Svekket luktesans har sammenheng med risiko for demens

Det er kjent at svekkelse av luktesans kan ha sammenheng med
demens, men i tidligere longitudinelle studier, har resultatene vært uklare. Longitudinelle studier følger et utvalg mennesker over tid, for å kunne si noe mer om årsakssammenhenger. 

I en ny stor amerikansk studie har man undersøkt luktesans
hos 2906 hjemmeboende personer mellom 57 og 85 år. Man ønsket å finne ut om
svekket luktesans hadde sammenheng med risikoen for å ha demens fem år senere.
Luktesansen ble testet ved at deltakerne luktet på fem forskjellige
”luktepenner”. Hvis man greide å identifisere fire av fem lukter, ble man
definert til å ha normal luktesans. Ut fra denne definisjonen hadde 22% av
deltakerne nedsatt luktesans, noe som er likt det man har funnet i tidligere
studier blant eldre.

I analysen justerte man for andre variabler som kan påvirke risikoen for
demens, som alder, kjønn, etnisitet, utdanning, andre sykdommer og kognisjon
ved første gangs undersøkelse.

Ved oppfølging etter fem år rapporterte 4.1% at de hadde
fått en demensdiagnose av en lege. Personer som hadde nedsatt luktesans ved
første gangs undersøkelse hadde mer enn dobbelt så stor risiko for å ha en
demensdiagnose ved oppfølging, når man justerte for variablene som er nevnt
over. Jo færre lukter man greide å identifisere, desto større var sjansen for å
utvikle demens.

Dette er den første store studien som viser at nedsatt
luktesans kan øke risikoen for senere demens. En styrke ved studien er at
utvalget er representativt for eldre i USA generelt. En svakhet er at demens
ved oppfølging er basert på rapport fra primærlege. Trolig vil det gjøre at
andelen som utviklet demens er for lav. Når behandling av demens blir
tilgjengelig, bør den trolig starte før sykdommen er klinisk synlig. Det er derfor
viktig å finne pålitelige markører for risiko. 

Test av luktesans kan bli et
verdifullt hjelpemiddel i så måte, men i en populasjon som denne er presisjonen
ved å forutsi demens med denne testen fremdeles lav. I en lederartikkel i tidsskriftet Journal of the American
Geriatrics Society advares det derfor
mot ukritisk å bruke denne testen som en screening av demensrisiko i praksis.