Foto: Martin Lundsvoll
Hva er det første som faller deg inn når jeg sier Demensdagene?
Demensdagene har hatt stor betydning for å løfte fram unge dyktige fagfolk som er i startfasen av sin forskningskarriere, eller som driver fram prosjekter med nye tilnærminger og tilbud innenfor demensomsorgen. På Demensdagene får de mulighet til å presentere sine arbeider for fagfolket, om det er i plenum eller i symposiene. Framtidens nestorer debuterer ofte på Demensdagene, møter fagfeltet, får trening og blir sett.
Hvilket tema er det viktigste som har kommet opp under Demensdagene? Hvorfor?
For meg har det vært viktige foredrag om at det å få diagnosen demens ikke bare dreier seg om hjerneskade, svikt og forvaring. Det handler også om personvern, og forståelse for at mennesker fortsatt tenker og forstår når de har fått en demenssykdom. Personer med demens forstår situasjoner de er i, og reagerer ut fra dem. Her har det vært mye å hente fra engelske foredragsholdere, som har blitt flydd inn over Nordsjøen.
Hva er din beste opplevelse i forbindelse med Demensdagene?
Det var vanskelig å si, men kanskje det å oppleve Pia Fromholt, dansk professor og psykolog – og faktisk også arkeolog – på Demensdagene i 1998. Hun var en glitrende foreleser, og det var en stor opplevelse å få høre på en av pionerene innenfor gerontopsykologien. Hun fremholdt at selv om personer får demens, så er minnene fremdeles der. Hun lagde bilder i hodet mitt med analogier som «erindringslandskapet» og «glemselens hav» når hun snakket om demens og hukommelse.
Har du en morsom hendelse fra noe av det som har skjedd gjennom disse 20 årene?
Det var kanskje ikke en morsom opplevelse, i hvert fall ikke for foreleseren, men desto mer imponerende. Det var under Per Torpdals foredrag i bankettsalen at lyset gikk i hele kongressenteret. Det ble helt mørkt og PowerPoint-en døde. Han bare fortsatte helt uanfektet om demens og sex som om ingenting hadde skjedd. Og folk satt som tente lys.
Hva har Demensdagene betydd for å sette demens på agendaen i Norge og Skandinavia?
Det var kanskje i de første 10 årene at det hadde en spesielt stor betydning for dagsordenen i Norge. Viktige norske personligheter for saken kom på Demensdagene. Vi brukte også sentrale nordiske personer, som hadde stor innvirkning. De første åra var fokus på klinisk problematikk og forskning. De siste 10 åra har vi sett mer utover, og har invitert de ansvarlige på demensfeltet som statsråder og folk fra Helsedirektoratet. Kontakter har blitt knyttet. Viktige temaer som personsentrering med fokus på personen bak sykdommen har blitt integrert i gjeldende politikk. For skandinavisk dagsorden var koplingen til den nordiske gerontologikongressen, og miljøet der, viktig.
Hvorfor bør man melde seg på Demensdagene neste år?
Her må man følge med! Det skjer mye innenfor demensfeltet. For eksempel så kommer vi neste år til å se resultater av arbeidet med nasjonal faglig retningslinje om demens. Det som imponerer meg mest er hvordan arrangørene kommer opp med spennende titler og nye perspektiver på ting. Det kommer de også til å gjøre neste år.
