Tidsskriftet aldring og helse tar i denne utgaven for seg flere aspekter ved den framskrevne ut viklingen, og spør:
– Hvem skal yte de eldste omsorg når rullatorene blir flere enn barnevognene?
– Hva slags omsorg skal vi planlegge?
– Hvordan bør vi bo?
Leknes S, Løkken SA, Syse A, Tønnessen M. Befolkningsframskrivingene 2018. Modeller, forutsetninger og resultater. SSB 2018.
Forsørger- og eldreomsorgsbyrde
Statistisk sentralbyrå (SSB) har i rapporten Befolkningsframskrivingene 2018 beregnet befolkningens framtidige størrelse og sammensetning. Her beskriver man virkningene det kan få på samfunnet vårt at levealderen i Norge har økt, og fortsatt antas å øke framover. I 2040 er forventet levealder ved fødsel ventet å være omtrent fire år høyere enn i dag. Mens dagens gamle lever lenger, går fruktbarheten ned. Denne forskyvningen av aldersstruktur får klare konsekvenser nasjonalt.
Forsørgerbyrde viser hvor mange som er i aldre der man ofte arbeider, og dermed bidrar til å forsørge unge og eldre, sett i forhold til hvor mange som er eldre og barn. Eldreomsorgsbyrde kan beregnes ved å dele antall personer over 65 år, som er nær gjennomsnittlig pensjoneringsalder i Norge, på antall personer i alderen 20–64 år.
Nasjonens eldreomsorgsbyrde var ved rapportens utgivelse 0,29. Framskrevet til 2040 antas den å ha økt til et gjennomsnitt på 0,43, med betydelige variasjoner mellom blant annet distrikts- og bykommunene.
SSBs befolkningsframskrivning
Store forskjeller
At befolkningen eldes merkes allerede i dag. Noen steder mer enn andre. Enkelte kommuner har høyere eldreomsorgsbyrde enn gjennomsnittet, deriblant Ibestad (0,63) og Fosnes (0.59), samt Leka (0,58) i Nord-Trøndelag. Forsker og medforfatter av SSBs publikasjon, Stefan Leknes, kjenner forholdene i sist nevnte kommune godt.
– Hjembygda mi, Leka, hadde i fjor 582 innbyggere. Av disse var 177, det vil si nesten en tredel, 65 år eller eldre, mens 305 innbyggere var i alderen 20–64 år, noe som gir dem en eldreomsorgsbyrde på 0,58, det samme som vi antar at en norsk gjennomsnittskommune vil ha i 2040.
Og enklere blir det ikke. Ifølge SSBs hovedframskriving vil Lekas eldreomsorgsbyrde bli 0,81 i 2040.
Den mest tyngende eldreomsorgsbyrden i 2040 formoder SSB at befolkningen i innlandet, Trøndelag og Nord-Norge, vil få. Som Røst kommune, den ytterste og sørligste utposten i Lofoten. Her spås det at fordelingen yngre/eldre vil endres fra dagens nivå, med en omsorgsbyrde på 0,38, til rekordhøye 1,46. I den andre enden av skalaen finner du blant annet Ås (0,25) og Oslo (0,28).
Nedadgående fruktbarhet
Fram til i dag har det alltid vært flere barn og unge enn eldre i befolkningen. Dette endrer seg de neste årene. Antallet barn og unge holder seg rimelig stabilt, men eldreandelen av befolkningen øker kraftig.
Fruktbarheten i Norge, som har falt siden 2009, vil fortsette å gjøre det inntil den stabiliseres på et langsiktig nivå med rundt 1,76 barn per kvinne, om cirka ti år, spår SSB. Trenden er den samme over hele landet, men med sterkest utslag i distriktskommunene. Symptomatisk ble det i Leka bare født sju barn i fjor. I 2040 antar SSB at kommunen bare vil ha 75 barn og unge.
– Sentraliseringen av befolkningen kan innebære at færre eldre i distriktene vil ha voksne barn som kan hjelpe dem i eldre år. Men i vår modell bestemmes resultatene i stor grad av det siste tiåret flyttemønster. Flyttemønster kan endres, for eksempel ved ønske om barnepass fra besteforeldre eller ved at man vil flytte for å ta vare på syke eldre, sier Stefan Leknes.
Han har selv barndomsvenner som nå har flyttet tilbake til hjembygda, blant annet fordi det oppleves som godt å leve i nærheten av barnas besteforeldre.
Motstridende prognoser
– Hva må så til for å holde befolkningens livskvalitet og helse holdes på dagens nivå?
– Vi er heldige som lever i dag. Med raske teknologiske framskritt og mulighetene for å skifte deler, også på oss mennesker. Ofte fører dette til at eldre kan leve mer selvstendige liv og det reduserer kostnadene for det offentlige. Dette er en utvikling til særlig nytte for individet, samt for lokal- og spesialisthelsetjenesten, mener Leknes.
Det er heller ikke sikkert at framtidas eldrebefolkning vil trenge like mye omsorg og pleie som i dag. Man har begrenset kunnskap om hvordan sykeligheten endrer seg når levealderen øker. Stefan Leknes understreker at dette er forhold utenfor hans forskningsområde.
– Hvorvidt et økt antall leveår gir gjennomsnittlig flere, færre eller like mange år i god helse, er fortsatt uavklart, sier han.
