Opplysningsrett innebærer at helsepersonell kan videreformidle informasjon om pasienten. Det er altså opp til deg å avgjøre om du utleverer opplysningene eller ikke, basert på faglige og etiske hensyn. Under kan du lese om noen av situasjonene der helsepersonell har opplysningsrett, men det finnes også flere andre.
Reglene om opplysningsrett finner du i helsepersonelloven kapittel 5 (lovdata.no).
Samtykke fra pasienten
Pasienten kan samtykke til at du gir opplysninger videre. Samtykker pasienten til at ektefellen eller barna får informasjon om diagnose eller helsetilstanden, kan du gi denne informasjonen videre så langt samtykket rekker.
Pasienten må få informasjon om hvem opplysningene gis til, hvilke opplysninger som skal gis og konsekvensene av at opplysningene gis videre. Det er ditt ansvar som helsepersonell å gi tilstrekkelig informasjon slik at pasienten forstår hva samtykket innebærer. Du må dokumentere i pasientens journal hva pasienten har samtykket til.
Hvis pasienten ikke har beslutningskompetanse, kan pasientens nærmeste pårørende samtykke til å gi opplysninger videre på pasientens vegne.
Du kan lese mer om samtykke i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer» som du finner på helsedirektoratet.no.
Opplysninger til helsepersonell og annet samarbeidende personell
Opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelige for helsepersonell og annet samarbeidende personell når opplysningene er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til pasienten. Det er et krav at personellet har tjenstlig behov for opplysningene. Personellet må ha et konkret behov for opplysningene om pasienten for å utføre arbeidsoppgavene sine.
Opplysningsretten gjelder både til helsepersonell og annet samarbeidende personell, for eksempel sosionomer på et sykehus, når dette er nødvendig for å gi helsehjelp til pasienten.
Pasienten kan motsette seg at opplysninger deles, og opplysninger skal ikke deles dersom det er grunn til å tro at pasienten ville sagt nei. Det gjelder likevel ikke hvis tungtveiende grunner taler for at opplysninger må deles, for eksempel hvis det er fare for liv eller alvorlig helseskade.
Du kan lese mer om opplysningsretten til helsepersonell og annet samarbeidende personell i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer», som du finner på helsedirektoratet.no.
For at et samtykke skal frita helsepersonellet fra taushetsplikten må pasienten være informert, det vil si at pasienten må være klar over hva han eller hun samtykker til
Opplysninger som allerede er kjent
Helsepersonell kan dele opplysninger om pasienten som allerede er kjent.
Hvis pasienten for eksempel ikke samtykker til å dele informasjon med pårørende, kan helsepersonell spørre de pårørende hva de er kjent med fra før. Kjenner de for eksempel til pasientens diagnose, kan helsepersonell gi generell informasjon om diagnosen (årsaker, behandling, prognose mv.).
Opplysninger om mishandling av dyr
Helsepersonell kan gi opplysninger videre til Mattilsynet eller politiet når det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig svikt.
Det kreves ikke at helsepersonellet har sikker kunnskap, men de må ha en berettiget mistanke.
Tungtveiende private og offentlige interesser
Helsepersonell har opplysningsrett når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, jf. helsepersonelloven § 23 d. (lovdata.no) . Dette er en slags «sekkebestemmelse» som gir helsepersonell adgang til å gi opplysninger videre i nødrettslignende tilfeller.
Loven sier ikke noe konkret om hvilke situasjoner du har opplysningsrett. Du må selv gjøre en konkret vurdering. Men dette er et strengt unntak som kun kan brukes i alvorlige situasjoner. Hensynet til liv, helse og samfunnssikkerhet må veie vesentlig tyngre enn hensynene bak taushetsplikten.
Bestemmelsen åpner for at du kan gi opplysninger videre til nødetater, men også til andre, som pårørende, helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skole og barnehage.
Forskjellen mellom § 23 d. og opplysningsplikten til nødetater
Hvor går grensen mellom opplysningsrett og opplysningsplikt?
Opplysningsretten etter § 23 d. sammenfaller til en viss grad med opplysningsplikten du har til politi og brannvesen etter helsepersonelloven § 31 (lovdata.no). Helsepersonell har etter § 31 en plikt til å varsle politi og brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Opplysningsretten etter § 23 d. er ikke begrenset til nødetater, men åpner for at opplysninger også kan gis til andre.
I tillegg vil opplysningsretten etter § 23 d. inntre før opplysningsplikten i § 31. Det betyr at situasjoner der du har en anelse, men ikke er sikker, på at pasienten har utført eller i ferd med å utføre en ulovlig handling og vurderer at handlingen er til fare for personer eller omgivelsene, kan du ha opplysningsrett – men ikke nødvendigvis en opplysningsplikt.
Vil du lese mer om unntaket i § 23 d.?
Du kan lese mer om § 23 d. i kommentarene til bestemmelsen i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer» som du finner på helsedirektoratet.no.
Vil du lese mer om opplysningsretten?
Du kan lese mer om opplysningsretten etter helsepersonelloven her: