Kues til taushet

Overgrep mot eldre (+65) er en av de mest skjulte formene for vold. Underrapporteringen er global, heller ikke i Norge meldes det inn mange slike hendelser. I Stortingsmelding 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, anslås det at minst 22 000 eldre personer utsettes for vold, overgrep eller omsorgsvikt hvert år. Den nasjonale kontakttelefonenVern for eldre mottar likevel ikke flere enn 200–400 henvendelser om eldrevold hvert år.

– Vi ser nok bare toppen av isfjellet, mener en av Vern for eldres fagkonsulenter, Gyri Scheie.

Tabubelagt og skamfullt

Barrierene som skal overstiges før eldre søker hjelp er mange. Fordi overgriperen i disse sakene nesten alltid er i nær relasjon, føler ofrene selv skam, skyld og avmakt.

Ifølge straffelovens §196 har vi alle plikt til å avverge vold i nære relasjoner. Under trussel om fengselsstraff i inntil ett år, skal hver og en av oss forsøke å avverge visse grove forbrytelser, deriblant terrorisme, drap, familievold og seksuelle overgrep (særlig mot barn). Avvergingsplikten regnes som overholdt ved at man melder fra til rette myndighet, normalt politiet. Varsling om vold opphever også eventuell taushetsplikt, men både folk flest og ansatte i helsevesenet synes å vegre seg mot slik aktiv handling.

– Vi får i dag færre henvendelser enn tidligere. Nedgangen kan skyldes at tjenesten fortsatt er lite kjent, men det kan også være at fler overgrepsutsatte nå får hjelp via det lokale hjelpeapparatet, sier Scheie.

Vold i nære relasjoner

– Hvem er det som begår overgrepene?

– Som oftest en som står den eldre nær: Ektemann, kone, barn, barnebarn, naboer, slektninger eller ansatte i hjelpeapparatet, sier Gyri Scheie.

– En vanlig reaksjon på å bli utsatt for vold i nær relasjon, er at den overgrepsutsatte får skyldfølelse og plages med selvbebreidelser. Følelsen påføres med bemerkninger som «Hadde du ikke gjort slik … eller slik». Eldre personer som er avhengig av hjelp er spesielt sårbare for at overgrep kan skje. Eldre identifiserer seg i liten grad som voldsoffer og mener at det overgriper som trenger bistand. «Det er sønnen min som trenger hjelp, ikke jeg».

Både omsorgsgivere og -mottakere kan være voldsutøvere.

– Det er viktig at hjelpeapparatet har et ekstra blikk for den store omsorgsbyrden en slik situasjon medfører, og at vi med jevne mellomrom spør den friske partneren: «Føler du deg trygg?» Eller: «Trenger du noen form for avlastning nå?». Partnervold går ikke over av seg selv, den fortsetter og forsterkes ofte med årene. Årsaken kan være at det er færre sosiale arenaer og mindre nettverk.

Mange former for vold

Vern for eldre deler overgrepene inn i fem like former:
Fysiske overgrep, som medfører smerte eller skade, bruk av fysisk tvang eller fysiske og kjemiske kontrollmidler.
Psykiske og emosjonelle overgrep, som påføring av angst og mental smerte. Herunder også latent vold, som det å være i konstant beredskap mot neste slag eller krenkelse.
Økonomiske og materielle overgrep i form av ulovlig eller upassende utnyttelse og bruk av den eldres eiendeler, midler og ressurser.
Seksuelle overgrep, det vil si enhver form for uønsket seksuell kontakt.
Omsorgssvikt, mangelfull oppfølging av den eldres omsorgs- og hjelpebehov fra formelle og uformelle omsorgsgivere.

– Psykiske overgrep utgjør det store flertallet av henvendelsene til Vern for eldre. Deretter kommer økonomiske og materielle, fysiske og seksuelle overgrep samt omsorgssvikt, opplyser Scheie.

Kunnskap gir makt

Vern for eldre bistår hjelpeapparatet med veiledning, undervisning og in.formasjon. Det er utviklet to elektroniske opplæringsprogram som retter seg mot helsepersonell og har som mål å dyktiggjøre hjelpeapparatet i arbeidet med eldre som er utsatt for vold: Opplæringsprogram om overgrep mot eldre i institusjon og Opplæringsprogram om overgrep mot eldre, som er tilgjengelige på våre nettsider www.vernforeldre.no. 

– Det ligger mye makt i egen kompetanse. Med gode rutiner og forutsigbarhet får man også trygghet til å bistå den overgrepsutsastte, fastslår Gyri Scheie.

Vær oppmerksom

Eldre kan både utføre og utsettes for overgrep. Følgende faktorer gir grunn til ekstra oppmerksomhet:

• Stadige fall, blåmerker eller brudd
• Ulike forklaringer og misforhold mellom skader og forklaring av årsak
• Vekttap og andre tegn på depresjon
• Økt overaktivering av ytre beredskap – viser seg ved at den eldre skvetter lett, sover dårlig og er irritabel
• Umyndiggjøring og devaluering
• Pårørende som nekter eldre å ta i mot hjelp, eller saboterer at den eldre får snakke alene med helsearbeider
• Økt isolasjon og sosial tilbaketrekning
• Eldres fysiske eller psykiske avhengighet av ett bestemt familiemedlem
• Demens hos en eldre ektefelle, der familien mottar lite hjelp fra det offentlige
• Konflikter i familien og tidligere voldshistorier
• Tungt rusforbruk hos omsorgsgiver
• Sykdom eller krise hos omsorgsgiver