Sanjana Arora var første foredragsholder. Hun er seniorforsker ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har forsket på migrasjon, aldring og tilgang til helsetjenester. Arora er selv innvandrer og kom til Norge for 12 år siden.
Foredraget er basert på forskningsartikler og prosjekter om migrasjon, aldring, helse og omsorgstjenester, både fra hennes doktorgradsarbeid og forskningsarbeid hun har gjort sammen med andre forskere. Studien tok utgangspunkt i én deltakergruppe, men flere av erfaringene ligner finn fra annen forskning.
– Når vi snakker om omsorg i fremtiden, snakker vi hva som føles trygt, riktig og meningsfullt, forteller hun.
Arora opplyser om at det vil bli flere innvandrere i Norge, også eldre. I dag har omtrent seks prosent av de over 67 år migrasjonsbakgrunn, men i 2050 vil det være 22 prosent.
– Det betyr at nesten 1 av 4 eldre vil ha migrasjonsbakgrunn om 24 år, forklarer hun.
Ulike migrasjonserfaringer
De med migrasjonsbakgrunn har ulike livsløp, ulike utdanninger og arbeidserfaringer, ulike levekår og helseforløp – og ulike forventninger til alderdom.
– Hvordan de har det henger sammen med flere faktorer. For eksempel hvordan de kom til Norge, hvilket land de kom fra og hva som var årsaken. Fysisk krevende arbeid har også en innvirkning, og det samme har hvilken tilgang de har hatt på helsetjenester.
For noen kan livet ha vært tøft med hardt arbeid, lavere inntekt og vanskelige arbeidsforhold.
– Mange eldre møter også på store utfordringer når de blir syke. Det kan handle om flere ting, for eksempel språkproblemer, lite informasjon eller utfordringer i møte med tjenestene, sier Arora.
Dette kan hindre dem i å få det helsetilbudet de har behov og krav på, og for noen kan dette gi økt risiko for helseproblemer og redusere deres livskvalitet.
– Når man blir eldre, øker behovet for støtte. Det gjelder ikke bare de med migrasjonsbakgrunn, men for de kan det føre med seg noen ekstra utfordringer. Det kan være språk, nettverk eller følelsen av å ikke høre til eller være ensom.
Familien er sentral
Familien kan være en viktig sosial støtte, særlig for personer som har mistet deler av nettverket sitt etter migrasjon. Nå har de behov for omsorg.
Noen begynner å hjelpe sine foreldre ved 60-årsalderen, viser forskningen til Arora.
Flere av deltakerne beskrev en frykt for ensomhet dersom de måtte flytte på sykehjem.
I forskningen kom det fram at flere var bekymret for å miste nærhet og sosial støtte dersom omsorgen ble overlatt til profesjonelle tjenester. For mange handler omsorg også om nærhet og relasjoner.
Blant noen deltakere med krevende oppvekst var følelsen av ansvar for foreldrene sterk. Det å ikke stille opp føltes som at de svikte foreldrene sine eller å ødelegge alderdommen deres.
– Dette gjelder ikke alle, men det var en gjentagende erfaring i vår forskning. Dette kunne være ekstra krevende for personer som var nye i Norge og hadde begrenset tilgang til språk og informasjon.
Helse ved økende alder
– God helse handler om mer enn å være kjempesprek og fysisk sterk, det handler om å kunne delta og være med, å mestre det som gir deg glede, sier helsesjefen i Sarpsborg, Karianne Jenseg Bergman.
Hun var andre foreleser under temakvelden og snakket om helse ved økende alder.
Det som gir glede kan være å samles med familie eller venner, reise eller bruke tid på ulike hobbyer.
Så spør hun: hva kan vi gjøre selv?
Hjernen trenger også trening, det kan også være med på å forebygge demens, forklarer hun.
– Vi trenger å trene hjernen. Vi trenger å trene kroppen. Vi trenger å være sammen med andre, foreslår hun.
Les hvordan du kan utfordre hjernen med hjernetrim her
Informasjon og webinar
Aldring og helse har også akkurat kommet i gang med et prosjekt hvor vi skal lage informasjons- og veiledningsmateriell om eldre innvandrere med demens.
Vi arrangerer også et webinar hvor søkelyset settes på hvordan helsetjenesten kan nå ut med informasjon og støtte til pårørende til personer med demens som har minoritetsetnisk bakgrunn.
