Toalettvansker blant eldre med og uten demens som mottar hjemmetjenester - Aldring og helse

Toalettvansker blant eldre med og uten demens som mottar hjemmetjenester

Toalettvansker er et viktig tema da disse kan ha store konsekvenser for den enkelte og dennes nærmeste både personlig og økonomisk. Artikkelforfatterne nevner konsekvenser som sosial isolasjon, depresjon, hudinfeksjoner, trykksår, redusert opplevd livskvalitet og kanskje å bli sykehjemsbeboer.

En oppfølgingsstudie hvor eldre (≥ 70 år) som mottok hjemmetjenester ble fulgt med tre undersøkelser over 36 måneder, viser at forekomst av toalettvansker var høyere blant deltakere som hadde demens sammenliknet med dem uten demens ved alle tre undersøkelsestidspunkt. De som ble sykehjemsbeboere etter studiestart hadde økt sannsynligheten for toalettvansker ved siste undersøkelsestidspunkt. Studien ble gjennomført av Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom. Sykehuset Innlandet.

Introduksjon

Det forventes at andelen eldre vil øke i tiden som kommer. I Norge kan så mye som 20 prosent av befolkningen være 70 år eller eldre innen 2060 (1). Med økende alder kan også sykelighet øke, og evnen til å gjennomføre dagligdagse aktiviteter kan reduseres (2). Toalettbesøk er et viktig eksempel på daglig aktivitet som kan bli vanskelig å gjennomføre (3).

Toalettvansker er et ord som ofte brukes for å beskrive et bredt spekter av utfordringer knyttet til bruk av toalettet. Toalettvansker handler således ikke kun om grad av inkontinens for urin og/eller avføring, men også om praktiske utfordringer som ulike grader av vansker med å komme seg til toalettet og/eller behov for assistanse ved toalettbesøk. Vår definisjon av toalettvansker favner både endret fysisk funksjon og demensrelaterte vansker, som for eksempel å finne fram til toalettet (4).

Toalettvansker er et viktig tema da disse kan ha store konsekvenser for den enkelte og dennes nærmeste – både personlig og økonomisk. Det kan nevnes blant annet konsekvenser som sosial isolasjon, depresjon, hudinfeksjoner, trykksår, redusert opplevd livskvalitet og kanskje å bli sykehjemsbeboer (5, 6). Toalettvansker kan dessuten føre til at assistanse fra helsepersonell blir nødvendig, og dermed øke behovet for slikt personell (5). Kort sagt kan toalettvansker sies å ha en negativ sosioøkonomisk påvirkning på samfunnet (6).

Det er ønskelig at eldre skal få bo hjemme, også dersom økende hjelpebehov oppstår. I Norge er det å bistå med hjemmetjenester slik at dette kan la seg gjøre et sentralt politisk mål (7). Innsatsen som nedlegges og ressursene som benyttes for å nå dette målet er store, og i 2014 gikk 50 milliarder NOK til hjemmetjenester (8).

God kunnskap om sykelighet, daglig funksjon og hjelpebehov i befolkningen er essensielt for å ta forsvarlige helsepolitiske og organisatoriske beslutninger. Kunnskap om mottakere av hjemmetjenester er viktig for å kunne optimalisere ivaretakelsen av de som trenger slike tjenester. Tidligere norske studier har sett på forekomsten av demens og nevropsykiatriske symptomer, bruk av psykoaktive medikamenter, risiko for å bli sykehjemsbeboer og dødelighet blant mottakere av hjemmetjenester (9, 10). Studier som fokuserer på toalettvansker blant de som mottar hjemmetjenester har derimot manglet. Mer kunnskap om toalettvansker vil være av betydning for enkeltindividet og for vårt samfunn generelt.

Målsetting

I denne studien ønsket vi å undersøke forekomsten av toalettvansker blant eldre (≥ 70 år) med eller uten demens som mottok hjemmetjenester fra kommunen. Videre ønsket vi å undersøke hvorvidt det å ha demens ved første undersøkelsestidspunkt økte sannsynligheten for toalettvansker ved siste undersøkelsestidspunkt om man tok hensyn til relevante sosiodemografiske og helsemessige forhold.

Metode

Data ble samlet inn fra 19 norske kommuner. I alt deltok 1001 eldre som ved inklusjon i studien mottok hjemmetjenester. Studiedeltakere ble rekruttert fra august 2008 til desember 2010. Det ble for alle deltakere planlagt tre undersøkelser og det var 18 måneder mellom hver undersøkelse. Deltakerne ble fulgt opp med videre undersøkelser også om de ble sykehjemsbeboere. Både deltakerne selv og deres pårørende ble intervjuet. Grunnet manglende informasjon om toalettvansker hos fem deltakere, ble disse ekskludert fra studien.

Skjermbilde 2019-12-09 kl. 11.01.23.png

Forstørr tabellen ved å trykke på bildet

Toalettvansker ble i denne studien undersøkt ved hjelp av to spørsmål; ett spørsmål fra Lawton og Brody’s fysiske selvoppholdelsesskala (PSMS) og ett spørsmål fra register for Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS).
I PSMS inneholder spørsmålet om toalettvansker fem svaralternativer som strekker seg fra «Klarer seg selv på toalettet» (1) til «Ingen kontroll over blære eller tarm» (5). Av hensyn til våre analyser ble det i første omgang gjort en sammenslåing av svaralternativ 3 og 4, og i neste omgang svaralternativ 2-5. For illustrasjon, se Tabell 1.

IPLOS inneholder også fem svaralternativer, disse strekker seg fra: «Utgjør ingen problem/utfordring å gå på toalettet» (1) til «Fullt bistands-/assistansebehov ved toalettbesøk» (5). Av hensyn til våre analyser ble det i første omgang gjort en sammenslåing av svaralternativ 1 og 2 samt 4 og 5, og i neste omgang svaralternativ 1 og 2 samt 3-5. For illustrasjon se Tabell 1.
Det ble også samlet informasjon om fysisk sykelighet, antall foreskrevne legemidler, kognitiv funksjon og type hjemmetjenester mottatt. Demens ble diagnostisert basert på all relevant innsamlet data.
Data ble analysert med SPSS versjon 24. Vi brukte kji-kvadrat-test på kategoriske data og t-tester på kontinuerlige data. P-verdier < 0.05 ble vurdert som statistisk signifikante. Det ble utført en logistisk regresjonsanalyse til å undersøke om demens er assosiert med toalettvansker.

Skjermbilde 2019-12-09 kl. 11.00.53.png

Figuren forstørres ved å trykke på bildet

Resultater

Beskrivelse av deltakerne
De 996 deltakerne som ble inkludert hadde en gjennomsnittsalder på 84 år og 68 prosent var kvinner (Tabell 2). Ved inklusjon hadde 41 prosent av deltakerne demens. Andelen eldre som var kommet på sykehjem ved andre og tredje undersøkelsestidspunkt utgjorde 14 prosent og 25 prosent av deltakerne på disse tidspunktene. I alt døde 324 deltakere i løpet av oppfølgingsperioden på 36 måneder (Figur 1). Blant deltakerne som deltok på alle tre undersøkelser var det en overvekt av kvinner, og gjennomsnittsalderen var lavere sammenliknet med de deltakerne som forlot studien i løpet av oppfølgingstiden.

Skjermbilde 2019-12-09 kl. 11.01.59.png

Bildet forstørres ved å klikke på det

Toalettvansker ved tre tidspunkt
Forekomst av toalettvansker blant deltakerne ved de tre undersøkelsestidspunktene (T1-3) er vist i Tabell 3. Gjennom hele studien, uavhengig av om vi brukte IPLOS eller PSMS til å undersøke toalettvansker, var det flere deltakere uten enn med toalettvansker. Over tid økte andelen av deltakere med toalettvansker på bekostning av andelen uten toalettvansker. Ved alle undersøkelsestidspunkt var forekomst av toalettvansker høyere blant deltakere med demens sammenliknet med deltakere uten demens.

Faktorer assosiert med toalettvansker
Vi fant, uavhengig av om vi brukte IPLOS eller PSMS, at demens ved inklusjon i studien og å bli sykehjemsbeboer i løpet av oppfølgingsperioden var forbundet med toalettvansker ved siste undersøkelsestidspunkt (se Tabell 4). Det å ha demens ved inklusjon mer enn doblet oddsen for å ha toalettvansker ved siste undersøkelsestidspunkt, mens å bli sykehjemsbeboer på sin side mer enn tidoblet oddsen for å få toalettvansker.

Skjermbilde 2019-12-09 kl. 11.02.15.png

Diskusjon

I denne studien undersøkte vi forekomsten av toalettvansker over tid blant eldre ≥ 70 år som ved inklusjon i studien mottok hjemmetjenester. I løpet av oppfølgingsperioden fant vi en økning i toalettvansker blant deltakerne. Ved alle undersøkelsestidspunktene var det høyere forekomst av toalettvansker blant deltakere med demens sammenliknet med dem uten demens. Vi fant at det å ha demens og toalettvansker ved inklusjon i studien samt å bli sykehjemsbeboer i løpet av oppfølgingsperioden, økte sannsynligheten for å ha toalettvansker ved siste undersøkelsestidspunkt.

Ved inklusjon i studien hadde omtrent 10 prosent av deltakerne toalettvansker, dette økte til cirka 25 prosent blant gjenværende deltakere ved slutten av oppfølgingsperioden. To ulike måleverktøy (PSMS og IPLOS) ble benyttet, og for alle praktiske formål kan man si at disse ga like resultater. Videre bør det bemerkes at funnet av økende forekomst av toalettvansker stemmer overens med resultater fra studier som har fokusert kun på inkontinens (3, 11, 12).

Vi fant videre, uavhengig av om vi brukte PSMS eller IPLOS, at deltakere med demens ved inklusjon i studien hadde større sannsynlighet for å ha toalettvansker ved siste undersøkelse. Disse funnene besto også etter at vi hadde tatt hensyn til sosiodemografiske ulikheter, ulik fysisk helsetilstand ved inklusjon og å bli sykehjemsbeboer i løpet av oppfølgingstiden.

Tidligere studier har funnet sammenheng mellom demens, skrøpelighet og redusert evne til å utføre daglige aktiviteter (13). Gjennomføring av toalettbesøk avhenger av samspillet mellom kognitiv, autonom og sensomotorisk funksjon. Demens kan føre til svekkelse av flere deler av dette samspillet og dermed inkontinens og andre toalettvansker (4). Tidligere forskning har vist at økende grad av demens er assosiert med reduksjon i mobilitet, svekket evne til å gjenkjenne eller forflytte seg til toalettet, problemer med avkledning og med å gjenkjenne og respondere på følelsen av en full blære eller sammentrekninger i endetarmen (14, 15). Slike tidligere funn støtter opp om våre funn av høyere forekomst av toalettvansker blant studiedeltakere med demens. Vårt studiemateriale inneholder dessverre ikke informasjon om hvorvidt rapporterte toalettvansker var knyttet til inkontinens eller til andre aspekter ved toalettbesøk. Slik informasjon hadde etter vår mening styrket studien og gjort den lettere sammenliknbar med tidligere studier på aktuelle felt.

Vi fant at toalettvansker var hyppigere blant dem som i løpet av oppfølgingsperioden ble sykehjemsbeboere sammenliknet med dem som forble hjemmeboende gjennom hele denne perioden. I våre justerte analyser fant vi ti ganger så høy sannsynlighet for toalettvansker blant dem som ble sykehjemsbeboere. Vi fikk de samme resultatene uavhengig av om vi brukte PSMS eller IPLOS. Det er en sammenheng mellom toalettvansker og å bli sykehjemsbeboer, men i vår studie kan vi ikke si om toalettvansker oppsto før og bidro til at deltakere ble sykehjemsbeboere, eller om toalettvansker oppsto etter at deltakerne ble sykehjemsbeboere.

Skjermbilde 2019-12-09 kl. 11.02.29.png

Studier har rapportert at toalettvansker kan oppstå kun få måneder, men også flere år etter den eldre har blitt sykehjemsbeboer (16, 17). Andre studier har funnet at inkontinens er en risikofaktor for å bli sykehjemsbeboer (18, 19). Samtidig må det bemerkes at en del tidligere studier vedrørende toalettvansker og det å bli sykehjemsbeboer har blitt kritisert for metodiske svakheter (20). Nylig har det dessuten blitt rapportert at urininkontinens er en selvstendig risikofaktor for å bli sykehjemsbeboer, mens analinkontinens ikke er det (21). Ved bruk av samme studiemateriale som vi har benyttet i vår studie, ble det i en tidligere studie funnet at reduksjon i ADL var en risikofaktor for å bli sykehjemsbeboer (9). Toalettvansker ble i denne studien ikke undersøkt som en selvstendig faktor, men var en del av ADL-vurderingen. Vi kan ikke med sikkerhet si om toalettvansker bidrar til at flere blir sykehjemsbeboere, men basert både på egne resultater samt tidligere forskning mener vi at det er grunnlag for å anta at toalettvansker kan øke sannsynligheten for å bli sykehjemsbeboer uavhengig av alder, kjønn og demensstatus.

Medlemmer av studiegruppen
Vi ønsker å takke de erfarne klinikerne Geir Selbæk og Sverre Bergh for deres arbeid med å diagnostisere demens ved hjelp av innsamlet datamateriale.

Interessekonflikter
Alle forfattere erklærer fravær av interessekonflikter.

Forfatternes bidrag
FG analyserte mesteparten av datamaterialet og forfattet hoveddelen av manuskriptet. A-SH hadde forskningsideen, var ansvarlig for å kvalitetssikre studien, deltok i analysering samt forfattet deler av manuskriptet. Alle forfattere deltok i tolkning av resultater samt redigering og godkjenning av det endelige manuskriptet.

Etisk godkjenning
Prosjektet ble godkjent av Helse- og omsorgsdirektoratet (08/2984), Norsk senter for forskningsdata (NSD) ((07–2008SI) og Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) i sør-øst (S08111b).

Konklusjon

Denne studien av hjemmeboende eldre viste at forekomsten av toalettvansker i den samlede deltakergruppen økte i oppfølgingsperioden. Deltakere med demens ved inklusjon i studien samt deltakere som ble sykehjemsbeboere i løpet av oppfølgingsperioden hadde høyere sannsynlighet for å oppleve toalettvansker sammenliknet med de resterende deltakerne.

De sosioøkonomiske konsekvensene toalettvansker kan medføre både for enkeltindividet og samfunnet er kjent. Vårt håp er at økende kunnskap om utbredelsen av toalettvansker vil bidra til bevisstgjøring rundt og forebygging av slike vansker, ikke minst blant eldre med demens og eldre sykehjemsbeboere.

Artikkelen til utskrift/nedlasting: Toalettvansker blant eldre med og uten demens som mottar hjemmetjenester

Referanser

  1. Syse A, Pham D, Keilman N. Befolkningsframskrivinger 2016–2100: Dødelighet og levealder. . Statistisk sentralbyrå Retrieved from https://wwwssbno/. 2016;Økonomiske analyser 3/2016. .
  2. Marengoni A, Angleman S, Melis R, Mangialasche F, Karp A, Garmen A, et al. Aging with multimorbidity: a systematic review of the literature. Ageing Res Rev. 2011;10(4):430-9.
  3. Buckley BS, Lapitan MC, Epidemiology Committee of the Fourth International Consultation on Incontinence P. Prevalence of urinary incontinence in men, women, and children–current evidence: findings of the Fourth International Consultation on Incontinence. Urology. 2010;76(2):265-70.
  4. Yap P, Tan D. Urinary incontinence in dementia – a practical approach. Aust Fam Physician. 2006;35(4):237-41.
  5. Finne-Soveri H, Sorbye LW, Jonsson PV, Carpenter GI, Bernabei R. Increased work-load associated with faecal incontinence among home care patients in 11 European countries. Eur J Public Health. 2008;18(3):323-8.
  6. Farage MA, Miller KW, Berardesca E, Maibach HI. Psychosocial and societal burden of incontinence in the aged population: a review. Arch Gynecol Obstet. 2008;277(4):285-90.
  7. Otnes B. Utviklingen i pleie- og omsorgstjenestene 1994-2013: Statistisk sentralbyrå, SSB 2015 [
  8. Abrahamsen Dea. Hjemmetjenestens målgrupper og organisering Statistisk sentralbyrå, SSB 2016 [
  9. Wergeland JN, Selbaek G, Bergh S, Soederhamn U, Kirkevold O. Predictors for Nursing Home Admission and Death among Community-Dwelling People 70 Years and Older Who Receive Domiciliary Care. Dement Geriatr Cogn Dis Extra. 2015;5(3):320-9.
  10. Wergeland JN, Selbaek G, Hogset LD, Soderhamn U, Kirkevold O. Dementia, neuropsychiatric symptoms, and the use of psychotropic drugs among older people who receive domiciliary care: a cross-sectional study. Int Psychogeriatr. 2014;26(3):383-91.
  11. Ebbesen MH, Hunskaar S, Rortveit G, Hannestad YS. Prevalence, incidence and remission of urinary incontinence in women: longitudinal data from the Norwegian HUNT study (EPINCONT). BMC Urol. 2013;13:27.
  12. Markland AD, Goode PS, Redden DT, Borrud LG, Burgio KL. Prevalence of urinary incontinence in men: results from the national health and nutrition examination survey. J Urol. 2010;184(3):1022-7.
  13. Helvik AS, Engedal K, Benth JS, Selbaek G. A 52 month follow-up of functional decline in nursing home residents – degree of dementia contributes. BMC Geriatr. 2014;14:45.
  14. Jirovec MM, Wells TJ. Urinary incontinence in nursing home residents with dementia: the mobility-cognition paradigm. Appl Nurs Res. 1990;3(3):112-7.
  15. Potter J, Wagg A. Management of bowel problems in older people: an update. Clin Med (Lond). 2005;5(3):289-95.
  16. Bliss DZ, Gurvich OV, Eberly LE, Harms S. Time to and predictors of dual incontinence in older nursing home admissions. Neurourol Urodyn. 2017.
  17. Saga S, Vinsnes AG, Morkved S, Norton C, Seim A. Prevalence and correlates of fecal incontinence among nursing home residents: a population-based cross-sectional study. BMC Geriatr. 2013;13:87.
  18. Thomas P, Ingrand P, Lalloue F, Hazif-Thomas C, Billon R, Vieban F, et al. Reasons of informal caregivers for institutionalizing dementia patients previously living at home: the Pixel study. Int J Geriatr Psychiatry. 2004;19(2):127-35.
  19. Thom DH, Haan MN, Van Den Eeden SK. Medically recognized urinary incontinence and risks of hospitalization, nursing home admission and mortality. Age Ageing. 1997;26(5):367-74.
  20. Luppa M, Luck T, Weyerer S, Konig HH, Brahler E, Riedel-Heller SG. Prediction of institutionalization in the elderly. A systematic review. Age Ageing. 2010;39(1):31-8.
  21. Schluter PJ, Ward C, Arnold EP, Scrase R, Jamieson HA. Urinary incontinence, but not fecal incontinence, is a risk factor for admission to aged residential care of older persons in New Zealand. Neurourol Urodyn. 2017;36(6):1588-95.

Hybel i særklasse

Malene Bringeland (19) og Eirik Josephsen (20) bor bedre enn de fleste studenter. Braarudtoppen og Aasentunet omsorgsboliger med hele elleve stuer…

Treffsikker frivillighet

Med egen skytebane og en hær av frivillige tar Hægelandsheimen omsorgssenter sikte på en innertier i personrettet omsorg.