk G, Wolfers T, Westlye LT & Engedal K. (2023).  Diagnostic accuracy of brain age prediction in a memory clinic population and comparison with clinically available volumetric measures. Sci Rep, 13(1),14957. https://doi.org/10.1038/s41598-023-42354-0

Zotcheva E, Bratsberg B, Strand BH, Jugessur A, Engdahl BL, Bowen C, Selbæk G, Kohler HP, Harris JR, Weiss J, Tom SE, Krokstad S, Mekonnen T, Edwin TH, Stern Y, Håberg AK & Skirbekk V. (2023). Trajectories of occupational physical activity and risk of later-life mild cognitive impairment and dementia: the HUNT4 70+ study. Lancet Reg Health Eur, 34, 100721. https://doi.org/10.1016/j.lanepe.2023.100721

Bøker og rapporter:

Kivipelto, M. & Hellenius, M-L. (2021). Hjärnhälsa på dine fem fingrar : Förebygg och minska risken för alzheimer och minnesproblem. Tukan förlag.
Bibliotekkatalogen

Selbæk, G. (2023). Demens : Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres. Kagge forlag
Bibliotekkatalogen

Nettsider:

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for demens. Utredning ved mistanke om demens og leges oppfølging etter diagnose https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/utredning-ved-mistanke-om-demens-og-leges-oppfolging-etter-diagnose

       
Hvordan jobbes det med forebygging i de nordiske landene?
Grete Kjelvik, postdoktor, Aldring og helse

Artikler:

Kjelvik G, Rokstad AMM, Stuebs J, Thingstad P, Deckers K, Köhler S & Selbæk G. (2022). Public knowledge about dementia risk reduction in Norway. BMC Public Health, 22(1),2046. https://doi.org//10.1186/s12889-022-14433-w

Kjelvik G, Selbæk G, & Rokstad AMM. (2023). Knowledge and motivation to adopt recommended health behaviours to reduce dementia risk among the elderly in Norway: a qualitative study. Public Health, 221,60-65. https://doi.org/10.1016/j.puhe.2023.06.002

Bøker og rapporter:

Kjevik G, (2024). Dementia prevention in the Nordics. Pia Nevala Westman, Mikaela Lindeman, Helena Lohmann & Jenni von Frenckell (red.) Nordic Welfare Centre. https://nordicwelfare.org/pub/Dementia_prevention_in_the_Nordics/index.html

Nettsider:

Nordens velferdssenter. (u.å.) Forebygging av demens i Norden. Hentet 09.august 2024. https://nordicwelfare.org/nb/projekt/forebygging-av-demens-i-norden/

           
Intervensjon i tidlig fase av demenssykdom
Charlotta Thunborg, fysioterapeut, PhD, lege, Karolinska Institutet

Artikler:

Bruinsma J, Visser LNC, Abaci A, Rosenberg A, Diaz A, Hanke S, Crutzen R, Mangialasche F, Kivipelto M & Thunborg C. (2024). Social activities in multidomain dementia prevention interventions: insights from practice and a blueprint for the future. Front Psychiatry, 15,1386688. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2024.1386688

Levak N, Lehtisalo J, Thunborg C, Westman E, Andersen P, Andrieu S, Broersen LM, Coley N, Hartmann T, Irving GF, Mangialasche F, Ngandu T, Pantel J, Rosenberg A, Sindi S, Soininen H, Solomon A, Wang R & Kivipelto M. (2024). Nutrition guidance within a multimodal intervention improves diet quality in prodromal Alzheimer’s disease: Multimodal Preventive Trial for Alzheimer’s Disease (MIND-AD_mini). Alzheimers Res Ther, 16(1),147. https://doi.org/10.1186/s13195-024-01522-8 

Thunborg C, Wang R, Rosenberg A, Sindi S, Andersen P, Andrieu S, Broersen LM, Coley N, Couderc C, Duval CZ, Faxen-Irving G, Hagman G, Hallikainen M, Håkansson K, Kekkonen E, Lehtisalo J, Levak N, Mangialasche F, Pantel J, Rydström A, Stigsdotter-Neely A, Wimo A, Ngandu T, Soininen H, Hartmann T, Solomon A & Kivipelto M. (2024). Integrating a multimodal lifestyle intervention with medical food in prodromal Alzheimer’s disease: the MIND-AD_mini randomized controlled trial. Alzheimers Res Ther, 16(1),118. https://doi.org/10.1186/s13195-024-01468-x

       
Kognitiv rehabilitering for personer med demens
Thea Bredholdt, ergoterapeut, MSc, fagkonsulent og
Marit Mjørud, fagkonsulent, forsker, begge Aldring og helse

Hjernerådet. (2024, 27. Juni). Vellykket prosjekt: Kognitiv rehabilitering for personer med demens.
https://www.hjerneradet.no/vellykket-prosjekt-med-kognitiv-rehabilitering/

Artikler:

Clare, L., Kudlicka, A., Collins, R., Evans, S., Pool, J., Henderson, C., Knapp, M., Litherland, R., Oyebode, J. & Woods, R. (2023). Implementing a home-based personalised cognitive rehabilitation intervention for people with mild-to-moderate dementia: GREAT into Practice. BMC Geriatrics, 13;23(1):93.
https://doi.org/10.1186/s12877-022-03705-0

Clare, L., Kudlicka, A., Oyebode, JR., Jones, RW., Bayer, A., Leroi, I., Kopelman, M., James, IA., Culverwell, A., Pool, J., Brand, A., Henderson, C., Hoare, Z., Knapp, M. & Woods, B. (2019). Individual goal-oriented cognitive rehabilitation to improve everyday functioning for people with early-stage dementia: A multicentre randomised controlled trial (the GREAT trial). International Journal of Geriatric Psychiatry, 34(5):709-721. https://doi.org/10.1002/gps.5076

Kunnskapsoppsummeringer:

Kudlicka A, Martyr A, Bahar-Fuchs A, Sabates J, Woods B, Clare L. (2023). Cognitive rehabilitation for people with mild to moderate dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 6.
https://doi.org/10.1002/14651858.CD013388.pub2

Hvem er de pårørende til personer med demens?
Marianne Næss, rådgiver demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nettsider:

Aldring og helse (u.å). Filmressurser for pårørende og helsepersonell. Hentet 08. august 2024. https://www.aldringoghelse.no/demens/parorende/ressurser/filmer/

Nasjonalforeningen for folkehelsen. (u.å.). Pårørende og demens. Hentet 4. september 2024 fra https://nasjonalforeningen.no/demens/parorende-og-demens/

      
Bokbad: Erfaringer fra pårørende
Liv Holmen, spesialpedagog (pensjonert) og forfatter og
Martin Ernstsen, tegneserieskaper
Samtalen ledes av Celine Haaland-Johansen, sykepleier, prosjektleder, Aldring og helse

  
Sykehjemmet som hjem, helseinstitusjon og arbeidsplass
Anne Marie Mork Rokstad, professor, Høgskolen i Molde, seniorforsker, fagsjef demens og kognisjon, Aldring og helse

Artikler:

Hoel KA, Rokstad AMM, Feiring IH, Lichtwarck B, Selbæk G & Bergh S. (2021). Person-centered dementia care in home care services – highly recommended but still challenging to obtain: a qualitative interview study. BMC Health Serv Res. 21(1),723. https://doi.org/10.1186/s12913-021-06722-8

Hoel KA, Rokstad AMM, Feiring IH, Lichtwarck B, Selbaek G & Bergh S. (2021). Staff’s perspectives on the organization of homecare services to people with dementia-A qualitative study. Nurs Open, 8(4),1797-1804. https://doi.org/10.1002/nop2.822

Lichtwarck B, Myhre J, Goyal AR, Rokstad AMM, Selbaek G, Kirkevold Ø & Bergh S. (2019). Experiences of nursing home staff using the targeted interdisciplinary model for evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (TIME) – a qualitative study. Aging Ment Health, 23(8), 966-975. https://doi.org/10.1080/13607863.2018.1464116

Bøker og rapporter:

Gautun, H. (2020). En utvikling som må snus. Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien. (NOVA rapport ; 14/20). NOVA
https://hdl.handle.net/20.500.12199/6417

Rokstad AMM, Anvik CH & Ødegård A. (red.). (2023). Sykehjemmet. Hjem, helseinstitusjon og arbeidsplass. Fagbokforlaget
Bibliotekkatalogen

      
Undervisning og veiledning på sykehjem – med fokus på å komme i forkant
Jan Erik Fosmark, spesialsykepleier, kompetansesenter for demens, Stavanger kommune

Artikler:

Hopøy A-C, Bakken LN & Bing-Johnsen PC. (2020). En kartlegging av klinisk vurderingskompetanse hos helsepersonell i sykehjem: en pilotstudie. Sykepleien Forskning, 15 (83096) (e-83096). https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.83096

Aase EL.(2019). Avdelingslederes betydning for læringsmiljøet til sykepleierstudenter i sykehjem. Sykepleien Forskning, 14(77617)(e-77617). https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2019.77617

Bøker og rapporter:

Prytz MC, Skarpenes SB, Ramstad EH & Skjølsvold EM. (2023). Magiske menneskemøter : et verktøy – en metode – et menneskesyn. En norsk Marte Meo håndbok. Info vest forlag.
Bibliotekkatalogen

Masteroppgave:

Akselsen JF. (2020). Veiledning av studenter i sykehjem En studie som undersøker sykepleieres erfaringer i veiledningsprosessen av førsteårsstudenter i sykehjem. Masteroppgave. UIT Norges arktiske universitet. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/19642/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Hvordan og hvorfor kartlegge skrøpelighet?
Ingebjørg Kyrdalen, fysioterapeut, fagkonsulent, Aldring og helse, stipendiat, Universitet i Oslo

Artikler:

Kyrdalen IL, Laukli I, Dunseth G, Ranhoff AH, Strand BH & Ormstad H. (2021). Fastlegens rolle ved skrøpelighet hos hjemmeboende eldre personer [The general practitioner’s role with regard to fragile older patients living at home]. Tidsskr Nor Laegeforen, 141(4). Norwegian. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0582

Kyrdalen IL, Strand  BH, Selbæk  G. Thingstad P, Ormstad H, Hoogendjik EO, Skjellegrind HK. &Tangen GG.  (2024). Prevalence and future estimates of frailty and pre-frailty in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: the HUNT study. Aging Clin Exp Res, 36, 188.  
https://doi.org/10.1007/s40520-024-02839-y

Kyrdalen IL, Thingstad P, Sandvik L & Ormstad H. (2019).  Associations between gait speed and well-known fall risk factors among community-dwelling older adults. Physiother Res Int, 24(1), e1743. https://doi.org/10.1002/pri.1743

Østby L, Kristiansen I & Gunnes S. (2023). Skrøpelighet kan oppdages tidligere ved å bruke kartleggingsverktøyet CFS Tidlig identifisering av skrøpelighet kommer pasienten til gode. Mangel på tid er en faktor som hindrer at verktøyet CFS blir tatt i bruk.  Sykepleien Forskning, 111, (93526), e-93526. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2023.93526

Prosjektoppgave:

Imad J, Weel OH, Granlund AL, Skaga IØ, Mangory K & Eriksen C. (2021). Skrøpelighetsvurdering av eldre pasienter i en akuttmottakssetting Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus. Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/85226/K16-KLoK.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Fysisk trening og aldring, Sterk og stødig
Elisabeth Wiken Telenius, forsker, Aldring og helse, førsteamanuensis, OsloMet Storbyuniversitetet

Artikler:

Eriksen S, Grov EK, Ibsen TL, Mork Rokstad AM & Telenius EW. (2022). The experience of lived body as expressed by people with dementia: A systematic meta-synthesis. Dementia (London), 21(5), 1771-1799. https://doi.org/10.1177/14713012221082369

Olsen CF, Telenius EW, Engedal K & Bergland A. (2015). Increased self-efficacy: the experience of high-intensity exercise of nursing home residents with dementia – a qualitative study. BMC Health Serv Res, 15,379. https://doi.org/10.1186/s12913-015-1041-7 

Telenius EW, Engedal K & Bergland A. (2015). Long-term effects of a 12 weeks high-intensity functional exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: a single blinded randomized controlled trial. BMC Geriatr, 15,158. https://doi.org/10.1186/s12877-015-0151-8

Telenius EW, Tangen GG, Eriksen S & Rokstad AMM.(2022). Fun and a meaningful routine: the experience of physical activity in people with dementia. BMC Geriatr, 22(1),500. https://doi.org/10.1186/s12877-022-03149-6

Nettsider:

Aldring og helse (u.å.). Sterk og stødig. Treningsgrupper tilpasset for seniorer. Hentet 09. august 2024. https://www.aldringoghelse.no/fysisk-helse/laer-mer-om-fysisk-helse/sterk-og-stodig/

Kan behandling av somatisk sykdom snu skrøpelighet?
Siri Rostoft, overlege, geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, professor, Universitetet i Oslo

Artikler:

Berg AS & Rostoft S. (2019). Frailty indicators in older cancer patients. Tidsskr Nor Laegeforen, 139(18). https://doi.org/10.4045/tidsskr.18.0337

Dejgaard MS & Rostoft S. (2021). Systematic assessment of frailty. Tidsskr Nor Laegeforen,  141(4). https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0944

Hamaker M, Gijzel S, Rostoft S & van den Bos F. (2023). Intrinsic capacity and resilience: Taking frailty to the next level. J Geriatr Oncol, 14(2), 101421. https://doi.org/10.1016/j.jgo.2022.101421

Kim, D.H. & Rockwood, K. (2024). Frailty in Older Adults. N Engl J Med;391:538-548
https://doi.org/10.1056/NEJMra2301292

Når er nok, nok? Kloke valg i møte med skrøpelige eldre
Ina Rimberg, sykehjemslege, lege i spesialisering, leder, Klinisk etikk komité, Oslo

Debattinnlegg:

Rimberg I. (2021). Omsorgsfull og forsvarlig helsehjelp. Tuller du? Sykepleien. https://sykepleien.no/meninger/2021/07/omsorgsfull-og-forsvarlig-helsehjelp-tuller-du

Nettsider:

Kompetansebroen. (2024). Felles kompetansepakke for skrøpelige eldre. https://www.kompetansebroen.no/samhandling/felles-kompetanseplan-for-skropelige-eldre

Legeforeningen (u.å.) Gjør kloke valg. Hentet 14. august 2024. https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/sok/?searchPhrase=eldre&p=1

Ensomhet og depresjon hos eldre
Maria Lage Barca, ph.d., konstituert overlege, Alderspsykiatrisk poliklinikk, OUS, seniorforsker, Aldring og helse

Artikler:

Aunsmo RH,  Langballe EM, Hansen T, Selbæk G & Strand BH.(2023). Time trends in loneliness from 1984 to 2019 among 27,032 older adults in Norway: A HUNT study. Preventive Medicine, 175, 107659. https://doi.org/10.1016/j.ypmed.2023.107659

Halse I, Bjørkløf GH, Engedal K, Selbæk G & Barca ML. (2021). Locus of Control and Its Associations with Depressive Symptoms amongst People with Dementia. Dement Geriatr Cogn Disord, 50(3),258-265. https://doi.org/10.1159/000517936

Nicolaisen M, Pripp AH. & Thorsen K. (2023). Why Not Lonely? A Longitudinal Study of Factors Related to Loneliness and Non-Loneliness in Different Age Groups Among People in the Second Part of Life. Int J Aging Hum Dev, 97(2),157-187. https://doi.org/10.1177/00914150221112292

Nicolaisen M. & Thorsen K. (2023).  Gender Differences in Loneliness Over Time: A 15-Year Longitudinal Study of Men and Women in the Second Part of Life. Int J Aging Hum Dev, 98(1), 103-132. https://doi.org/10.1177/00914150231194243

Siafarikas N, Alnæs D, Monereo-Sanchez J, Lund MJ, Selbaek G, Stylianou-Korsnes M, Persson K, Barca ML, Almdahl IS, Fladby T, Aarsland D, Andreassen OA & Westlye LT. (2021). Neuropsychiatric symptoms and brain morphology in patients with mild cognitive impairment and Alzheimer’s disease with dementia. Int Psychogeriatr, 33(11),1217-1228. https://doi.org/10.1017/S1041610221000934

Selvmord hos eldre, prosjekt
Trine Nordby Skjellestad, sykepleier, fag- og utviklingsleder og Jørgen Wagle, psykologspesialist, ph.d., begge Aldring og helse

Artikler:

Conejero I, Olié E, Courtet P & Calati R. (2018). Suicide in older adults: current perspectives. Clin Interv Aging, 13, 691-699. https://doi.org/10.2147/CIA.S130670

Ding OJ & Kennedy GJ. (2021). Understanding Vulnerability to Late-Life Suicide. Curr Psychiatry Rep, 23(9),58. https://doi.org/10.1007/s11920-021-01268-2

Galfalvy H, Szücs A, Chang YW, Buerke M & Szanto K. (2023). Long-Term Suicidal Ideation Profiles in Late-Life Depression and Their Association With Suicide Attempt or Death by Suicide. J Clin Psychiatry, 84(2), 22m14469. https://doi.org/10.4088/JCP.22m14469

Nettsider:

Aldring og helse (2024). Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem.
https://www.aldringoghelse.no/selvmord-blant-eldre-menn-et-oversett-folkehelseproblem/

Aldring og helse (u.å). Forebygging av selvmord. Hentet 14.august 2024. https://www.aldringoghelse.no/psykisk-helse/forebygging-av-selvmord/

Aldring og helse (u.å). Råd ved selvordsrisiko. Hentet 14. august 2024. https://www.aldringoghelse.no/psykisk-helse/depresjon-behandling-og-tiltak/rad-ved-selvmordsrisiko/

Seksuelle overgrep i barndommen – erfaringer med grupper for eldre brukere
Tina Thorkildsen, faglig veileder, og Martin Hristov, faglig rådgiver, begge Nok. Oslo: Senter mot Incest og seksuelle overgrep

Artikler:

Brits B, Walker-Williams H & Fouché A.(2022). Experiences of Women Survivors of Childhood Sexual Abuse in Relation to Nonsupportive Significant Adults: A Scoping Review. Trauma Violence Abuse, 23(4), 1027-1047. https://doi.org/10.1177/1524838020985550

Easton SD, Kong J, Gregas MC, Shen C & Shafer K.(2019).  Child Sexual Abuse and Depression in Late Life for Men: A Population-Based, Longitudinal Analysis. J Gerontol B Psychol Sci Soc Sci, 74(5), 842-852. https://doi.org/10.1093/geronb/gbx114

Lyons J & Romano E. (2019).  Childhood Sexual Abuse Profiles and Psychological Functioning in Adult Males. J Child Sex Abus 28(5),544-563. https://doi.org/10.1080/10538712.2018.1563263

Norton-Baker M, Wolff JM, Kolander TW, Evans M & King AR. (2019). Childhood Sexual Abuse and Lifetime Aggression. J Child Sex Abus, 28(6), 690-707. https://doi.org/10.1080/10538712.2019.1607963

Van der Feltz-Cornelis CM, Allen SF, & Van Eck van der Sluijs JF. (2020). Childhood sexual abuse predicts treatment outcome in conversion disorder/functional neurological disorder. An observational longitudinal study. Brain Behav, 10(3), e01558. https://doi.org/10.1002/brb3.1558

Wolf M, Kusmaul N & Mucha B.(2022). It gets better: childhood sexual abuse and trauma symptoms in female older adults. J Women Aging, 34(6), 800-809. https://doi.org/10.1080/08952841.2021.1995305

Let’s talk about sex
Siren Eriksen, sykepleier, professor, Lovisenberg diakonale høgskole

Artikler:

Eriksen, S. (2021) Seksualitet hos personer med demens kan være til glede og besvær, Sykepleien, 109, (e-83287). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.83287

Hegge, B., & Josefsson, K. A. (2023). Ansattes erfaring med uttrykt seksualitet i bofellesskap for personer med utviklingshemming – et komplekst tema. Tidsskrift for omsorgsforskning, 9(1), 1-14. https://doi.org/10.18261/tfo.9.1.7

Hov, R., Steinseth, E.B. & Myhrene, A.K. (2022). Trenger vi å snakke om det? Kommunikasjon med pasienter i palliativ fase om seksuell helse. Nordisk sygeplejeforskning, 12(2). https://doi.org/10.18261/nsf.12.2.5

Sunde, A., Sivertsen, Ø.S., Skjellegrind, H.K., Svendsen, K-O.B., Berge, S.D. & Alsnes, I.V. (2024). Seksuell helse hos eldre. Tidsskrift for den norske legeforening, 144. https://doi.org/10.4045/tidsskr.23.0809

Træen, B. & Villar, F. (2020). Sexual well-being is part of aging well. European Journal of Ageing, 17, 135–138. https://doi.org/10.1007/s10433-020-00551-0

Wilson, K., Arnesen, A. E.,Krohne, K. og Eriksen,S. (2022). Hvem bestemmer over seksualiteten til personer med demens på sykehjem? Kritisk juss 48(3)https://doi.org/10.18261/kj.48.3.3

Bøker og rapporter:

Bromseth, J. & Siverskog, A. (2023). «Han gick in i garderoben igen” Äldre LGBTI-personers möte med vård och omsorg i Norden.
(TemaNord 2023:547). Nordiska ministerrådet.
http://dx.doi.org/10.6027/temanord2023-547

Eriksen, S. (2020). Seksualitet og demens: Et veiledningshefte for helse- og omsorgspersonell. Forlaget aldring og helsehttps://butikk.aldringoghelse.no/file/sync-files/seksualitetogdemens_digitalutgave.pdf

Kjersti Wogn-Henriksen, (2020). Seksualitet og demens. I. Rokstad, A.M.M. og Smebye, K.L. (red.), Personer med demens. Møte og samhandling, 2. utgave, Cappelen Damm Akademisk, s. 220–233.

Nettsider:

Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Foreningen FRI og Sex og Politikk (u.å). Eldre & seksuell helse. Hentet 12. august 2024 fra https://www.eldreogseksuellhelse.no/

Helse- og omsorgsdepartementet. (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf

Hva bidrar til sunn aldring?
Ekaterina Zotcheva, postdoktor, Aldring og helse

Artikler:

Angelsen A, Nakrem S, Zotcheva E, Strand BH & Strand LB. (2024). Health-promoting behaviors in older adulthood and intrinsic capacity 10 years later: the HUNT study. BMC Public Health, 24(1), 284. https://doi.org/10.1186/s12889-024-17840-3

Behr LC, Simm A, Kluttig A & Grosskopf Großkopf A.(2023). 60 years of healthy aging: On definitions, biomarkers, scores and challenges. Ageing Res Rev, 88:101934. https://doi.org/10.1016/j.arr.2023.101934

Mazza E, Ferro Y, Pujia R, Mare R, Maurotti S, Montalcini T & Pujia A.(2021).  Mediterranean Diet In Healthy Aging. J Nutr Health Aging, 25(9), 1076-1083. https://doi.org/10.1007/s12603-021-1675-6

Zotcheva E, Bergh S, Selbæk G, Krokstad S, Håberg AK, Strand BH & Ernstsen L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT Study. J Alzheimers Dis, 66(2), 825-833. https://doi.org/10.3233/JAD-180768

Zotcheva E, Håberg AK, Wisløff U, Salvesen Ø, Selbæk G, Stensvold D. & Ernstsen L. (2022). Effects of 5 Years Aerobic Exercise on Cognition in Older Adults: The Generation 100 Study: A Randomized Controlled Trial. Sports Med, 52(7),1689-1699. https://doi.org/10.1007/s40279-021-01608-5

Zotcheva E, Strand BH, Bowen CE, Bratsberg B, Jugessur A, Engdahl BL, Selbaek G, Kohler HP, Harris JR, Weiss J, Grøtting MW, Tom SE, Krokstad S, Stern Y, Håberg AK & Skirbekk V. (2023). Retirement age and disability status as pathways to later-life cognitive impairment: Evidence from the Norwegian HUNT Study linked with Norwegian population registers. Int J Geriatr Psychiatry, 38(7), e5967. https://doi.org/10.1002/gps.5967

Hvordan kan helsepersonell bidra til å øke helsekompetanse hos eldre?
Lene Kristiansen, vernepleier, spesialrådgiver, Aldring og helse

Artikler:

Kristiansen L. (2023). Økt kompetanse gir bedre tjenester. SOR Rapport, (2), 34-43.

Langballe EM, Skorpen S, Larsen FK, Engeland J, Kristiansen L, Kirkevold Ø, Selbæk G, Engedal K & Kristiansen KM. (2017). Får eldre med utviklingshemming god nok helseoppfølging? [Do elderly people with developmental disabilities get enough health care follow-up?]. Tidsskr Nor Legefor, 137(14-15). Norwegian. https://doi.org/10.4045/tidsskr.17.0476

Marriott SC, Grov EK & Gonzalez MT.(2024).  Learning and achieving basic mental health competence in placement studies with the support of a tool: A qualitative study of student nurses’ experiences. Int J Nurs Stud Adv, (7),100219. https://doi.org.10.1016/j.ijnsa.2024.100219

van der Plas A, Glaudemans J & Onwuteaka-Philipsen B. (2021). Advance care planning in Dutch primary care: a pre/post-implementation study. BMJ Support Palliat Care, 2(e3), e358–65. https://doi.org/10.1136/bmjspcare-2020-002762

Wang X & Zhao YC. (2023). Understanding older adults’ intention to use patient-accessible electronic health records: Based on the affordance lens. Front Public Health, (10), 1075204. https://doi.org/10.3389/fpubh.2022.1075204

Bøker og rapporter:

Revheim K. & Kristiansen L. (red.) (2021). Ledelse og kompetanseutvikling i tjenestene til personer med utviklingshemming. Temahefte. Forlaget aldring og helse, 34 s.
Bibliotekkatalogen

Hvordan bidra til mestring og deltakelse hos eldre?
Aldring og helse følger Oslo og Kinn kommune

Artikkel (fagutvikling)

Telenius E, Granbo R, Helbostad J &Langhammer B. (2019).  Slik kan beboere på sykehjem bli mer aktive. Sykepleien, 107(75017)(e-75017). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.75017

Nettsider:

Aldring og helse (u.å.). Veiviser demens. Hentet 21.august 2024. https://veiviserdemens.aldringoghelse.no/miljobehandling-aktivitet-og-deltakelse/

Strand BH (et.al). (2023). Helse hos eldre i Norge. Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet.
https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/grupper/eldre/?term=

Sosiale omgivelser – engasjerende møteplasser og gode nabolag

Linn W.N. Johansen, Customer Success Manager, Heime

Nettsider:

KS (u.å). Aldersvennlige lokalsamfunn. Hentet 21.august 2024. https://www.ks.no/fagomrader/velferd/aldersvennlige-lokalsamfunn/

Generasjon: Møhlenpris
Anna Helle-Valle, phd, psykolog i spesialisering og festivalsjef for Generasjon, Aldring og helse

Helle-Valle A. (2023). Hvorfor lider psykologer av aldersvegring? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 60, (7), 442-444. https://psykologtidsskriftet.no/etikkpanelet/2023/06/hvorfor-lider-psykologer-av-aldersvegring

Kristiansen FA, Stige B & Helle-Valle A. (2023).

Characteristics of music therapy With beneficial impacts on agitation in dementia. Voice, 23(2), 1-19. https://doi.org/10.15845/voices.v23i2.3851