Funksjonsnedsettelse, aldring og seksualitet

Mens man tidligere
hadde to separate handlingsplaner som begge handlet om å forebygge negative
konsekvenser av seksuelle handlinger – som å unngå uønskede svangerskap og
hiv/aids – vektlegger den nye strategiplanen betydningen av seksuell helse
generelt. Planen tematiserer seksualitet som en helsefremmende ressurs gjennom
hele livsløpet, fra barndom til alderdom – også ved sykdom og funksjonshemning.
Det understrekes at god seksuell helse er en beskyttelsesfaktor som fremmer
livskvalitet og mestringsferdigheter. Seksuell helse kan defineres som fysisk,
mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. En forutsetning for god
seksuell helse er en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og
seksuelle relasjoner og mulighet til å ha gode og trygge erfaringer fri fra
tvang, diskriminering og vold (s. 7-8).

Seksuell helse må forstås ut fra en bred definisjon
av seksualitet. I strategiplanen heter det at seksualitet omfatter følelser,
tanker og handlinger, i tillegg til det fysiologiske og fysiske aspektet (1).
Internasjonalt pågår en diskusjon om seksuelle rettigheter, der seksuell helse
ses i sammenheng med respekt for og beskyttelse av visse menneskerettigheter
(1).

Funksjonsnedsettelser
og seksualitet

Seksualitet er
viktig for generell livskvalitet og særlig for psykologisk velvære for alle,
deriblant mennesker med funksjonsnedsettelser (2, 3). Likevel synes det som om
seksualitet og seksuell helse ofte er fraværende som tema i helsepersonells
møte med mennesker med funksjonsnedsettelser (4). Studier viser at seksualitet
og seksuell helse ofte blir underrapportert eller ignorert. Helsepersonell
synes det er et ubehagelig tema å snakke om (4, 5) – et tabuområde (6) – eller
de føler at de ikke har nok kunnskaper (5). Tausheten omkring seksualitet kan
også ha sammenheng med myten om at mennesker med funksjonsnedsettelser er
aseksuelle, uinteresserte i eller ikke i stand til seksuelle handlinger (7). De
seneste årene har også seksualitet blant mennesker med funksjonsnedsettelser i
økende grad blitt et tema i brukerorganisasjonene. Det er i hovedsak yngre som går
i bresjen for dette.

Strategiplanen
skriver at seksuelle rettigheter er omstridt internasjonalt, men har bred
støtte i Skandinavia og store deler av Europa (s. 8). Imidlertid er det til
dels betydelige forskjeller i Skandinavia i hvordan spørsmål rundt seksualitet
og seksuell aktivitet hos personer med funksjonsnedsettelser håndteres.

I Sverige forsker
Julia Bahner (8-10) på temaer som seksualitet og funksjonsnedsettelser og
bruken av brukerstyrt personlig assistanse. Bahner framholder at
usynliggjøringen av seksualiteten er den største utfordringen. Tausheten og
mangel på retningslinjer gjør at det blir opp til den enkelte assistentens
skjønn hvordan ulike situasjoner håndteres. Seksuelle problemstillinger
omdefineres til et arbeidsmiljøproblem for både brukere og assistenter (9).

I Danmark ivaretas seksualitet hos personer med
funksjonshemning på en langt mer åpen måte (6). Der er seksualiteten til
mennesker med funksjonsnedsettelser anerkjent, diskutert og tilrettelagt for.
Temaet ses i større grad som et rettferdighets- og rettighetsspørsmål. Man har
retningslinjer å støtte seg til, og et korps av sosialarbeidere med en spesiell
sertifisering innenfor seksualitet og funksjonshemning. Disse bidrar med
kunnskap og tilrettelegging for at personer med funksjonsnedsettelser skal
kunne ha et seksualliv. Det dreier seg ikke om funksjonshemmedes rett til sex,
men om tilrettelegging slik at de kan delta også i seksuelle relasjoner med
andre.

I den nye
strategiplanen «Snakk om det!» framholdes det – i tråd med dansk praksis – at
«i noen tilfeller trengs råd av praktisk art for at intim kontakt skal kunne
være mulig. Å bli kjent med seg selv og utforske egen seksualitet er noe
personen selv må gjøre, men å kunne diskutere intimitet og samliv fordomsfritt
med en fagperson kan være god hjelp for å forstå og mestre». Det påpekes at det
også kan være behov for tilpasning av og opplæring i bruk av seksualtekniske
hjelpemidler. Dette gjelder også for habiliterings- og
rehabiliteringstjenesten.

Tilsvarende har temaet seksualitet hos eldre
gjerne vært forbigått i stillhet. Eldre har ofte blitt framstilt som
aseksuelle. Nyere studier har imidlertid vist at majoriteten av eldre som har
en partner, har et seksualliv og anser seksualitet som en viktig del av livet
(11). Samtidig skjer det kroppslige og mentale endringer med alderen.
Utfordringer med lyst, ereksjonsvansker hos menn, og problemer med orgasme og
smerter, har vært dokumentert blant eldre (12, 13). Med økende alder er det
flere som får funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som kan virke inn på
seksuallivet. Men mange søker ikke medisinsk hjelp for sine seksuelle
problemer, og tilpasser seg (12). Det kan føre til endret, eller redusert,
seksuell aktivitet (11).

Samtidig har
mulighetene for å ha et sexliv i eldre år blitt endret med tilgangen på
medikamenter og ulike seksuelle hjelpemidler (13). Et aktivt seksualliv inngår
i «successful aging».

Eldre, som på
grunn av funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer er avhengig av utstrakt
hjelp fra helse- og omsorgspersonell, vil kunne oppleve usynliggjøring av
seksualiteten i kanskje enda større grad enn yngre funksjonshemmede.
Tabuisering vil særlig kunne prege livet i sykehjem (14-16). Aldrende homofile
og lesbiske personer med økende hjelpebehov frykter å bli presset inn i en
institusjonell kontroll og måtte «straighten up» eller skjule sin seksualitet
(17).

Mange som jobber i
helse- og omsorgssektoren føler ikke at de har nok kompetanse til å veilede
eller bistå i spørsmål som gjelder seksualitet hos sine brukere/pasienter.
Dette angår også deres egne opplevelser av og normer for seksualitet, og kan
innebære dilemmaer som må tas opp.

Det er påvist et
stort behov for å synliggjøre temaet seksualitet hos aldrende personer med
funksjonsnedsettelser, øke kunnskaper, og legge bedre til rette for at
funksjonshemmede skal oppleve seksualitet som en positiv del av livet inn i
eldre år.

magnhild.nicolaisen@aldringoghelse.no

REFERANSER

1. World
   Health Organization. Sexual and reproductive
   health. Working definitions. 2006a. Hentet 1. november 2017 fra http://www.who.int/reproductivehealth/topics/sexual_ health/sh_definitions/en/.

2. Moin V, Duvdevany I, Mazor D. Sexual identity,
   body image and life satisfaction among women
   with and without
   physical disability. Sexuality
   and Disability. 2009;27(2):83-95.

3. Schairer L, Foley F, Zemon V,
   Tyry T, Campagnolo D, Marrie
   R, et al. The impact of sexual dysfunction on health-related quality of life in
   people with multiple sclerosis. Multiple Sclerosis Journal. 2014;20(5):610-6.

4. Eisenberg N, Andreski
   S-R, Mona L. Sexuality and physical disability: A disability-affirma- tive
   approach to assessment and intervention within health-care. Current Sexual
   Health Reports. 2015;7(1):19-29.

5. McGrath M, Lynch E.
   Occupational therapists’ perspectives on adressing sexual concerns of older
   adults in the context of rehabilitation. Disability and Rehabilitation.
   2014;36(8): 651-7.

6. Kulick D, Rydström J.
   Loneliness and its opposite: Sex, disability and the ethics of engage- ment.
   Durham: Duke University Press; 2015.

7. Milligan M, Neufeldt
   A. The myth of asexuality: A survey of social and empirical evidence. Sexuality
   and Disability. 2001;19(2):91-109.

8. Bahner J. Legal rights or simply wishes? The struggle for sexual recognition of people with physical disabilities using personal
   assistants in Sweden. Sexuality and Disability. 2012;30(3):337-56.

9. Bahner J. Risky
   business? Organizing sexual facilitation in Swedish personal assistance
   services. Scandinavian Journal of Disability research. 2016;18(2):164-75.

10. Bahner J. The power of discretion and the discretion of power: personal
    assistants and the sexual facilitation in disability
    services. Vulnerable Groups & Inclusion.
    2013;4(1).

11. Menard A, Kleinplatz P, Rosen L, Lawless S, Paradis N, Campbell
    M, et al. Individual and relational contributors to optimal sexual
    experiences in older
    men and women.
    Sexual and Relationship Therapy.
    2015;30(1):78-93.

12. Laumann E, Glasser D,
    Neves R, Moreira E. A population-based survey of sexual activity, sexual problems and associated help-seeking behavior
    patterns in mature adults in the United States of America. International Journal of Impotence
    Research. 2009;21(3):171-8.

13. Schwartz P, Diefendorf S, McGlynn-Wright A.
    Sexuality in aging. In: Tolman D,
    Diamond L, editors. APA Handbook of sexuality and psychology. 1 Washington: American
    Psychological Association; 2014. p. 523-51.

14. Hestnes T, Frydenlund A, Nordberg L. Eldre og seksualitet. Videreutdanning i eldreomsorg:
    Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum, Avdeling helse og idrettsfag; 2013.

15. Paulsen K, Løkken S.
    «Eldre har ikke slike behov». Eldre og seksualitet. Bachelor i syke- pleie.
    Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum, Avdeling for helsefag; 2016.

16. Svendsberget L,
    Haukeland C. De er for gamle for slikt. Eldre og seksualitet. Bachelor i
    sykepleie. Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum, Avdeling for folkehelsefag; 2015.

17. Barrett C, Whyte C,
    Comfort J, Lyons A, Crameri P. Social
    connection, relationships and older lesbian and gay people. Sexual and Relationship
    Therapy. 2015;30(1):131-42.