Åse Michaelsen ble den 17. januar utnevnt til eldre- og folkehelseminister, med et særlig ansvar for oppfølging av omsorgstjenester og reformen Leve hele livet. Gjennom sine 12 år på Stortinget har den 57 år gamle mandalskvinnen høstet rike komitéerfaringer, men ikke fra feltet helse- og omsorg. Sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har hun likevel fått i oppgave å sette standarden for Helse-Norge. Det å skape god folkehelse skal være eldreministerens ansvar, mens helse- og omsorgsministeren etter eget utsagn skal jobbe videre med å skape pasientens helsetjeneste.
– At man beveger seg ut på upløyd mark kan jo bety at man ikke er låst. Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, og håper at jeg nettopp derfor vil våge å tenke nytt og se ting fra en litt annen vinkel, sier Åse Michaelsen.
– Eldre og helse er et vidt felt. Hvilke hjertesaker hadde du før du ble minister?
– Mye av lærdommen min på området stammer fra egne erfaringer, ikke minst det jeg opplevde i forbindelse med min mors siste år, fram til hun døde i 2016. Sittende slik på en kjøkkenbenk, nær noen man er glad i, gjør det sterkt inntrykk å høre om den ensomhet, tomhet og tristhet mange eldre kan oppleve.
Ernæring, sosialt samvær og aktivitet – alt henger sammen
– Etter å ha vært minister i noen uker, hva tenker du om dette nå?
– Flere og flere nordmenn blir eldre, men eldrebefolkningen er en svært sammensatt gruppe. En del sliter med sykdom og skrøpelighet, mange føler også at de har mye ugjort. Vi må se hele feltet, det er viktig å få fram ubrukte ressurser. Kommunenes Sentralforbund (KS) er viktig for å lykkes på dette området, det er jo i kommunene det skjer. Liv skal leves – helt til slutt. For å få til det må vi styrke områder som genererer fellesskap og frivillighet.
– Hva er ditt hovedfokus når du skal følge opp reformen Leve hele livet?
– Det er å ha et helhetlig perspektiv; Ernæring, sosialt samvær og aktivitet – alt henger sammen. Sammenheng og samordning er viktig, både i hjemmetjenestene og generelt. Folk skal ikke føle seg til overs i samfunnet. Du er en del av livet, selv om du på grunn av alder eller uførhet ikke er en del av arbeidslivet. Regjeringen vil fortsatt satse stort på dette, men viktig for meg å få fram er at dette ofte dreier seg om de små tingene, noe vi alle kan ta ansvar for. At noen ser meg, hilser vennlig og ønsker meg godt nytt år!
– Depresjon er en vanlig, men underdiagnostisert lidelse. Undersøkelser viser at eldre mennesker ikke prioriteres av de distriktspsykiatriske sentrene. Hvor vil du satse?
– Jeg vil komme tilbake til dette med ensomhet. Deri ligger det en nøkkel, også i forhold til befolkningens mentale helse. Med reformen Leve hele livet vil vi forhindre at folk fjerner seg fra den kontakten ethvert menneske trenger. Tiltak som kan bidra til å redusere ensomhet må bakes inn i alt.
Foto: Martin Lundsvoll
– Demens er en voksende utfordring, nasjonalt som globalt. Mye har skjedd gjennom Demensplan 2020 og dens forgjenger. Hva vil du prioritere på dette området?
– Pårørendes innsats er viktig å få fram, mange sliter tungt. Kanskje kommer de fra jobb, hjem til en partner med demens. Gjennom den pårørendestrategien vi varsler i regjeringsplattformen, vil vi komme nærmere inn på tiltak som kan lette deres situasjon.
Åse Michaelsen er også opptatt av at vi alle kan få bo hjemme lengst mulig:
– Når vi skal kna videre på Leve hele livet blir det viktig å erstatte ord med handling. Regjeringen vil blant annet prøve ut ulike boformer på tvers av generasjoner. På dette området har vi mye å lære av våre nye landsmenn, som er vesentlig flinkere enn oss til dette. Boligene våre bevarer vår identitet, bildene på veggen minner oss om hvem vi er og hvilket liv vi har hatt. Det ligger mye folkehelse i et blomsterbed. Jeg så selv hvor glad mamma var når hun kunne skrive i almanakken sin: Stæren har kommet! Jo mere jeg kommer inn i dette feltet, jo mere ser jeg – her er det masse å ta fatt i!
———-
1) Omtalt i D&A 4-17
