Nasjonal pårørendeundersøkelse 2025 sammenligner hvordan unge pårørende har det med unge uten pårørendeerfaring. Målet er å gi et bedre grunnlag for å planlegge, tilrettelegge og utvikle helse- og omsorgstjenester og å løfte fram en gruppe som ikke alltid er synlig.
Hvor mange gjelder det og hvem er de pårørende til?
I Norge er det totalt 676.519 unge i alderen 16-25 år. Av disse er 24 prosent, som tilvsarer 164.117 personer, unge pårørende til foreldre, søsken eller ektefelle/samboer.
Undersøkelsen viser også hvem de unge pårørende oftest er pårørende til:
- 55 prosent er pårørende til foreldre/steforeldre
- 43 prosent er pårørende til søsken
- 2 prosent er pårørende til samboer/ektefelle
Blant unge pårørende er 47 prosent pårørende til noen med psykisk sykdom, 59 prosent er kvinner, og 49 prosent er i alderen 22-25 år.
Mange unge lever med et pårørendeansvar
Undersøkelsen viser at unge pårørende er en stor gruppe, og at rollen kan henge sammen med livskvalitet, helse, skole og sosial deltakelse. Kunnskapen kan brukes i utvikling av tjenester, oppfølging og politikkutforming.
Undersøkelsen tar for seg temaene livskvalitet og helse, skole og sosialt liv, mestring og framtid, samt hjelp og tjenester.
Den nasjonale undersøkelsen gir kunnskap som kan bidra til at unge pårørende i større grad blir sett, forstått og møtt med støtte som hjelper, både i hverdagen og i møte med tjenester.
Les mer om hjelp til pårørende her
Dette viser undersøkelsen
Livskvalitet og helse
Unge pårørende rapporterer lavere tilfredshet med livet enn unge uten pårørendeerfaring. En stor andel svarer lavt på både fysisk og psykisk helse, og opplever flere plager som stress, uro og søvnproblemer.
Undersøkelsen peker også på at økonomiske bekymringer kan forsterke belastningen, og at livskvaliteten er lavest hos unge pårørende som også har økonomiske utfordringer.
Skole og sosialt liv
Mange unge pårørende opplever at rollen påvirker både skole/studier og sosialt liv. Flere forteller at de får mindre tid til sosiale aktiviteter eller mister kontakt med venner fordi de må være mer tilgjengelige hjemme.
Undersøkelsen beskriver også en «beredskap» i hverdagen, der mange føler behov for å holde seg i nærheten av hjemmet i tilfelle noe skulle skje. Konsekvensene blir tydeligere for unge som bruker mye tid på omsorgsoppgaver. De rapporterer oftere om utfordringer i skole eller studier og større begrensninger når det gjelder fritid og å delta på sosiale aktiviteter.
Mestring og framtid
Unge pårørende opplever ofte mindre kontroll og lavere mestring enn andre unge, selv om mange også beskriver at de har mer ansvar og livserfaring. De rapporterer mer uro, bekymringer og søvnproblemer, og belastningene kan påvirke både hverdagen og synet på fremtiden.
Undersøkelsen peker på at belastningen øker blant unge med omfattende omsorgsoppgaver, og at de som i tillegg har økonomiske bekymringer vurderer fremtiden som særlig krevende.
Hjelp og tjenester
I undersøkelsen blir unge pårørende spurt om de har vært i kontakt med utvalgte tjenester i forbindelse med personen som er syk, og hvordan de opplevde å bli møtt sist de var i kontakt med tjenesten.
Funnene viser at unge pårørende har god kjennskap til hjelpetjenester og oftere oppsøker hjelp enn andre unge.
