Notiser

Forsker vil finne ut hvordan ansatte i helsevesenet på ulike nivåer kan samarbeide tettere slik at de som trenger flere helsetjenester får bedre omsorg. – Mange av de skrøpeligste innbyggerne våre har ikke en nabo eller familie som kan bistå med små og store utfordringer, sier Marte Broks. Mange av de mest sårbare faller også utenfor det digitale fellesskapet. Broks er rådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og overlege ved geriatrisk seksjon på Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Mange kreftpasienter ønsker å tilbringe siste del av livet hjemme og dø hjemme, men andelen som dør hjemme i Norge er lav, skriver forskerne i det nye forskningsprosjektet Nære relasjoners betydning for hjemmedød. Nå søker de personer med kreftsykdom som lever med en ektefelle/partner, og som ønsker å dø hjemme. Vil du vite mer og vurderer å delta i studien kan du ta kontakt med doktorgradsstipendiat Margareta Møkleby på mail e.m.mokleby@medisin.uio.no.

– For det første skal vi utvikle metoder for mer nøyaktig og tidlig diagnostisering av personer med Parkinson. Vår forskning tyder på at Parkinson ikke er én sykdom, men mange – og at det finnes undergrupper av pasienter med ulike sykdomsmekanismer, sier professor og overlege Charalampos Tzoulis ved Universitetet i Bergen (UiB) og Haukeland universitetssjukehus, som skal lede senteret. Han håper dette kan gjøre en tydelig forskjell for personer med Parkinsons sykdom.

Det er nå over 300 påmeldte deltagere til Landskonferansen i alderspsykiatri 2.-4. mai i Tromsø. Dersom du eller kollegaer ikke har fått meldt dere på og ønsker å delta, er det fortsatt plasser. Posterutstillingen er det også mulighet til å melde seg på - den endelige fristen for innsendelse av abstrakt (sammendrag) til godkjenning er satt til 5. april. Abstrakt sendes post@aldringoghelse.no Velkommen til Landskonferansen 2022!

Masterstudiet på VID vitenskapelige høgskole er nylig revidert. Den tverrfaglige masteren Helsefremmende tjenester for eldre innbefatter nå to emner som Aldring og helse har utviklet sammen med VID: Eldre med demens og psykiske lidelser og Personsentrerte tilnærminger ved demens og psykiske lidelser. Kjernen i masteren er helsefremming, innovasjon og utvikling av tjenester til eldre, samt sammenhengende tjenester. Søknadsfrist er 20. april 2022.

Tirsdag 22. mars hadde GerIT-foredraget tittelen "Medication use and Prognosis in People with Alzheimer’s Disesase and Lewy Body Dementia – hospitalization and mortality». Foredragsholder var farmasøyt Ragnhild Djønne Østerhus ved Stavanger sykehus. Opptak kommer på lenken under.

Hvordan kan vi gi tilstrekkelig omsorg av god nok kvalitet til personer med demens i fremtiden når det blir færre som kan gi både formell og uformell omsorg, særlig i distriktene? – Det fører til større forventning om at en større del av omsorgen må være uformell, altså utføres av andre enn dem som får betalt for det, sier professor Bodil Hansen Blix ved Universitetet i Tromsø. Hun var på Demensdagene 2021.

Til tross for tilbakeslag, så er vi kommet nærmere en kurerende behandling for Alzheimers sykdom. Det vil kreve en mer avansert og presis demensdiagnose, som er tilgjengelig for alle. Den prisbelønte professoren Oskar Hansson har vært sentral i å utvikle en oppsiktsvekkende metode for å kunne finne diagnosen for Alzheimers sykdom ved å analysere blodet. Han snakket om dette på Demensdagene 2021. Hansson jobber ved Lunds Universitet i Sverige.

– Kommunen må være tilrettelegger og innovatør, ikke bare bestiller av frivillige bidrag, står det å lese om en ny veileder for å få flere engasjerte seniorer i lokalmiljøet. Det er Senteret for et aldersvennlig Norge, som ønsker at flere eldre skal kunne bidra i frivilligheten i kommunen. Senteret mener at kommunene må både lytte og lære, og ta utgangspunkt i de eldres behov, for at de skal lykkes med å tiltrekke seg og beholde eldre som frivillige. Veilederen er en del av Leve hele livet.