Under Arendalsuka ble de unge pårørende satt på agendaen, blant annet av Aldring og helses Celine Haaland-Johansen. Hun har selv vokst opp med en far med demens.
Barn trenger å få svar på spørsmålene de har, bli møtt på sine følelser og oppleve at de blir tatt på alvor.
Celine Haaland-Johansen
Unge pårørende til en forelder med demens blir ofte oversett
Under debatten ble det lagt vekt på at at de unge pårørende (16–25 år) ofte lever med mye ansvar og stor belastning, som andre unge ikke lever med. Det er unge som følger opp syke foreldre eller søsken. De tar mye ansvar i hjemmet og balanserer skole, studier, jobb og omsorg.
– Mange unge opplever å være i konstant beredskap. Rollen som pårørende påvirker egen helse, livskvalitet, skolegang og sosialt liv, sier Haaland-Johansen. Hun er ansvarlig for pårørendetiltakene i Aldring og helse.
Samtidig er dette en gruppe som i liten grad fanges opp av dagens politikk og tjenester.
Økonomi påvirker livskvaliteten til unge pårørende
Undersøkelsen finner en sterk sammenheng mellom dårlig økonomi og livskvalitet.
– Unge pårørende, som i tillegg har økonomiske bekymringer og/eller har vokst opp med økonomiske utfordringer, oppgir langt lavere tilfredshet med livet enn unge pårørende, som ikke har slike økonomiske bekymringer.
Hun forteller at de unge pårørende som har det bra, kjennetegnes av at de som oftest har mer sosial støtte, bedre helse og større tro på at de kan påvirke livet sitt.
– Mens de som strever, ofte mangler denne tryggheten økonomisk, sosialt og emosjonelt.
Hun mener dette sier noe om hvordan ikke bare egne ressurser hos de unge pårørende, men også hvordan familien har det, påvirker de unge.
– Når en familie opplever sykdom, er det ikke bare belastningen av å ha en syk forelder som kommer til å endre seg. Barn kan oppleve at også andre ting i familien blir annerledes: relasjoner, roller, økt stress og bekymringer og liknende.
Unge pårørende og familien trenger støtte over tid
Dette preger både de voksne og barna.
– Barna kan merke de økte bekymringene selv, at de selv får tanker om dårlig råd eller bekymringer for fremtiden. Men de kan også merke den endrede stemningen hjemme. Det er den udefinerbare uroen, som gjør at foreldrene kanskje blir mer stresset eller kan virke mer triste, sier hun.
– Vi vet at barna i en familie har det bedre når foreldrene får den hjelpen de trenger.
Hun mener dette understreker viktigheten av at familiene får økt informasjon og tilbud om økonomiske støtteordninger. Dette i tillegg til andre tiltak som kan bidra til å hjelpe dem som familie.
– Det er en avgjørende støtte til foreldrene som både har en syk partner som trenger hjelp og støtte, samtidig som de forsøker å gjøre alt de kan for å støtte barna sine i sin rolle, sier hun.
Hun understreker at helsepersonell må ha tid og rom til å se hele familien, slik at barna føler seg inkludert, sett og hørt.
– Barn trenger å få svar på spørsmålene de har, bli møtt på sine følelser og oppleve at de blir tatt på alvor, sier hun.
Les mer om den nasjonale undersøkelsen om unge pårørende
