Generell informasjon og veiledning
Pårørende skal få generell informasjon og veiledning når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten. Det kan for eksempel være informasjon om
- hvordan de kan kontakte helse- og omsorgstjenesten
- rettigheter, saksbehandling og lovgivning
- tilbud og tjenester til pårørende
- bruker- og pårørendeorganisasjoner
Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom og personlige forhold, og kan ikke dele informasjon uten å få samtykke. Men helsepersonell kan alltid gi pårørende generell informasjon.
Helsepersonell kan også alltid lytte til deg som pårørende og gi informasjon som du allerede er kjent med. Hvis du kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, gi deg generell informasjon om årsaker til tilstanden, symptomer, behandling og prognose.
Rettigheter for nærmeste pårørende
Du som er pasientens nærmeste pårørende har særlige rettigheter etter loven. Du kan blant annet ha rett til informasjon, medvirkning, journalinnsyn og klage. Rettighetene gjelder først og fremst hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og ikke kan ivareta egne interesser.
Hvem er nærmeste pårørende?
Pasienten eller brukeren velger selv nærmeste pårørende. Hovedregelen er å ha én, men pasienten eller brukeren kan ha flere hvis det er hensiktsmessig. De fleste velger ektefelle, partner eller barn, mens det for andre er mer naturlig å velge en venn. Du velger selv om du vil ta på deg rollen som nærmeste pårørende.
Ikke alle har nære pårørende. Da bør helsepersonellet snakke med pasienten eller brukeren om han eller hun har en å spørre, f.eks. en slektning, venn eller nabo. Hvis pasienten eller brukeren ikke ønsker å ha noen som nærmeste pårørende, skal helsepersonell respektere dette.
Hvis pasienten eller brukeren ikke tidligere har bestemt nærmeste pårørende og er ute av stand til å velge, må helsepersonell bestemme på hans eller hennes vegne. Det skal være den som har mest varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, med utgangspunkt i denne rekkefølgen:
- ektefelle, partner eller samboer
- barn over 18 år
- foreldre eller andre med foreldreansvar
- søsken over 18 år
- besteforeldre
- andre familiemedlemmer som står personen nær
- verge eller framtidsfullmektig
Rett til informasjon, medvirkning og journalinnsyn
Nærmeste pårørende kan ha rett til informasjon om pasienten, til å medvirke sammen med pasienten og til innsyn i pasientens journal.
Rett til informasjon
Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelpen pasienten får, hvis pasienten samtykker til det. Du har også rett på informasjon hvis det ikke er mulig å få pasientens samtykke, for eksempel fordi pasienten er bevisstløs.
Nærmeste pårørende har også rett på informasjon hvis pasienten ikke kan ivareta interessene sine på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning.
Retten til informasjon følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 (lovdata.no).
Rett til medvirkning
Som nærmeste pårørende har du rett til å medvirke sammen med pasienten hvis pasienten ikke er samtykkekompetent. Du har da rett til å medvirke ved utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til pasienten. Retten til medvirkning forutsetter at du ivaretar pasientens interesser.
Retten til medvirkning følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no).
Rett til journalinnsyn
Nærmeste pårørende har rett til innsyn i pasientens journal hvis pasienten samtykker til det eller hvis pasienten ikke kan samtykke, for eksempel fordi pasienten er bevisstløs. Nærmeste pårørende har også rett til å se pasientens journal hvis pasienten ikke kan ivareta egne interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning.
Som hovedregel har du som nærmeste pårørende også rett til innsyn i pasientjournalen etter at pasienten er død. Det gjelder med mindre særlige grunner taler imot det, for eksempel hvis pasienten tidligere har gitt uttrykk for at det er opplysninger pårørende ikke skal få innsyn i.
Retten til journalinnsyn følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 (lovdata.no).
Rett til å uttale deg som helsehjelpen til pasienten
Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, har du som nærmeste pårørende rett til å uttale deg om helsehjelpen til pasienten og hva du tror pasienten hadde ønsket.
Det er helsepersonellet som til syvende og sist bestemmer hvilken helsehjelp pasienten skal få, men de har plikt til å rådføre seg med deg som nærmeste pårørende.
Rett til å bli involvert ved bruk av tvang
Som nærmeste pårørende har du rettigheter hvis det blir nødvendig å bruke tvang for å gi pasienten helsehjelp. Det kan være snakk om å bruke tvang for å gi pasienten livsnødvendige legemidler som antibiotika, hjertemedisin og insulin, en nødvendig operasjon eller stell av sår, pleie og omsorg for å hindre infeksjoner.
Vi har flere regelverk som åpner for å bruke tvang, men reglene er strenge.
Tvungen somatisk helsehjelp
Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg somatisk (kroppslig) helsehjelp, har du som nærmeste pårørende rett til å
- bli involvert før vedtak om helsehjelp fattes
- medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen
- bli underrettet når det er fattet vedtak om bruk av tvang
- klage på vedtak om bruk av tvang
Du kan også lese mer om reglene for tvungen somatisk helsehjelp her.
Tvungent psykisk helsevern
Som nærmeste pårørende har du flere rettigheter ved bruk av tvang etter psykisk helsevernloven, blant annet til å
- få generell veiledning og informasjon om rettigheter
- uttale deg før vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern fattes
- be om tvungen legeundersøkelse av kommunelegen
- få informasjon om vedtak som er fattet
- klage på vedtak etter psykisk helsevernloven
Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Verge og nærmeste pårørende skal trekkes inn i vedtaksprosessen sammen med tjenestemottakeren når bruk av tvang eller makt etter kapittel 9 er aktuelt. Nærmeste pårørende og verge skal blant annet høres før vedtak fattes og har rett til å klage på vedtaket.
Les mer om rettigheter for nærmeste pårørende og verge på helsedirektoratet.no.
Tvangstiltak overfor personer med rusmiddelavhengighet
Pårørende kan melde fra til kommunen om omfattende rusmiddelmisbruk. Kommunen skal da undersøke saken og vurdere om det bør fremmes sak om tilbakehold i institusjon uten samtykke. Når saken er utredet, har pårørende rett til å få en tilbakemelding.
Hvis en person med omfattende rusmiddelmisbruk må hentes i egen bolig, med bistand fra helsepersonell eller politi, skal helse- og omsorgstjenesten sørge for at pårørende blir ivaretatt. Barn som pårørende skal følges særlig opp.
Les mer om pårørendes rett til å bli involvert på helsedirektoratet.no.
Mindreårige barn som pårørende
Pårørendestøtte – demens
E-læringen Pårørendestøtte – demens er utviklet for å gi informasjon, råd og støtte til deg som er pårørende til en person med demens. Pårørendestøtte – demens finnes også som et nedlastbart dokument, og som en bok som kan kjøpes fra forlaget til Aldring og helse.
Du kan lese mer om Pårørendestøtte – demens på aldringoghelse.no.
Vil du lese mer om pårørendes rettigheter?
Du kan lese mer om rettighetene dine som pårørende her:
- Helsenorge har en egen side om pårørendes rettigheter
- Helsedirektoratets «Pårørendeveileder» beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter
- Brosjyren «Pårørendes rettigheter – en oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak» finner du på helsedirektoratet.no