– Vi trenger økt bevissthet rundt seksuelle relasjoner mellom beboere på sykehjem

Demens kan påvirke behovet for nærhet og seksualitet og dette kan by på utfordringer for personen med demens, pårørende og helsepersonell. Hva skjer for eksempel når to personer med demens innleder et intimt forhold på sykehjemmet?

To eldre finner kjærligheten på sykehjemmet og starter et forhold. En tilsynelatende harmløs situasjon, men begge har demens og den ene har en partner utenfor sykehjemmet. Her begynner de faglige og etiske utfordringene som tas opp i artikkelen Hvem bestemmer over seksualiteten til personer med demens på sykehjem?

– Nærhet og seksualitet er et grunnleggende, menneskelig behov. Det gjelder også for personer med demens som bor på institusjon, sier Siren Eriksen. Hun er fagsjef for demens ved Nasjonalt senter for aldring og helse og en av forskerne bak artikkelen.

Portrett av kvinne. Foto.
Siren Eriksen er fagsjef for demens ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Foto: Martin Lundsvoll

– Vanligvis er en kjærlighetsrelasjon privat og noe vi som er helse- og omsorgspersonell ikke har noe med, fortsetter hun.

Men når slike relasjoner oppstår på sykehjem og de det gjelder har demens og kanskje kognitivt friske partnere som ikke bor på sykehjemmet, blir det utfordrende.

Egne moralske oppfatninger og maktovergrep i beste hensikt

– Det er fare for at det kan skje maktovergrep. Ofte i beste hensikt, fortsetter Eriksen.

Hun forteller at dette fort kan forekomme når behovet til personer med demens ikke tas på alvor. Når ansatte eller pårørendes egne oppfatninger om hva som er moralsk riktig bestemmer hvordan situasjonen håndteres.

I artikkelen tydeliggjøres utfordringene ved bruk av eksempler. Det er problemstillinger som er lette å sette seg inn i, men vanskelige å svare på.

Seksuelle relasjoner mellom beboere med demens på sykehjem reiser både faglige, etiske og juridiske spørsmål om samtykke, frivillighet og konsekvenser.

Krever kunnskap om både demens og regelverk

– Forsvarlig håndtering av saker som dette forutsetter både demenskompetanse og kunnskap om aktuelt regelverk og etikk, sier Eriksen.

Vurdering av samtykkekompetanse er noe man ikke kommer utenom i disse situasjonene.

– Samtykkekompetanse handler om vår evne til å ta avgjørelser i spørsmål som angår oss selv og vårt eget liv, og forstå konsekvensene av slike avgjørelser, forklarer Eriksen.

I vurdering av samtykkekompetanse i denne sammenhengen må en se nøye på personens evne til følgende

  • å forstå informasjon som er relevant for beslutning,
  • å anerkjenne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt knyttet til egen lidelse og mulige konsekvenser av de ulike valgene,
  • å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike alternativene, og
  • å uttrykke et valg.

Hvem har ansvaret?

Til syvende og sist er det den medisinsk faglig ansvarlige på ethvert sykehjem som har ansvaret for vurderingen av en beboers samtykkekompetanse. Når en skal håndtere slike sensitive og kompliserte problemstillinger er det viktig at retningslinjene er klare og lett forståelige.

– Slik vi ser det, gir dagens rettsregler alene ikke tilstrekkelig veiledning, sier Eriksen. Hun mener en tydeligere bør kunne svare på spørsmålet: Hvem bestemmer over seksualiteten til personer med demens på sykehjem?

Les mer om temaet i artikkelen Hvem bestemmer over seksualiteten til personer med demens på sykehjem?