Kultur og hjernehelse: – Sex & Drugs & Rock & Roll = sant

Det var temaet for den nasjonale konferansen Kunst, mestring og omsorg i Bergen, arrangert av Verdighetssenteret og Nasjonalt kompetansesenter for kultur i helse og omsorg i vår.

– Vi har behov for kultur hele livet. Som en start, motor og faktor for utvikling, også ved demens, sier Gunnar Bjursell, prosjektleder for Den kulturella hjärnan, eller The Cultural Brain Initiative, ved Karolinska Institutet, Stockholm.

Bjursell er professor emeritus i molekylærbiologi. Da han under ett av sine to foredrag skulle oppsummere hvor forskningen står i dag når det gjelder hjernen og de inntrykk vi får av kulturell art, siterte han det anerkjente forskningstidsskriftet Nature, som i sin hyllest til Darwins utviklingslære konkluderte med at vi ikke kan forstå menneskets evolusjon uten å ta hensyn til kulturen.

– Jeg tilhørte selv den første generasjons forskere som klonet menneskets gener, og studerte menneskelig genetikk. Gjennom dette ble jeg klar over hvor mye som er nedlagt i vår biologiske arv. Også vår evne til å ta til oss kultur, som ikke er tillært, men en nedarvet egenskap, sier han.

Genetikk og følelser

Bjursells interesse for hva kulturinntrykkene gjør med oss ble styrket da han arbeidet med arv, genetikk og folkesykdommer som kreft og hjerte-karlidelser.

– Vi vet at en av de store risikofaktorene for hjerte-­ og karsykdom er hverdagsstress. Deri ligger også en av de store medisinske gevinstene man kan oppnå ved å forholde seg til kultur: Kulturelle opplevelser kan redusere stress. Motsatt kan en stresset hjerne svekke vårt immunforsvar.

Hans forskerengasjement på området ble for alvor vekket etter en konsert i Småland for 15 år siden.

– Vi var mange i auditoriet som satt med tårer i øynene fordi det hele hadde vært så vakkert. Uten egentlig å tenke over hva utsagnet innebar, sa jeg: Det er fantastisk hvilke biologiske effekter kulturen har! Musikk og andre kulturuttrykk kan få oss til å gråte, danse, bli redde og le, og slik gjenspeiles hele vårt følelsesregister. Noe av det mest spennende som foregår innen hjerneforskningen nå er at man kan måle det som skjer i hjernen. Ved å følge impulsene kan man se hvordan vi reagerer på ulike opplevelser. Man ser også at det vi driver med preger våre hjerner for livet (Connectome project).

Positive effekter

For Bjursell har det siden vært et hovedanliggende å få folk til å forstå at han mener alvor.

– Jeg lærte raskt at man trenger svært harde fakta for å nå fram med dette budskapet, i starten ble jeg møtt med både latterliggjøring og kollegial kritikk. Det store gjennombruddet kom da Fred Gages forskergruppe ved University of California dokumenterte at det dannes nye hjerneceller hele livet. Døde celler lar seg fortsatt ikke gjenopplive, men nå ble det viktig for flere å finne ut hvordan vi kan ta vare på og stimulere ny cellevekst. For tiden skjer det svært mye på dette området, og vi har gått fra å dele anekdoter til å gjengi forskning av høy kvalitet. Vi vet nå at hjernen er plastisk, og at den utvikles av læring gjennom hele livet. Jeg pleier å spiss­ formulere vår kunnskap om dette med uttrykket «Sex & Drugs & Rock & Roll er sant», sier Bjursell.

– At musikk har en positiv kognitiv effekt vet man fra flere studier. Musikken binder oss sammen, den styrker også våre evner til å tenke og inngå i samspill. Ved å sammenlikne folks reaksjoner på ulike typer musikk ser man at yndlingsmusikken for enkelte avstedkommer en dopaminfrigjøring av farmakalogisk styrke; den samme virkningen vi kan få av drugs/piller. At en New York Times­anmelder etter en flott Mahler­ konsert beskrev publikums reaksjon som orgasmisk er heller ikke så rart. Studerer man hjernene til folk som blir euforiske av å lytte til visse typer musikk, ser man at opplevelsen påvirker det samme området i hjernen som når man har sex.

Kognitive konsekvenser

– Mennesket er født til å være musikalsk, musikken er en del av vår kommunikasjon. Det samme er kunst. Selv som babyer er vi forberedt til å legge det som har med tall og kulturelle uttrykk som musikk i ulike hjernehalvdeler. Barn som blir spilt for, eller som selv lærer å spille et instrument, drar kognitivt nytte av dette resten av livet. Synger de i kor styrkes ikke bare deres kognitive evner, men også deres sosiale kompetanse. Det samme gjelder barn som veiledes inn i billedkunstens verden. Positive biologiske effekter av kulturell aktivitet kan etter hvert måles og dokumenteres, uansett hvilken alder man har. Men det er viktig å fylle på. «Use it or loose it» er et viktig begrep. Om du ikke bruker hjernen i eldre år så svekkes den. Søk hele tiden etter nye utfordringer. Hvis du for eksempel liker kryssord, prøv en ny forfatter. Hvor viktig dansen er, blir vi også stadig mere klar over. Å bevege seg til musikk og lære nye trinn er ikke bare nyttig for hjernen, men også for balanse og benbygning, avslutter Bjursell.