Norge vertskap for europeisk samarbeidsmøte

Norge deltar i EUs demensprogram Act on dementia; European Joint Action 2. Det forventes at programmet skal bidra til økt livskvalitet for europeiske pasienter med demens og deres omsorgsgivere.

Arbeidsgruppen som har ansvar for temaet diagnostikk og oppfølging av personer med demens holdt i april sitt avsluttende møte i Oslo. Deltakerne møttes i Helsedirektoratets lokaler, og fra Norge deltok representanter fra Helsedirektoratet og Aldring og helse.

Målet med EUs samarbeid er å forbedre livene til personer med demens og deres omsorgsgivere. Lederen av arbeidsgruppen, professor Pierre Krolak-Salmon fra Frankrike, oppsummerte arbeidsgruppas innsats slik:

– Vi har nå jobbet med temaet diagnostikk og postdiagnostisk oppfølging i tre år. På dette møtet skal vi bli enige om et hovedbudskap som kan formidles til samfunnet. Vi vil:

  • Foreslå tiltak som kan forbedre oppdagelse og diagnostikk av nevrokognitive forstyrrelser, fortrinnsvis i primærhelsetjenesten
  • Gi evidensbaserte anbefalinger om oppfølging etter diagnose og
  • Komme med anbefalinger om oppfølging av omsorgsgiver etter diagnose.
Leder av arbeidsgruppa, professor Pierre Krolak-Salmon, oppsummerer innsatsen.

Underdiagnostisert

– Hva arbeidsgruppa forventer av europeisk politikk er at man nå må se underdiagnostiseringen i øynene, fortsetter Krolak-Salmon.

– Bare 50 til 60 prosent av pasientene får riktig diagnose til rett tidspunkt. Noen av dem, kanskje så mange som 40 prosent, må vente helt til et sent tidspunkt i forløpet før de får diagnosenVi ønsker å bidra til at andelen som blir diagnostisert til rett tid i primærhelsetjenesten øker, slik at vi med god oppfølging kan bidra til økt livskvalitet for pasienter og pårørende. Det er vår hovedforventning til ny praksis i de europeiske land på dette området.

Her finner du flere opplysninger om Act on Dementia og arbeidsgruppas rapport

Undersøkte samarbeid

I Norge har prosjektet gjennomført en undersøkelse av samarbeidet mellom fastleger og helsepersonell i kommunehelsetjenesten i etterkant av diagnosen.

– En hovedanbefaling fra den norske undersøkelsen er at et fysisk møte, hvor pasient, pårørende, lege og helsepersonell fra kommunehelsetjenesten er tilstede sammen, har betydning for god oppfølging etter diagnose. Dette er i tråd med anbefalingen i nasjonal faglig retningslinje for demens, hvor det heter at det kan være hensiktsmessig at en pårørende, tverrfaglig team/koordinator eller en fast kontakt i hjemmetjenesten er med ved konsultasjoner dersom pasienten ønsker det, sier Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Aldring og helse.