Hvorfor går kombinert syns- og hørselstap blant eldre under radaren?

Så mange som 20 prosent av de eldre over 65 år i Norge kan ha kombinert syns- og hørselstap. Til tross for at verktøyene for å oppdage dette finnes, fører fragmenterte tjenester, manglende kompetanse og lav prioritering til at mange ikke får tilpasset oppfølging og støtte når behovet oppstår.

En ny rapport fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde har gått gjennom internasjonal forskningslitteratur fra de siste 10 årene om eldre med kombinert syns- og hørselstap.

Den tegner et bilde av en sårbar gruppe som ofte faller mellom to stoler i helse- og omsorgstjenestene. 

Mange eldre med kombinert syn- og hørselstap

– Selv om nøyaktige nasjonale tall mangler, indikerer norsk og internasjonal forskning at det er mange eldre som mange har mild til alvorlig kombinert syns- og hørselstap. Det inkluderer døvblindhet, sier forfatter og seniorrådgiver Sandra Ochoa i Statped.

Sandra Ochoa. Foto
Forteller at det finnes mange eldre med kombinert syns- og hørselstap: Rådgiver Sandra Ochoa i Statped. Foto: Privat.

Tidligere tall indikerer at de som kan klassifiseres som døvblinde utgjør i størrelsesorden 4–5 prosent av dem som mottar hjemmetjenester og opptil 10 prosent blant dem som er på sykehjem. 

Døvblindhet er alvorlig kombinert syns- og hørselstap, der de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming. Det har konsekvenser for kommunikasjon, å kunne ta til seg informasjon og det å kunne ferdes trygt og orientere seg fritt.

– Når du har en kombinasjon av syns- og hørselstap, gjør det blant annet kommunikasjonen med andre vanskeligere. Det kan føre til misforståelser, isolasjon og andre negative helseeffekter, fortsetter Ochoa. 

Betydningen av støtte fra systemet blir trukket frem i rapporten, som en kritisk faktor for å opprettholde sunne relasjoner og god psykisk helse.

Pers historie: Å eldes med døvblindhet

Skrevet av Irene Førde Bondahl, Signo

Opphold på Helsehuset: Per har bodd på helsehuset i ett år. Han uttrykker stadig lengsel etter å flytte hjem. Dagene tilbringes stort sett på rommet, ettersom han blir urolig i fellesarealer som matsal og TV-stue. For å skape en roligere atmosfære, demper personalet belysningen og spiller rolig musikk på radioen.

Personalets utfordringer: Personalet opplever store utfordringer i kommunikasjonen med Per, og han kan ofte virke avvisende. Han har et sterkt ønske om å gå ut, men det er sjelden mulig da han trenger ledsagelse. Pers svake syn og hørsel påvirker balansen, og han er derfor avhengig av rullator for å bevege seg. Dersom han nekter å returnere til rommet sitt, blir personalet usikre på hvordan de skal håndtere situasjonen.

Pers bakgrunn: Per var i sine yngre år en aktiv mann. Han jobbet som ingeniør og arealplanlegger, og hadde en stor lidenskap for musikk og hagearbeid. Når han var i 50-årene begynte han å bruke høreapparat på grunn av nedsatt hørsel, spesielt i støyende omgivelser.

Nedsatt funksjonsevne: Etter lange arbeidsdager ble Per ofte sliten og trøtt i øynene. Selv med justerte briller, opplevde han utfordringer med å se tydelig. Han måtte utvikle nye strategier for å mestre hverdagen, som å skjerme seg fra bakgrunnsstøy. Han ble også avhengig av godt lys og å se ansiktsuttrykket til folk for å forstå samtaler, da han ellers lett mistet sammenhengen.

Tilpasning og teknologi: For å bedre hverdagen, fikk Per hjelp til å tilpasse pc-skjermen med tydelige bokstaver og god kontrast. Mobiltelefonen ble et viktig verktøy med funksjoner som forstørrelse, talegjenkjenning, opplesning, og Bluetooth-tilkobling til høreapparatene. NAV og kommunen ble viktige støttespillere for at Per skulle mestre hverdagen.

Endringer etter pensjon: Etter at han pensjonerte seg, begynte Per å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger på grunn av misforståelser og skam. Det ble etter hvert stadig vanskeligere for ham å se om klærne var rene, og han støter ofte borti ting. Håndteringen av tekniske hjelpemidler ble også utfordrende både på grunn av hans nedsatte syn og hørsel og alder.

Helse og behandling: Alderdommen førte med seg flere helseutfordringer. Per måtte gjøre endringer i kostholdet og ta medisiner til faste tider. Han ønsket å klare seg selv, men datteren oppdaget feilmedisinering. Hjemmetjenesten ble koblet inn for å bistå med både rengjøring og medisiner. På grunn av at mange forskjellige personer kom med medisiner, kunne det oppstå mangelfull oppfølging. Personalet begynte å mistenke utvikling av demens.

Tilbake til Helsehuset: Personalet merket at Per slet med å bruke høreapparatene, noe som førte til misforståelser i kommunikasjonen. Han fikk lite taktil støtte, og mange små ulykker skjedde på grunn av dårlig syn. Han oppleve også hallusinasjoner som følge av synsnedsettelse (Charles Bonnet Syndrom, CBS), noe som ble forsterket av lite visuell informasjon og stimuli.

Tiltak for Per:

  • Tilpasset belysning: Bruke sterke og justerbare lyskilder for å forbedre synsforholdene.
  • Bruk av taleforsterker: Integrere taleforsterkere i daglige rutiner.
  • Opplæring av personalet: Sørge for at personalet har nødvendig opplæring i bruk av de tekniske hjelpemidlene.
  • Kommunikasjon gjennom berøring: Ta kontakt med Per gjennom berøring for både å etablere og bekrefte kontakt.
  • Konkrete kjennetegn: Benytte klare kjennetegn for å informere Per om hva som skal skje.
  • Aktiviteter og stimuli: Velge aktiviteter som Per mestrer, bruke kontrastfarger, og sørge for regelmessig stimuli for å avlede fokus fra CBS.
  • Faste pleiere: Legge til rette for faste pleiere som kan etablere gode relasjoner og bedre forutsigbarhet.
  • Besøksvenn: Engasjere en besøksvenn for å tilby sosial kontakt og økt trivsel.

Kombinert syns- og hørselstap blant eldre oppdages ikke – og det gir konsekvenser

Rapporten peker på at kombinert syns- og hørselstap er underdiagnostisert. Dette fører til store utfordringer for livskvalitet, sosial deltakelse og tilgang til tilpassede tjenester.

– Rapporten slår fast at kombinert syns- og hørselstap blant eldre fører til mange negative helseeffekter, ofte som følge av underdiagnostisering, sier medforfatter og rådgiver Irene Førde Bondahl i Signo.

Irene Førde Bondahl. Foto
Opptatt av negative helseeffekter blant eldre med kombinert syns- og hørselstap: Rådgiver, Irene Førde Bondahl i Signo. Foto: Privat

Rapporten understreker behovet for kartlegging og tilrettelegging for denne gruppen i helse- og omsorgstjenestene. Men fragmentering i tjenestene gjør dette vanskelig. 

– Spesialisthelsetjenesten innen hørsel jobber for seg og spesialisthelsetjenesten innenfor syn jobber for seg. Det blir dermed utfordrende å fange opp hørselstap og synstap for samme person. Resultatet er et rehabiliteringsforløp, som er rettet kun mot synstap eller hørselstap, og ikke mot det kombinerte sansetapet, sier Førde Bondahl.

Helse- og omsorgspersonell får ikke opplæring

Ifølge rapporten sier helse- og omsorgspersonell at de møter mange med denne typen kombinerte sansetap. 

– På den andre siden rapporterer de ansatte også at de får lite opplæring. Det henger igjen sammen med opplevelsen de har av utilstrekkelighet og manglende ressurser i møtet med personer med kombinert syns- og hørselstap, sier hun. 

Førde Bondahl forteller videre at det mangler læringsmål om kombinert syns- og hørselstap i læreplaner i helse- og omsorgsopplæring og utdanning. 

– Dette understreker behovet for bedre opplæring og utdanning, som et utgangspunkt for å få bedre tilpassede tjenester for denne gruppen, sier hun. 

Faktaboks: Tiltak for bedre oppfølging av eldre med kombinert syns- og hørselstap

  • Bruk av kartleggingsverktøy: Innfør systematiske kartleggingsverktøy som Sjekkliste for kartlegging av alvorlige kombinerte sansetap blant eldre i både spesialist- og primærhelsetjenesten.
  • Koordinering av tjenester: Etabler et helhetlig tjenesteapparat som kan møte varierte behov hos eldre med kombinert sansetap.
  • Kompetanseheving: Gi helsepersonell opplæring og veiledning for å øke kompetansen om kombinert syns- og hørselstap.
  • Tilpassede rehabiliteringstjenester: Utvikle rehabiliteringstjenester som er spesialtilpasset utfordringene til denne gruppen, med fokus på aktivitet og deltakelse.
  • Livskvalitet og deltakelse: Prioriter tiltak som fremmer sosial deltakelse og høy livskvalitet, i tråd med WHOs anbefalinger om sunn aldring.

Finn ut hvordan du kan bruke sjekklisten

Rapporten understreker hvor viktig det er at eldre med kombinert syns- og hørselstap faktisk blir prioritert i tjenesteutvikling i ulike sektorer og på ulike nivåer.

– For at flere eldre skal få nødvendig hjelp og støtte, må kommunene og spesialisthelsetjenesten prioritere både integrering av syns- og hørselstjenester óg sikre at helsepersonell har kompetansen som trengs, sier Sandra Ochoa og Irene Førde Bondahl. 

Referanser

Eldre med kombinert syns- og hørselstap : Hva sier forskningen (2024): Sandra Ochoa, Irene Førde Bondahl, Signo. Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Kartlegging av alvorlig, kombinert sansetap hos eldre: Evaluering av en sjekklistebasert screeningsmetodik (2001): Kolbein Lyng, Else Marie Svingen

Vision and hearing impairment in old age: Sykepleien Forskning 2010;5(3):233-234. Else Vengnes Grue

Mathilde Sofie Schmidt Hansen, Jesper Lykkegaard, Sören Möller et al. Sensory impairments and loneliness among older Europeans: Insights from a cross-national longitudinal study, 08 October 2024, PREPRINT (Version 1) available at Research Square https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-5036552/v1

The Health and Well-Being of Older Adults with Dual Sensory Impairment (DSI) in Four Countries. Dawn M. Guthrie  , Anja Declercq , Harriet Finne-Soveri , Brant E. Fries , John P. Hirdes. Published: May 5, 2016. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0155073


Haanes Gro Gade, Tor Martin Kvikstad & Ása Roin (2025) Integrating sensory assessments in preventive home visits: a cross-sectional study of the Faroe Islands, International Journal of Circumpolar Health, 84:1, 2442153, DOI: 10.1080/22423982.2024.2442153 

Haanes GG, Christiansen J, Hofoss D. Prevalence and Regional Variations of Visual and Auditory Impairments Among Elderly Individuals in the Faroe Islands: A Cross-Sectional Study. J Multidiscip Healthc. 2025 Jan 9;18:51-59. doi: 10.2147/JMDH.S491195. PMID: 39807471; PMCID: PMC11727319.