Introduserer effektiv hjernetrim

Engelske forskere har vist at hukommelsesstimulerende gruppeterapi øker livskvaliteten hos personer med demenssykdommer. Nå har Ingun Dina Ulstein og Kari Sofie Kvaal oversatt manualen til norsk.

Ulstein ble presentert for såkalt cognitive stimulation therapy, hukommelsesstimulerende terapi (HST), under et internasjonalt symposium der en av de fire engelske forskerne bak terapien, Martin Orrell, la fram gruppaserfaringer.

Engelskmennene hadde lenge registrert et tverrfaglig ønske om å bedre livskvaliteten til personer med demens, men opplevede usikkerhet blant helsepersonell omkring hva som var hensiktsmessige tiltak.

Forskerne foretok derfor et grundig søk i publiserte studier på psykososiale tiltak rettet mot personer med demens. Litteraturgjennomgangen dannet grunnlaget for HST, som tar hensyn til nevrologiske faktorer, mental stimulering, sosialpsykologi, personlighet, sensorisk stimulering og dialektisk modell. De utførte så et forskningsprosjekt som inkluderte 200 personer med demens. Halvparten mottok «vanlig» omsorg, resten deltok i et gruppeprogram, der to faste ledere møtte en gruppe med maksimalt seks personer, to ganger ukentlig i sju uker.

Resultatene av studien viste at deltakerne hadde økt livskvalitet sammenliknet med personene i kontrollgruppa. De viste også bedret hukommelse. Forskerne konkluderte med at programmet var like effektivt som dagens tilgjengelige medisiner som er utviklet for personer med demens.

Disse resultatene syntes Ulstein virket spennende. I Norge har vi hatt vansker med å dokumentere effekt av intervensjoner, selv om pasienter og pårørende gir uttrykk for å være fornøyde. Derfor spurte jeg om å oversette manualen til norsk. Jeg fikk med meg Kari, og vi fikk rettighetene til å oversette behandlingsmanualen «Making a difference» til norsk, forteller Ulstein.

Les mer om kognitiv stimuleringsterapi på vår informasjonsside

Våkner til liv

Duoen bestemte seg for å gjennomføre et pilotprosjekt og spurte hedmarkskommunene Os og Tolga om de kunne tenke seg å teste første utkast av manualen, for deretter å dele sine erfaringer.

– Der oppe er de ikke redde for å prøve ut nye ting. Så vi fikk ja på alle nivåer, sier Kvaal. Hun fulgte opp pilotprosjektet og var til stede under noen av gruppesamlingene. Det hun ble vitne til, gjorde inntrykk.

– Før timene måtte brukerne ha hjelp til å kle av seg og var generelt hjelpeløse. Etter timen konverserte de ved matbordet og kledde på seg selv. Det var som om terapien hadde vekket til live tidligere ferdigheter!

… deltakerne hadde økt livskvalitet sammenliknet med personene i kontroll­gruppa. De viste også bedret hukommelse.

Strukturert opplegg

Denne våren lanserte Universitetsforlaget boka Hukommelsesstimulerende terapi. Oversetterne har tilpasset manualen til norsk kultur og språk. De har også valgt å legge til tre kapitler; om demens og mestring, utviklingen av HST og involvering av pårørende.

Manualen beskriver et program med gruppeaktiviteter tilpasset personer med hukommelsessvikt og demenssykdommer. Boka innledes med en oversikt over de grunnleggende prinsippene for personsentrert omsorg. Det vil si at det er personen, og ikke diagnosen, som skal være i fokus.

Oversetterne gir tips til å håndtere mulige utfordringer som kan oppstå underveis, for eksempel om deltakere blir opprørte eller ikke viser interesse for oppgavene. Boka inneholder også en liste over materialer som skal brukes, med alt fra flippover, kart, musikk og fotografier av kjente personer til kortstokk.

Timene varer 45 minutter og følger et fast mønster: De starter med en introduksjon (10 minutter), deretter følger en hovedaktivitet (25 minutter), før timene rundes av med en avslutning (10 minutter).

Introduksjonen består av at hver deltaker ønskes velkommen med navn. Deretter minner gruppeleder om aktivitetene fra forrige time og gjør oppmerksom på gruppas navn. Deltakerne kaster ball til hverandre, kombinert med oppgaver som å si navnet på farger, favorittmat og lignende. De synger så en gruppesang, som skal bidra til å føle et eieforhold til gruppa, før de går gjennom dagens dato, årstid og aktuelle hendelser.

Manualen gir oppskrift på én hovedaktivitet, med alternativer i forhold til evner og behov, for hver av de 14 gangene. Deltakerne blir blant annet bedt om å matche lyder med bilder, planlegge en middag for fire, sette inn manglende ord i setninger og lage en eplekake. Totalt skal timene bidra til å stimulere ulike deler av hjernen. Under avslutningen oppsummeres dagens diskusjon. Deretter takkes alle for deltakelse, gruppesangen synges på ny og program, tid og sted for neste møte oppgis.

_MG_2455.jpg
Dina Ingun Ulstein (t.v.) og Kari Kvaal. Foto: Charlotte Nagell

Forståelig for alle

Ulstein og Kvaal mener opplegget passer best for personer med moderat grad av demens. Deltakerne bør ha en viss evne til å kommunisere og ikke ha somatiske helseproblemer som overskygger muligheten til å delta i gruppa.

Oversetterne har reflektert over hvorvidt noen av aktivitetene kan oppfattes som barnslige av deltakerne. Derfor liker de begrepet hjernetrim. – Folk aksepterer lettere en treningsform, sier Kvaal og legger til at humor også er et godt virkemiddel. Medlemmenes hjerner skal stimuleres, men det bør lattermusklene også!

De norske oversetterne ser det som en fordel at i hvert fall en av gruppelederne har kunnskap om demens og erfaring fra å lede grupper. De mener også begge lederne bør ha grunnleggende kunnskap om HST, slik at timene skal kunne gjennomføres på best mulig måte. For å kunne journalføre deltakelse, er det avgjørende at helsepersonell med adgang til elektroniske journalsystemer er til stede.

En viktig del av arbeidet består i å beskrive respons og deltakelse i etterkant av hver time, for å eventuelt kunne foreta justeringer og registrere progresjon. Gruppelederne bør ha innsikt i lokal historie og kultur og sette seg inn i den enkelte deltakers bakgrunn.

– Vi har lagt ned mye arbeid med å kle boka i en god, norsk språkdrakt. Den er ikke skrevet på et faglig “stammespråk”, men oversatt med tanke på at den skal være forståelig for alle, både pårørende, frivillige og politikere. Det tror jeg vi har greid, sier Ulstein.

Medlemmenes hjerner skal stimuleres, men det bør lattermusklene også!

Videre utvikling

Fagfolk vil kunne kjenne igjen både grunnleggende prinsipper og aktiviteter fra sitt arbeid med personer med demens. Ulstein mener at HST skiller seg ut ved å tilby en manual som skal følges fra a til å, i løpet av sju uker.

– Hvert møte har klar en agenda. Det skapes kontinuitet ved å alltid repetere hva som skjedde forrige møte under introduksjonen. Det kan være at det er slike enkle elementer, som man i mange andre grupper ikke vektlegger, som fører til at man har funnet effekt. Samtidig som man også utfordrer deltakerne underveis.

I høst har Ulstein og Kvaal satt i gang et nytt pilotprosjekt i kommunene Bærum og Os i samarbeid med Aldring og helse. Det er forankret på ledernivå og tilknyttet dagsenter og botiltak. Prosjektet ble innledet med et seminar der hensikten blant annet var å utvikle et utdanningsopplegg for HST-terapeuter. Tilbakemeldinger fra deltakerne vil være med på å justere utdanningstilbudet.

HST er i dag innført i mange land som en anerkjent behandlingsmetode. Forskningsresultater har vist at i tillegg til økt livskvalitet og bedret hukommelse, kunne gruppedeltakerne klare seg lenger hjemme enn de som ikke hadde mottatt HST. I følge boka har det vist seg at HST er kostnadsbesparende sammenliknet med vanlig omsorg.

Oversetterne har drømmer for videre utvikling av tilbudet, men foreløpig er det viktigste å få kommuner interessert i å kjøpe kurspakka.

– Så får tiden vise hvor avansert dette skal bli og om det blir forskning ut av det. Ofte opplever kommuner at forskere utfører prosjekter som ledd i egen akademisk karriere. Dette er et prosjekt kommunene eier. Når vi trekker oss ut, kan de fortsette. I Stortingsmeldingen Leve hele livetsom kom i vår, heter det at eldre bør ha tilbud om en times aktivitet hver dag. Så vi er absolutt i tiden, konkluderer Kvaal.

Hukommelsesstimulerende terapi.png

Hukommelses-stimulerende terapi

Boka Hukommelsesstimulerende terapi er en oversettelse av Making a difference. An evidendence-based group programme to offer cognitive stimulation therapy (CST) to people with dementia. The manual for groupleaders. Den er skrevet av psykologene Aimee Spector, Lene Thorgrimsen og Bob Woods pluss psykiater Martin Orrell. Ingun Dina Ulstein og KariSofie Kvaal har oversatt boka til norsk og tilpasset den norsk kultur. De har lagt til tre kapitler om utfordringer knyttet til demens og hvordan mestre disse, utviklingen av hukommelsesstimulerende terapi og involvering av pårørende.

Kari Sofie Kvaal er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og familieterapeut. Hun har doktorgrad om angst hos eldre personer med sammensatte somatiske sykdommer. Hun er ansatt som professor innenfor psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet, campus Elverum.

Ingun Dina Ulstein er psykiater med alderspsykiatrisk fordypning. Hun har doktorgrad med fokus på pårørende til personer med demens, og hun har vært tilknyttet Aldring og helse i flere år. Ulstein arbeider ved Hukommelsesklinikken, Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus.