Mange muligheter i et aldrende samfunn - Aldring og helse

Aldring er liv – liv betyr aldring Mange muligheter i et aldrende samfunn

– Vi må våge å se eldresamfunnet i hvitøyet, mener Vegard Skirbekk. Eldrebølgen er for ham ingen tsunami: – Nye muligheter vil by seg som en følge av demografiske endringer, og flere faktorer påvirker eldrehelsen positivt. Men mye i samfunnet må endres for å tilpasses en ny permanent virkelighet.

Vegard Skirbekk kommer opprinnelig fra Oslo, men flyttet som 25-åring til utlandet for å jobbe etter studier i Norge. Først i Tyskland fra 2000 til 2003, og derfra til Østerrike hvor han jobbet 12 år i en internasjonal forskningsinstitusjon. Det var i Wien han fant sin kone – en klimaforsker med bakgrunn fra India. I Østerrikes hovedstad ble også deres to barn født.

Skirbekk studerte i yngre år økonomi, psykologi og demografi i Oslo. Deretter tok han en doktorgrad i Tyskland før han dro videre til Østerrike.

– Da min periode som forskningsleder i Østerrike var over sto valget mellom USA og Norge. Vi valgte begge, men landet primært på Oslo, forteller Vegard, som også fikk en stilling som professor i aldringsforskning ved Columbia University i New York.

Vil heve pensjonsalderen

Skirbekks doktorgradsarbeid dreide seg om hvordan man kan gjøre det offentlige pensjonssystemet mer bærekraftig. Studiene ble utført ved Max Planck-instituttet for demografisk forskning i Rostock. Det var herfra han i 2003 blandet seg inn i debatten om hvorvidt en stadig relativ økning i lønn mot slutten av arbeidslivet var bærekraftig. Et av hans studier som omhandlet politikkforslag for å effektivt heve pensjonsalderen, fikk støtte av blant annet The New York Times og The Economist.

– Pensjonssystemer i mange vestlige land, deriblant Norge, ble til i en tid da større deler av befolkningen hadde betydelig dårligere helse og økonomi i eldre år enn i dag. Pensjon var i sin tid et tiltak ikke bare for å sikre omfordeling, men i dag ser vi at mange har helse til å jobbe lengre og at de eldre har blitt den økonomisk sterkeste gruppen, sier Skirbekk, og viser til studier fra blant annet OECD.

– Mange kunne jobbet atskillig lengre, mener han, med henvisning til studier som viser at eldre også selv sier at den viktigste motivasjonen for å fortsette å jobbe er å bidra positivt til samfunnet og hjelpe andre. Økonomien betyr mindre.

Skyver problemet foran seg

Utover dette har Vegard Skirbekk og psykolog Catherine Bowen i sine studier vist at det generelle synet på eldre er mer positivt i land hvor de i høyere grad er aktive – enten i arbeid eller gjennom frivillige aktiviteter.

Skirbekk vet at temaet kan være sensitivt og vanskelig, men brenner fortsatt for ideen om å stimulere til å arbeide lengre og holde seg i bedre form til høyere alder.

– Det er få temaer som vekker så mye motvilje som pensjonsendringer og endringer i arbeidslivet for å gjøre systemene bærekraftige – se blant annet til Frankrike og Russland. Det er ikke tvil om at endringene i aldersstrukturen vil kreve at flere står i arbeid lengre. På den annen side har man i mange land har sett en positiv utvikling. Også blant politikere og beslutningstakere har en slik erkjennelse vokst i senere år, men effektive reformer har vært vanskelige å gjennomføre. Beslutninger har ofte vært preget av at politikerne verken har hatt insentiver eller gjennomføringsevne til å handle i et mer langsiktig perspektiv. Ut fra en kort horisont har man valgt å forskyve problemet fordi det er komplisert og politisk upopulært. Men det at man lenge ikke tok debatten om å gjennomføre nødvendige reformer var en forutsigbar feil, kostbar og generasjonsmessig ofte lite rettferdig, sier Vegard.

– Hvis folk allerede i yngre år visste at det var stor sjanse for at de skulle leve lenge, ville de kanskje investert mere i utdanning og annet som kunne gitt et bedre liv – med flere sunne år og høyere funksjon. Politikere og fagforeninger burde ha sett utfordringene ved tidligpensjon langt tidligere, her var det lav usikkerhet, og de omstillingene man tok kom altfor sent og var ofte for moderate.

Ikke bærekraftige ordninger

Demografiske prognoser av aldring pleier å treffe relativt presist selv flere tiår fram i tid, siden kullene man framskriver allerede er født og kan observeres.

Vegard Skirbekk1.jpg
Vegard Skirbekk trives i Norge, men savner det sosiale i Wiens bybilde, kulturtilbud og offentlige kommunikasjon. Foto: Bente Wallander

– Man vet at nedgang i dødeligheten bidrar til aldring, og at det i Norge har pågått en gradvis reduksjon i dødeligheten helt siden slutten av 1800-tallet. Mange har antatt at «nå har vi nådd toppen i form av levealder», noe som ville gjort sosiale ordninger betydelig mer effektive, men så har det vist seg at endringene fortsetter videre og at vi stadig lever lengre, forklarer Skirbekk.

– De kommende årene vil vi, blant annet på grunn av endringer i demografi, være best tjent med preventive endringer i livsstil som tilrettelegger for et lengre liv med god helse og funksjon. Her er også samfunnsmessige endringer viktige. Det faktum at færre får barn, og mange er enslige, kan for en del være en viktig risikofaktor for blant annet sosial isolasjon, noe som gjør egen funksjon og evne til å klare seg selv viktigere. Hvor godt man håndterer denne type utfordringer blir over tid vesentlig både økonomisk, helsemessig og sosialt, og kan avgjøre hvor godt man selv aldres, og som nasjon. Konsekvenser av for eksempel høyt alkoholkonsum, fedme, lav grad av fysisk og sosial aktivitet, kognitive utfordringer og andre livsstilsfaktorer blir trolig viktigere, siden vi i større grad lever til vi ser helseimplikasjonene.

Internasjonal rådgivning

Vegard Skirbekk har ut fra sin innsikt i disse spørsmålene gitt politikkanbefalinger til myndigheter i blant annet Kina, Japan, USA, Sverige, Belgia, Østerrike og mange andre land. Han har også gitt råd til internasjonale organisasjoner som OECD, FN og EU.

– Det er åpenbart at en del eksisterende økonomiske systemer og pensjonsordninger ikke har vært bærekraftige. I land over hele verden ser vi nå en økende forståelse for dette. Jeg var nylig i Santiago. Der har de lenge forberedt seg på demografiske endringer på en del områder, med blant annet en kjent pensjonsreform som har hatt en viss suksess. På andre områder, hvor man blant annet har store utfordringer med tanke på helse og funksjon, og også inkludering av kvinner i arbeidsmarkedet, har man ikke oppnådd like mye. Det er tunge systemer som skal endres, og sensitive spørsmål som må drøftes.

Når det gjelder forskning og aldring gir Skirbekk derfor honnør til dem som tidligere har våget å ta upopulære avgjørelser, blant annet i forbindelse med pensjonsreformen.

– Selv om trendene vi snakker om har pågått i over hundre år – og antas å ville fortsette videre, må det ha vært vanskelig.

Han deler likevel ikke den uttalte frykten for «eldrebølgen».

– Et aldrende samfunn vil innebære en lang rekke utfordringer, men også en rekke positive aspekter. Vi må ha flere sider av saken med oss når vi skal forholde oss til et samfunn med en mer moden aldersstruktur, som etter min mening også har store muligheter. Det er viktig at ta innover seg at det å aldres godt også kan ha viktige miljømessige implikasjoner. Aldring forårsakes til dels av lav fruktbarhet, og lav fruktbarhet er en viktig årsak til lavere befolkningsvekst. Klimaforskere viser at en lavere befolkningsstørrelse vil gi mindre ressursbruk, lavere utslipp av drivhusgasser og en mer bærekraftig utvikling med færre farlige klimaendringer. Men hvis man skal opprettholde levestandarden når befolkingen aldres, er det igjen viktig at man har et høyt funksjonsnivå og god helse.

Et aldrende samfunn vil innebære en lang rekke utfordringer, men også en rekke positive aspekter.

Klimaforskere viser at en lavere befolkningsstørrelse vil gi mindre ressursbruk, lavere utslipp av drivhusgasser og en mer bærekraftig utvikling med færre farlige klimaendringer.

Vegard Skirbekk

Lønnsom likestilling

Etter forskerens mening burde vi nå vie andre faktorer som påvirker livsløp og eldrehelse større oppmerksomhet.

– Hvis eldre har kroniske plager reduseres deres evne til å stå i arbeid, men også til å ha et sunt liv, noe som igjen vil svekke mulighetene for en bærekraftig framtid. Som samfunn bør vi derfor satse på tiltak som bidrar til at folk flest kan holde det gående lengre.

Skirbekk tenker ikke først og fremst på individnivå, men på andre forhold som påvirker befolkningens helse i eldre år.

Kulturelle normer for likebehandling og likestilling har vist seg å ha en kausal effekt på funksjonsnivå blant eldre kvinner. Vi ser at holdningen til kvinners og menns deltakelse i arbeidslivet påvirker kognitive ferdigheter i eldre år. I likestilte samfunn har kvinner gjennom livet i større grad hatt utdannelse, jobb og utfordrende arbeidsoppgaver. Det høster en del regioner, deriblant i flere land i vår del av verden, nå gevinsten av, fordi kvinner har en høyere funksjonsevne også i eldre år. Både for samfunnet og den enkelte er det med andre ord økonomisk og helsemessig lønnsomt med likestilling. Andre steder i verden ser vi store ulikheter på dette området. I land der kvinner ikke har hatt tilsvarende muligheter til å utfolde seg ser man i større grad reduksjon i eldrebefolkningens kognitive ferdigheter.

– Når man husker dårlig er viktigere enn hvor gammel man er. Befolkningen i et land kan totalt sett oppleves som «yngre» enn i andre land, selv om gjennomsnittsalderen er høyere, sier Vegard Skirbekk. Foto: Bente Wallander

Kronologisk eller reell alder?

Utdanningsreformer er en annen faktor som får positiv innvirkning på framtidig kognitivt nivå og kognisjon i eldre år.

– I en internasjonal studie av funksjonell aldring sammenliknes befolkningene i kronologisk yngre befolkninger i med befolkningene i Nord- og Vest-Europa. Ved hjelp av objektive mål, blant annet en enkel standardisert og harmonisert korttidshukommelsestest, ble det dokumentert store variasjoner mellom landene. For eksempel har flere land i Asia en yngre befolkning enn Vest-Europa, men når man tar hensyn til faktisk funksjonsnivå istedenfor bare alder blir den faktiske aldringen raskere enn i mange europeiske land. Dette skyldes trolig flere forhold, og vi tror mye av grunnen kan være et lavere utdanningsnivå og dårligere helsetilbud. Med hensyn til dette er det derfor viktig å etablere en bedre forståelse for betydningen av hvor godt man aldres – det vi si at man må tenke mye bredere enn man har gjort.

Hvordan vi fungerer i eldre år er med andre ord ikke bare snakk om alder. Men denne type mekanismer kommer sjelden fram. Vegard Skirbekk mener at vi nå er på et sted i utviklingen der vi burde forlate den kronologiske aldersstrukturen og heller se hvor godt man faktisk fungerer.

– Når man husker dårlig er viktigere enn hvor gammel man er. Befolkningen i et land kan totalt sett oppleves som «yngre» enn i andre land, selv om gjennomsnittsalderen er høyere. Det finnes ikke noe godt mål for å angi dette. På den ene siden kan vi si at Norges befolkning blir eldre, men når det kommer til stykket kan vi faktisk sammenliknes med yngre befolkninger fordi andre mekanismer er sterkere enn de aldersmessige endringene.

Det finnes ikke noe godt mål for å angi dette. På den ene siden kan vi si at Norges befolkning blir eldre, men når det kommer til stykket kan vi faktisk sammenliknes med yngre befolkninger fordi andre mekanismer er sterkere enn de aldersmessige endringene.

Vegard Skirbekk

Må kombinere innsikt

Vegard Skirbekk er gjennom sitt arbeid med aldring og helse opptatt av å finne nye løsninger på de utfordringene man ser nå og i framtida.
– Når det gjelder boligpolitikk kunne vi for eksempel satse på å etablere systemer med større sosiale fellesskap for alle de som mangler familiær støtte. Bosettingsmønstre kan endres, men det er vanskelig å flytte i eldre år, så samfunnet kan gjøre lurt i å være føre var.

Som forsker presenterer han hyppig i andre regioner i verden. Her opplever han publikum som svært lydhøre når han snakker om dette temaet. – Jeg har møtt stor forståelse for at noe må gjøres. Man har i de fleste land forsømt seg på disse områdene, noe som er uheldig fordi det er lettere å være preventiv.

Han er selv opptatt av å kombinere innsikt.

– Jeg prøver å være interdisiplinær. Medisinere, epidemiologer og genetikere pleier ikke å skjele tilstrekkelig til hva økonomer, demografer og kulturforskere har gjort – og omvendt – men det kan være helt avgjørende å se forhold fra ulike sider for å kunne være best mulig forberedt. Det er da vi kan høste de største gevinstene, og kan gjøre færre feil. Vi må tenke bredere og se på alt fra reformer for pensjonssystemet til årsaker til at eldre gjør det dårligere i arbeidslivet og hva som kan gjøres med det. Skape fellesarenaer med et sosialt perspektiv i større grad enn det som er gjort. Faktorer som påvirker livsstil blir viktigere i aldrende samfunn. Livsstil er viktigere enn noen gang og kulturelle faktorer er spesielt viktig. Ikke minst når det gjelder å forstå hvorfor noen økonomier og kulturer kan være assosiert med en sunnere aldring enn andre.

Vil forstå framtidige helseutfordringer

– Kulturelle faktorer innad i Norge blir også viktigere. Sosiale forhold er sentrale for mening og livsstil, spesielt når du blir eldre. Blant disse er at en stadig større andel av eldrebefolkningen vil være enslige. At mange enslige ikke er sosialt integrert, ikke er fysisk aktive eller deltar i samhandling og frivillige aktiviteter, eller har dårlig kontakt seg imellom og med andre, vil få en negativ innvirkning. Samtidig er det slik at vi fødes med én biologisk familie, men har nok mer valgfrihet til også å få en sosial familie.

Senere fødte generasjoner i vår del av verden – ikke minst i Norge – får i dag sjeldnere enn før sine egne barn og færre blir foreldre. Tidligere fikk «alle» barn og ble gift, nå blir spesielt mange menn barnløse.

– Over bare to tiår ser vi en fordobling i antall menn som ikke får egne barn, fra rundt en av åtte til om lag en av fire ved 40-årsalder. Samtidig kan det være menn som helsemessig tjener mest på å ha familie, det ses sterkere helseutfall hos enslige menn enn kvinner. Takket være mange slike forhold kan man forutsi hvem som får dårlig helse. Familiestøtte kan være viktigere enn inntekt og utdanning. At så mange har mindre kontakt med barn er viktig å kjenne til hvis man vil forstå og forutsi framtidige helseutfordringer. Det vil for en del kunne få stor effekt på deres sosiale aktivitet, og det er viktig at man er forberedt.

– Vi burde derfor stille flere spørsmål av typen: «Hvordan påvirker sommerens hetebølge aldringen. Mange orket ikke å gå ut, hva karakteriserte de som ble hjemme? Gir det negative helseeffekter? Hvordan kunne det vært unngått», mener Skirbekk.

At så mange har mindre kontakt med barn er viktig å kjenne til hvis man vil forstå og forutsi framtidige helseutfordringer.

At mange enslige ikke er sosialt integrert, ikke er fysisk aktive eller deltar i samhandling og frivillige aktiviteter, eller har dårlig kontakt seg imellom og med andre, vil få en negativ innvirkning.

Vegard Skirbekk

Tidlig innsats

Internasjonal sammenlikning av funksjonell aldring viser at ulike typer intervensjoner både kan føre til at noen land på sikt klarer seg bedre enn andre og forklare trender med uhelse.

– Hvordan man best håndterer aldring bør derfor gjøres til et spørsmål om tidlig intervensjon. Vi vil uten tvil gå over til en permanent eldre verden. Et viktig aspekt i den forbindelse er hvor lang tid det har tatt å tilpasse seg den aldring som nå finner sted. I mange asiatiske land, som Vietnam og India, har det funnet sted en svært rask økning i levealderen i løpet av de siste 50 årene. Men i vår del av verden har man hatt den samme utviklingen over langt lengre tid – i Vest-Europa har dette skjedd over 150 år.

Når det gjelder egne eldre år er han innstilt på å se hvordan det går.
– Jeg prøver selvfølgelig å følge egne råd. Trimme litt hver dag og ta tilstrekkelig antall pauser, noe som er viktig, ikke minst med tanke på et stadig lengre livsløp. Så jeg sykler mye, løper og går gjerne på ski. Med hensyn til aldring er nok Norge bra på noen områder, men har mye å hente på andre – det er klart vi savner alle de flotte parkene og bybildet i Wien, kulturtilbudet, og kvalitet på offentlig kommunikasjon. Det ligger mye sosialt og kanskje helsemessig i det. Slike omgivelser stimulerer trolig mange til et mer aktivt liv – noe som ikke minst er sunt i et livsløpsperspektiv!

Hybel i særklasse

Malene Bringeland (19) og Eirik Josephsen (20) bor bedre enn de fleste studenter. Braarudtoppen og Aasentunet omsorgsboliger med hele elleve stuer…

Treffsikker frivillighet

Med egen skytebane og en hær av frivillige tar Hægelandsheimen omsorgssenter sikte på en innertier i personrettet omsorg.