– For et kick!
Eva Qvist klukkler bak styret på den elektriske rullestolen, «Lillebil». Hun har akkurat kjørt ned den bratteste bakken på gangveien som løper langs Akerselva, og nå bruser det like mye i blodet som i fossefallet bak henne.
Hun er en av seniorene kommunen ba om å bidra til å kartlegge framkommelighet i forbindelse med prosjektet Aldersvennlig by, som skal legge til rette for at alle innbyggere, uansett alder, skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv, hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet (1).
Qvist fikk utdelt et nettbrett og opplæring i bruk. Så reiste hun på kryss og tvers av sentrum for å filme mangler på universell framkommelighet og eksempler på velfungerende områder. Nå er 77-åringen på vei fra leiligheten på Sagene til frivillig arbeid i Tøyen kirke. På grunn av sykdom har hun nedsatt radius til fots. Derfor er hun avhengig av at den fire kilometer lange strekningen langs gangveien er tilrettelagt for rullestol.
– Her er det alltid rydda og godt belyst. Jeg kjører til og med hjem på kveldstid, uten å være redd, men ikke alt fungerer like godt. Jeg filmet for eksempel en situasjon der jeg ikke kom meg ombord i t-banevogna fordi avstanden til perrongen var for stor. Høye fortauskanter er også ugreie. Så jeg er veldig glad for å bli tatt med på råd. Det er godt å føle seg som en ressurs.
Spesialrådgiver Anne Berit Rafoss sier utviklingen av en aldersvennlig by er bygd på tverrsektorielt samarbeid.
Helhetlig tilnærming
Befolkningsaldring og urbanisering er de to viktigste demografiske trendene som påvirker verden i dag. For å møte utfordringene, har Verdens helseorganisasjon (WHO) etablert et nettverk for aldersvennlige byer og samfunn. Nettverket har snart 800 medlemmer, alt fra små kommuner med noen hundretalls innbyggere, til millionbyer som Tokyo, London og Los Angeles. Oslo ble medlem som første norske by, i 2014.
Fram mot 2040 vil Oslo oppleve at andelen innbyggere over 67 år stiger betydelig. Det vil være 50.000 flere enn i dag, et tall som tilsvarer hele befolkningen i Tønsberg. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver i byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, sier samfunnsutviklingen tvinger oss til å tenke nytt.
– Vi gikk inn i nettverket fordi vi ville lære av og dele med andre byer. Essensen er å tenke tverrsektorielt i forhold til den aldrende befolkningen, både når det gjelder muligheter og utfordringer.
Tilrettelegger sentrum
Arbeidet for en aldersvennlig by startet med en bred kartlegging hvor medvirkning sto sentralt. Det ble arrangert folkemøter og dialogmøter med aktuelle etater, som plan- og bygningsetaten og bymiljøetaten.
For at ulike fagmiljøer skulle forstå vanskelighetene personer med nedsatt funksjonsnivå kan møte i byrommet, arrangerte kommunen byvandringer med brukere og ansatte på dag- og kveldstid. Sammen med filmene fra Qvist og andre seniorer, ble visualiseringen en viktig øyeåpner for fagfolk og politikere, som vanligvis ikke jobber tett på eldre.
– Byrådet arbeider for et bilfritt byliv som skal gi oss et grønnere og mer levende sentrum. Vi må sørge for at det også oppleves trygt. Det betyr at vi må ha tilgjengelige toaletter, adekvat belysning og nok benker som ikke bare er fine å se på, men også hensiktsmessig utformet med tanke på høyde, helning på sitteflaten, ryggstøtte og armlener. Det er ikke bare viktig å sitte godt. Eldre må være sikre på at de kommer seg opp igjen, sier Rafoss.
Dialogen med Oslos eldre viste at transport var tema nummer én.
Buss mot isolasjon
Oslo er mer enn sentrumskjernen. Innbyggertallet i kommunen nærmer seg 670.000. Bydel Nordre Aker, med omkring 50.000 innbyggere, ble valgt ut som pilotprosjekt fra 2015 til 2017. Erfaringene fra pilotprosjektet og følgebydelene Sagene og Frogner, sammen med brukermedvirkning, tverrsektorielt samarbeid og politisk forankring, har resultert i en handlingsplan som peker på seks hovedsatsingsområder: Samfunnsdeltakelse, bolig, kommunikasjon og medvirkning, transport, utendørsområder og fysisk aktivitet samt helse- og omsorgstjenester.
Dialogen med Oslos eldre viste at transport var tema nummer én. I samarbeid med Ruter, som er ansvarlig for kollektivtransporten i Oslo, utviklet kommunen en ny form for aldersvennlig transport, de rosa bussene, i bydel Nordre Aker.
Eva Qvist og Randi Aamodt tror flere seniorer vil komme seg ut med de rosa bussene.
Minibussene er et tilbud til personer over 67 år som trenger transport fra dør til dør for å gjøre ærender, gå på besøk eller bare har lyst på en tur ut. Passasjerene bestiller på telefon eller app, prisen er som en vanlig honnørbillett og man kan ta med seg en venn.
Første november ble tilbudet utvidet til Sagene, og Randi Aamodt var til stede under lanseringen ved seniorsenteret. Hun tror de rosa bussene kan bidra til å motvirke isolasjon og funksjonsfall blant eldre, spesielt med tanke på den tøffe vinteren som var.
– Selv om vi her i bydelen allerede er velsignet med et godt kollektivtilbud, opplever noen at det er for langt til nærmeste holdeplass. Det kan også være vanskelig å komme seg på trikken, og noen er redde for å ikke komme seg inn før dørene glir igjen. Når det i tillegg kommer snø og blir glatt, er det fort gjort å bli sittende hjemme og vente på våren. Jeg er fortsatt mobil, men holdt meg mer innendørs sist vinter på grunn av føreforhold. Det tror jeg vil endre seg nå som jeg kan hoppe på den rosa bussen rett utenfor døra.
Vil nå ut
Aldersvennlig infrastruktur er førsteprioritet for kommunen, men parallelt jobbes det med kulturaktiviteter. Det er blant annet inngått samarbeid med Den Norske Opera, Oslo Konserthus og Filharmonien. I høst åpnet et demensvennlig bibliotek på Oppsal, og Generation Games ble arrangert på Rådhusplassen for andre år på rad i juni. Der kunne lag, bestående av minst to generasjoner, bryne seg på alt fra sjakk til volleyball.
Rafoss forteller at kommunen må forholde seg til at mange eldre ikke bruker internett. Det betyr at de ikke får med seg informasjon om tilgjengelige tjenester og tilbud som blir annonsert gjennom digitale media.
– Vi skal legge til rette for å øke digital kompetanse, men samtidig må vi sørge for at informasjon fortsatt er tilgjengelig på papir og ulike språk for å fange opp mangfoldet i befolkningen.
Byråd Tone Tellevik Dahl lanserte de rosa bussene i bydel Sagene første november.
Sjef i eget liv
Selv om eldre ofte blir omtalt som en gruppe, er aldersspennet betydelig. Det er 40 år og to generasjoner mellom en 65-åring og en 105-åring. Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap), synes begrepet eldrebølge er misvisende.
– Eldre er ingen ensartet gjeng med grått hår og rullator som kommer tassende mot oss. Vi må slutte å stakkarsliggjøre dem. Jeg har selv blitt løpt fra av en 92-åring. De eldre sitter på enorme ressurser og er allerede viktige bidragsytere til samfunnet, blant annet som grunnstammen i frivillighetskorpset vårt. Men jo eldre man blir, desto større er sannsynligheten for helseplager. Det utfordrer oss som kommune med ansvar for primærhelsetjenesten, sier Dahl.
Byrådet har som uttalt målsetning å gå bort fra en institusjonsbasert omsorg og over i en aktiv alderdom, hvor eldre kan være sjef i eget liv. Arbeiderpartiet gikk til valg på å kreve inn eiendomsskatt, for blant annet å finansiere 500 nye årsverk i de hjemmebaserte tjenestene i løpet av 2019. Så langt har bydelene fått midler til 425 nye årsverk, og ytterligere 75 er foreslått i budsjettet for 2019. 135 av årsverkene er øremerkede til aktivitetstid, rehabilitering og dagtilbud. 31. august var 236 av de nye årsverkene besatt.
– Vi har kastet stoppeklokka. Brukerne skal gå fra å være passive mottakere til aktive deltakere. Våre medarbeidere skal spørre: Hva er viktig for deg? Da skal Åse, Kjell og alle de andre som mottar tjenester, kunne sette ord på hva som er viktig for dem den dagen. Så skal våre medarbeidere lytte og vurdere hvordan oppgavene kan utføres på best mulig måte. Veien til en aldersvennlig by skapes sammen med Oslos seniorer.
Vi har kastet stoppeklokka.Brukerne skal gå fra å være passive mottakere til aktive deltakere.
Hva har blitt gjort i andre nordiske byer
I Gøteborg har seniorer deltatt i dialogmøter om byutvikling og bruker nettbrett til å filme hva som fungerer bra og dårlig i lokalmiljøet. Det legges til rette for møteplasser på tvers av generasjoner.
I Tampere arbeider kommunen for å endre holdninger til eldre og aldring. Frivillige sørger for at eldre kommer seg mer ut.
I Reykjavik har alle over 67 år gratis adgang til kommunens svømmehaller. Kommunene har nært samarbeid med byens idrettsklubber slik at eldre holder seg fysisk aktive.
I Aarhus arbeider både frivillige og næringsliv sammen for å bekjempe ensomhet. Byen har investert i velferdsteknologi, og beboere på institusjoner har begynt å lage sin egen mat.
Være noe for andre
Dahl anslår at arbeidet med utformingen av en aldersvennlig by innebærer et milliardløft for kommunen i inneværende bystyreperiode. Neste kommunevalg vil avgjøre hvor veien går videre.
På Sagene fortsetter Eva Qvist videre langs elveløpet i «skilpaddetempo». Det gir henne mulighet til å prate med barna som mater endene, og gi råd til en nybakt far som ikke har sovet på mange netter på grunn av datterens kolikk.
Kvelden i forveien var hun på konsert, hørte eksperimentelle salmerog «groovy» rytmer. Qvist er ikke bare frivillig i flere kirker, hun stiller også opp for kvinnene i Bredtveit fengsel.
– Det viktigste for meg er å være noe for andre mennesker, men da er det en forutsetning at man kommer seg ut der andre mennesker er. «Lillebil» og en framkommelig by gir meg den friheten, avslutter Qvist.
REFERANSE:
- Handlingsplan for en aldersvennlig by. Trygg og mangfoldig eldreomsorg. Oslo kommune.
Du finner flere opplysninger om aldersvennlige byer i Norden hos Nordens Välfärdscenter: https://nordicwelfare.org/publikationer/skapa-aldersvanliga-stader-i-norden
