Helsepersonellets ABC gir resultater

Sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, ergoterapeuter og ufaglærte har siden 2007 hatt muligheten til å delta i toårig opplæring om hva som er god demensomsorg.

– Det er en lite kjent suksess, sier forsker Anne Marie Rokstad om ABC-opplæringen, som foregår i kommunene.

Bredt opplæringsprogram

Fra 2007 til i dag er nærmere 25 000 ansatte i over 400 av landets kommuner registrert i ABC-opplæringen. Det er et såkalt flerkomponent opplæringsprogram som omfatter permer med fagstoff, opprettelse av tverrfaglige diskusjonsgrupper og gjennomføring av fagseminarer hvert halvår.

– Opplegget er i all hovedsak sjøldrevet, og de ansatte lærer sammen og på tvers i institusjonene de jobber i, sier Rokstad.

Opplæringen innenfor demensområdet vektlegger personsentrert omsorg, som er anbefalt for å øke kvaliteten i demensomsorgen på pasientens premisser.

– Denne typen omsorg handler om at helsepersonellet verdsetter personene med demens og deres pårørende. Det betyr at personene får individuell behandling, at helsepersonellet ser verden fra personen med demens sitt ståsted, og at de utvikler et positivt og støttende sosialt miljø for pasientene.

Trives med faglig utvikling

Manglende kompetanse kan føre til at personer med demens ikke får det tilbudet de har krav på, eller den hjelpen de har behov for.

– Hver enkelt personlighet og sykdomsbilde er unikt. Økt kompetanse kan utgjøre tungen på vektskålen slik at personen med demens kan få høyere livskvalitet, bedre helse og oppleve mer velvære.

Helsepersonell opplever ofte høy grad av stress i jobben. De må jobbe raskt og arbeidet er krevende, de er ofte i krysspress mellom hensynet til pasientene og opplevelse av mangel på ressurser.

Helsepersonell sier at de er mest positive til jobben i demensomsorgen når de føler seg verdsatt av institusjonen og kolleger, ikke bare gjennom lønn, men også ved at de får faglig påfyll og opplever utvikling i jobben.

Det var derfor viktig i undersøkelsen å fange opp om opplæringen gjorde noe med hvordan helsepersonellet oppfattet jobben sin. Hva påvirket deres jobbtilfredshet?

– Tidligere studier har vist at dersom man blir bedre på personsentrert omsorg, så øker også tilfredsheten med jobben, sier Rokstad.

Beholder ansatte

Men hovedgrunnene til at folk slutter i demensomsorgen, utbrenthet og mangel på trivsel i jobben, er faktorer som har vist seg vanskelig å gjøre noe med.

Undersøkelsen indikerer at man gjennom ABC- opplæring kan øke jobbtilfredsheten, og slik beholde folk lenger i demensomsorgen samtidig som man får til bedre rekruttering.

– De som gjennomfører ABC-opplæringen sier at de opplever at arbeidspresset går ned i jobben de gjør. Det er interessant, og kan bety at de opplever at de er tryggere på hvilke arbeidsoppgaver de skal prioritere, når kompetansen blir bedre. Opplevelsen av mestring øker, og det samme gjør følelsen av variasjon i jobben.

– Bør være obligatorisk

Men undersøkelsen viser også at en personsentrert tilnærming er krevende fordi den er sårbar når det er utfordringer knyttet til organisering av institusjonene.

– Helsepersonellet følte reduksjon i støtten fra institusjonen hva gjaldt muligheten for å jobbe personsentrert i perioden de gjennomgikk ABC-opplæringen, sier Rokstad.

De ansatte ble trolig mer oppmerksom på hva de følte manglet i demensomsorgen, og etterlyste tilrettelegging fra institusjonens side for å utføre arbeidet i tråd med den kunnskapen de tilegnet seg.

Rokstad mener at personsentrert omsorg står så sentralt i demensomsorgen at det er helt nødvendig å skape arenaer for læring og meningsutveksling på sykehjem, i hjemmetjenesten og i dagaktivitetstilbud.

– ABC-modellen legger til rette for refleksjon og diskusjon slik at en kultur for personsentrert omsorg for personer med demens kan utvikle seg. Den bør derfor være obligatorisk for alle som jobber i demensomsorgen.

– Men en forutsetning for å kunne lykkes er imidlertid at ledelsen skaper de nødvendige rammebetingelsene for å utvikle kvaliteten i omsorgen. Dette må skje parallelt med opplæringen ved å sørge for at ny kunnskap kan anvendes i praksis, avslutter Rokstad.