VIPS er et akronym for hovedelementene i personsentrert omsorg, som VIPS praksismodell bygger på:
V | å tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon |
I | å tilrettelegge omsorgen individuelt |
P | å prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg |
S | å skape et støttende sosialt miljø |
VPM ble utviklet for bruk i demensomsorgen, men brukes i dag i også i brukergrupper som eldre med psykiske sykdommer og mennesker med utviklingshemming.
Helse- og omsorgspersonellet som er nærmest tjenestemottakeren i det daglige har sentrale roller og funksjoner i VIPS praksismodell. I fagmøtet analyserer og diskuterer de ansatte konkrete enkeltsituasjoner, med utgangspunkt i hvordan personen med demens ser ut til å oppleve situasjonen. Målet er å komme fram til gode tiltak som gjør at tjenestemottakeren opplever dagene som gode og meningsfylte.
Ved å løfte frem tjenestemottakers perspektiv sikres brukermedvirkning. VPM gir helse- og omsorgspersonellet mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis og bidrar til kontinuerlig faglig utvikling.
Hvordan kan dere lære VIPS praksismodell?
For å begynne å bruke VPM i enheten må helse- og omsorgspersonellet og enhetslederen delta på et basiskurs. Basiskurset går over to dager.
VPM basiskurs
Basiskurset kan gjennomføres på to måter:
1. De som skal ha faste roller i VPM deltar på basiskurset. Det vil si minimum to helse- og omsorgspersonell fra hver enhet:
- Ressursperson: Dette er en representant for den største faggruppen i enheten, ofte en helsefagarbeider. Ressurspersonen leder fagmøtet. Det anbefales å være to ressurspersoner i en enhet
- Enhetslederen, det vil si førstelinjelederen/avdelingssykepleieren
- I tillegg skal en sykepleier eller en annen helsearbeider med bachelor delta, for eksempel en fagutviklingssykepleier. Denne pleieren skal ha en veiledningsrolle i VPM.
2. Alle ansatte på enheten deltar på basiskurset. Det vil si at hele personalgruppen får den samme opplæringen som de som skal ha faste roller i modellen.
Hvilken variant av basiskurset skal dere velge?
Variant nr. 2 er den som er blitt mest vanlig. Fordelen med denne er at implementeringen går lettere når alle har fått den samme opplæringen. Om man velger variant 1 anbefaler vi at flest mulig, i tillegg til de tre som er nevnt over, deltar på basiskurset. Basiskurset kan arrangeres av kommunens ressurssenter, flere sykehjem/hjemmesykepleie-soner kan gå sammen om å arrangere et basiskurs eller et sykehjem/hjemmetjeneste kan arrangere basiskurs.
Ansatte som ikke har deltatt på basiskurset må få en tre-timers opplæring før man starter opp med VPM i enheten.
Uansett hvilken variant man velger trenger man ofte veiledning i starten. Ofte kan kursholderne på basiskurset gi denne veiledningen.
For informasjon om VPM basiskurs, ta kontakt med din kommunes ressurssenter eller Aldring og helse.
VIPS praksismodell kursholderkurs
De som tar VIPS praksismodell kursholderkurs blir kvalifisert til å holde VIPS praksismodell basiskurs. Kursholderkurset går over to dager. For å bli VPM kursholder må man ha minimum bachelorgrad. Etter endt kurs får deltakerne et sett standardisert kursmateriell som de bruker til å gjennomføre VPM basiskurs.
Vi anbefaler at en arbeidsplass/kommune utdanner kursholdere i par som kan holde VPM basiskurs sammen. Mange institusjoner og hjemmetjenestedistrikter velger å utdanne sine egne kursholdere slik at de kan holde basiskurs for egne ansatte og kjøre basiskurs med jevne mellomrom.
VPM kursholderkurs holdes jevnlig i regi av Aldring og helse. I tillegg kan kommuner, høyskoler eller andre bestille kursholderkurs fra Aldring og helse.
Kursholdere kan trykke på denne lenken for å få tilgang til en passordbeskyttet side. Der finner kursholdere materiell til basiskurs.
VIPS praksismodell er utviklet av Janne Røsvik, ansatt ved Nasjonalt senter for aldring og helse (Røsvik et al. 2011, Røsvik et a. 2013). Ansvarlig for kursmateriell og kurs er sykepleier og ph.d. Janne Røsvik og sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud, begge ansatt ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Virker VIPS praksismodell?
En effektstudie av VIPS praksismodell viste reduksjon av nevropsykiatriske symptomer og depresjon hos pasienter med demens i gruppen som brukte VPM sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke brukte VPM (Rokstad og Røsvik et al., 2013).
Kvalitative studier viser at å bruke VPM er positivt for arbeidsmiljøet, og gjør at personalet arbeider mer fagbasert (Røsvik & Mjørud., 2022, 2021,).
Mer om VIPS praksismodell (VPM)
VPM har fått navnet sitt fra VIPS-rammeverket. Bokstavene i V-I-P-S representerer fire elementer som må være med for at omsorgen skal være personsentrert (Brooker, 2007). I VIPS-rammeverket har disse elementene seks indikatorer (hjelpespørsmål) hver.
V – å tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
I – å tilrettelegge omsorgen individuelt
P – å prøve å forstå perspektivet til personen med demens hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg
S – å skape et støttende sosialt miljø.
VIPS-manualer
Det er utviklet VIPS-manualer for ledere og helse- og omsorgspersonellet. Manualene og materiell kan bestilles fra Aldring og helse etter gjennomført basiskurs.
Det er skrevet to ulike VIPS-manualer for de som jobber nærmest personene med demens i det daglige; en for institusjoner og en for tjenester i hjemmet. Manualene har historier fra det daglige arbeidet knyttet til hver indikator i VIPS-rammeverket og gir eksempler på personsentrert omsorg og miljøbehandling. Tiltakene som beskrives er eksempler på hva som kan gjøres, men alle tiltak må selvfølgelige tilpasses hver enkelt person og til den konkrete situasjonen.
VIPS-manualen for ledere, Personsentrert ledelse – fra visjon til praksis er skrevet for ledere i helse- og omsorgstjenesten som ønsker å implementere VIPS praksismodell i sin enhet/virksomhet. Manualen fokuserer på lederperspektivet i personsentrert omsorg. Den følger med i basiskursmateriellet, og kan i tillegg kjøpes hos Aldring og helse.
Kontakt med brukere av VIPS praksismodell
For å innføre personsentrert omsorg i praksis og opprettholde verdigrunnlaget over tid, må personalgruppen arbeide systematisk. Det er ikke slik at personalet kan gå på et kurs og så skjer ting av seg selv. For å forstå hva som kan være vanskelig, og høre om gode løsninger, ønsker vi som jobber med VIPS praksismodell i Aldring og helse, Janne Røsvik og Marit Mjørud, å ha kontakt med dere som bruker VIPS praksismodell (VPM) ute i felten. Vi vil gjerne høre fra dere og diskutere erfaringene deres slik at vi kan videreformidle god og praksisnær kunnskap til andre som også vil jobbe personsentrert. Kontakten med dere gir oss innsikt i hvilke problemstillinger dere er opptatt av, og fagområder der det er behov for mer kunnskap.
Aldring og helse har regelmessige erfaringssamlinger og fagdager om personsentrert omsorg for VPM-nettverket. Disse samlingene skal være til nytte og støtte både for dere som har holdt på med VPM en stund og for dere som nettopp har begynt.
Informasjon om erfaringssamlingene og fagdagene kommer her, i kursholderbrevet og på kurs- og kompetansehevingssiden til Aldring og helse.
Lukk referanser
Se referanser
-
Person-centred dementia care: Making services better (2007)
London: Jessica Kingsley Publishers.
-
Dementia Reconsidered: The Person Comes First (1997)
Milton Keynes: Open university Press.
-
En revurdering af demens: personen kommer i første række. (1999)
Frederikshavn: Dafolo.
-
The effect of Person-Centred Dementia Care to Prevent Agitation and Other Neuropsychiatric Symptoms and Enhance Quality of Life in Nursing Home Patients (2013)
A 10-Month Randomized Controlled Trial. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, 36, 340–353
-
What is person-centred care in dementia? Clinical reviews into practice: the development of the VIPS practice model. (2013)
Reviews in Clinical Gerontology 2013 ;Volum 23. s. 155-163
-
(2011)
-
7. A model for using the VIPS framework for person-centred care for persons with dementia in nursing homes: A qualitative evaluative study. (2011)
International Journal of Older People Nursing 2011 ;Volum 6.(3) s. 227-236
-
Implementering av personsentrert omsorg. Fire metoder som utfyller hverandre: VIPS praksismodell, Dementia Care Mapping, Marte Meo og Planverktøy i demensomsorgen. (2016)
Forlaget Aldring og helse. Tønsberg