Fjell kommune inviterer til samskaping

– Vår strategi er at alle skal få leve livet slik de ønsker det, selv om man får en demensdiagnose, sier Bodil Giil, prosjektkoordinator for demens i Fjell kommune i Hordaland.

Kommunen består av mer enn 500 øyer, holmer og skjær og ble først landfast da Sotrabrua åpnet i 1971. Oljealderen forvandlet kommunen fra et fiskersamfunn til et industrisamfunn og førte til voldsom befolkningsvekst.

I dag har Fjell omkring 26 000 innbyggere, men i 2020 blir kommunen slått sammen med Sund og Øygarden til Nye Øygarden, som får nærmere 40 000 innbyggere. Antallet personer over 80 år vil øke med 300 prosent fram mot 2040, og man antar at omkring 750 personer vil komme til å ha en demensdiagnose.

– Seniorer ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og etterspør en rekke tjenester for at trivsel og trygghet skal kunne opprettholdes i hverdagen. Mange av disse tjenestene ligger utenfor tradisjonelt lovpålagte helsetjenester, men det er likevel viktig for kommunen å legge til rette for disse, slik at eventuelt behov for offentlige tjenester kan utsettes. Derfor har kommunen tatt initiativ til samarbeid med frivillige og private aktører, og vi opplever at det er et enormt engasjement i kommunen for sammen å skape et godt lokalsamfunn, sier Giil.

Tøffet seg til kontrakt

Fjell har arbeidet med tjenesteinnovasjon innenfor eldreomsorgen siden 2013. Da vedtok kommunestyret plan for utvikling av framtidas helse- og omsorgstjenester, «Sjef i eige liv». De kartla hva som var viktig for omkring 100 av kommunens seniorer, og svarene har vært styrende for delprosjektene som har blitt satt i gang siden.

– Helsetjenester havnet overraskende nok ikke øverst på lista, forteller Giil; – Svarene viste at det viktigste for folk var å ha møtesteder med mulighet for sosialt samvær og fysisk aktivitet, men også tilbud som kunne øke trygghet og gjøre det enklere å bo hjemme. De fleste innbyggerne bor på bygda. Hvis de mister sertifikatet, får det store konsekvenser. Derfor var de spurte også opptatt av et godt transporttilbud.

Kommunen inviterte frivillige og private aktører inn til en stor workshop med spørsmålet: Hva kan dere bidra med i forhold til seniorer generelt og personer med demens? Sissel Tangerås var en av dem som satt i salen. Hun eier Aktiv 365, som driver åtte treningssentre i Bergens-regionen.

– Jeg tøffet meg litt og sa: Hvis dere har behov for å starte noe, er det bare å sette i gang hos oss! Vi har lite kunder på dagtid og flinke ansatte med mye kompetanse.

Kommunen var raske på labben. Bare noen måneder seinere hadde Tangerås skrevet kontrakt på et pilotprosjekt for å drive dagsenter for personer med demens ved avdelingen på Straume, kommunesenteret i Fjell.

– Dette var en ny kundegruppe for oss, og vi famlet naturligvis litt i starten. I første omgang handlet det om å finne de rette ansatte, få på plass rutiner og logistikk, samt bli kjent med deltakerne. Hukommelsesteamet underviste oss om kommunikasjon, og vi har to kontaktpersoner i kommunen som vi forholder oss til angående spørsmål. Kommunen har hele tiden vært tett på prosjektet og en super støttespiller underveis. Det tror jeg er en av suksessfaktorene for at dagsenteret har blitt så vellykket.

Tangerås er tydelig på at tilbudet fordrer at Aktiv 365, som privat aktør, skal sitte igjen med økonomisk fortjeneste: – Det forstår kommunen. Vi har ikke skyhøy margin, men jobber heller ikke frivillig. Vi skal overleve.

Brenner for tilbudet

Fire år seinere er gruppa fullbooket, med tilsammen ti kvinner og menn som blir hentet og kjørt til trening to ganger i uka. Deltakerne starter dagen med kaffe og noe attåt, pluss samtale eller quiz. Deretter er det oppvarming på ergometersykkel, før en personlig trener leder gruppetrening i sal. Dagen avsluttes med felles middag.

To ansatte ved Aktiv 365 følger til enhver tid gruppa og får hjelp av en frivillig. Deltakerne er under utredning for demens eller i en tidlig fase av sykdommen.

– Det er viktig at de er fysisk i stand til å være med på aktivitetene, slik at de ikke holder igjen resten av gruppa. Men vi strekker oss så langt som mulig, understreker Tangerås og legger til at deltakerne skaper liv på senteret.

– De gir uttrykk for å være fornøyde. De pårørende likeså. De vet at i løpet av dagen her har deres kjære trent, hatt sosialt samvær og spist middag. Vi sender også ut en felles-SMS til alle pårørende etter endt dag slik at de hjemme får en fersk oppdatering.

Tilbudet startet med 47 uker i året, men i fjor sommer fikk kommunene spørsmål om Aktiv 365 kunne utvide til 50 uker. De pårørende syntes det var godt med avlastning.

– Jeg brenner for dette tilbudet og håper vi kan fortsette, sier Tangerås.

– Det er ingenting som varmer hjertet mitt mer enn å bidra til at den eldre garde får beveget seg!

Føler seg privilegert

I treningssalen får deltaker Randi Møvik hjelp av frivillig Gunnar Angeltveit til å stille ergometersykkelen inn på riktig motstand. Han er heller ikke fremmed for å slå av en vits på strilemål, og latteren sitter løst hos begge to.

– Det er viktig å holde seg i form, men vel så viktig å komme seg ut, sier Møvik.

– Blir en sittende ensom og aleine, er det slutt. Da visner vi vekk. Det er kjekt å trene samtidig som en kan være sosial. Her snakker vi med alle, og det er folk i alle aldre. Det er godt å være her. Vi er privilegerte, vil jeg påstå.

Angeltveit har vært frivillig for gruppa i et par år. Det startet med at han var aktivitetsvenn for en av deltakerne. Da vedkommende ikke lenger kunne delta, ble Angeltveit bedt om å bidra som frivillig mot gratis årskort på treningssenteret. Han svarte: Ja, tusen takk!

– Det er altfor mange eldre som sitter aleine. Hvis jeg kan bidra til at noen får en mer meningsfull hverdag, gir det også meg et bedre liv. Menneskene her har gitt meg kunnskap og forståelse for hvordan det er å leve med demens, men først og fremst mye glede. Den dagen jeg ikke lenger har anledning til å komme hit, vil være en fryktelig trist dag, sier Angeltveit.

Holdt kurs på storsenteret

Dagsenteret ved Aktiv 365er bare ett av flere tilbud for kommunens seniorer, hvor kommunen har bidratt som «fødselshjelper» for private eller frivillige aktører. Mange av aktivitetene er utviklet for eldre generelt, men Giil legger vekt på at de kan tilpasses etter individuelle behov, som for eksempel utfordringer knyttet til demenssykdom.

Kommunen har frivillige innenfor en rekke områder, alt fra turvenner til følgetjeneste. Alle må vise politiattest før de starter. Alle deltar på et tre timer kurs, og aktivitetsvenner for personer med demens får ekstra kursing.

De frivillige får ingen kompensasjon, utenom to fester i året, og frivillighetskoordinatorer er linken mellom frivillige og brukere. Giil understreker at det er viktig at de frivillige føler seg verdsatt og møter et velfungerende system.

– Vi har fått erfaring i forhold til hva som må til for at ulike aktører vil inngå i forpliktende samarbeid med kommunen. Vi har i dag en «verktøykasse» av tjenestetilbud levert av det offentlige, frivillige og private aktører, sier Giil.

– For eksempel Aktiv +som har 300 medlemmer. Det er et gratis aktivitetstilbud for seniorer i Sotra Arena. Hver uke samles opp mot 150 personer, mellom 60 og 100 år, for å trimme sammen. Kommunen bidrar med gratis bruk av idrettshallen og én time fallforebyggende trening med fysioterapeut. Tilbudet forøvrig er drevet av frivillige og består av fellestrim ute og inne, foredrag og privat kafé. Det er kamp om plassene.

De som trenger skyss kan lage avtale med bestillingsbussen. Den kan også transportere eldre til Treff +på Sartor Storsenter. Der samarbeider frivillige, senterledelsen og leietakere om aktiviteter for seniorer. De får blant annet tilbud om kino, bowling, litterær lunsj og handlehjelp, og et eget Treff+-kort, som gir rabatter på senteret. Giil har holdt undervisning for 110 ansatte ved storsenteret om samhandling med personer med demens.

– Kurset vakte voldsomt engasjement. Uka etter fikk jeg mail fra direktøren. Han fortalte at en av de ansatte ved Elkjøp var blitt så inspirert at han hadde gått rett tilbake på jobb og søkt støtte fra Elkjøp-fondet. Han fikk 30 000, og de kjøpte inn ti nettbrett til bruk i arbeid med personer med demens. De benyttes for eksempel av musikkterapeutene i kommunen, forteller Giil.

Tar tidlig kontakt

Fjell fikk i 2016 støtte til å utvikle en modell for systematisk oppfølging av personer med demens og deres pårørende, som del av det overordnede prosjektet «Sjef i eget liv». Giil startet som prosjektkoordinator i april 2017.

– Tidligere har det vært sånn at personer med demens har fått mulighet til å delta på de tilbudene som allerede eksisterer i kommunen, for eksempel dagsenter ved sykehjem. Det passer ikke for alle. Nå er vi i ferd med å få en mer individuell tilnærming, men vi opplever ofte at det er utfordrende å komme tidlig nok på banen.

Kommunen tilbyr i dag «Førebyggjande og helsefremjande heimebesøk» til alle 75-åringer. Dagens 75-åringer er som regel spreke, men det er likevel ikke oppe til drøfting å heve alderen.

– Hvis vi skal snakke forebygging, nytter det ikke om han eller hun allerede har en fot i tjenesten. Under besøket lytter vi til behov og diskuterer for eksempel hva som skal til for å forbli hjemmeboende, og hvilke faktorer som kan være med på å forebygge demenssykdom.

I fjor sendte Giil brev med tilbud om besøk til 151 personer. Hun legger ved avisutklipp med bilde, telefonnummer og mailadresse. 115 takket ja.

– Noen er travle. Andre er i Syden. Men uansett har de navnet mitt og et telefonnummer de kan ringe. Vi håper og tror at informasjon og åpenhet omkring demenssykdom også kan gjøre terskelen lavere for å be om hjelp, sier Giil.

Ønsker skreddersøm

Som del av modellkommuneprosjektet har Fjell, i samskaping med firmaet Noen AS, pilotert en ny tjenestemodell der personer med demenssykdom får tilbud om kunnskapsbasert, personsentrert aktivitet i hjemmet. Kommunen er også i kontakt med private aktører i den nye storkommunen som tilbyr overnatting, for å se på muligheter for alternativer til avlastningsopphold i sykehjem.

– Utviklingsarbeid som skjer i samskaping mellom offentlige, private og frivillige aktører, er nybrottsarbeid som tar tid, men jeg opplever at vi har rom for, og vilje til, nytenkning i Fjell. Vi er framtidsretta og arbeider videre med å videreutvikle «verktøykassa», slik at vi i økende grad kan tilby skreddersøm til brukere og pårørende, avslutter Giil.

Er du interessert i å lese flere artikler fra tidsskriftet? Her kan du bestille abonnement på Tidsskriftet aldring og helse.