– Selv om de kliniske resultatene av behandling med de nye medisinene mot Alzheimers sykdom har vært skuffende, er det for tidlig å avskrive dem, sier Geir Selbæk.
Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for Aldring og helse. Han mener vi trenger resultater fra langtidsstudier før man kan ta endelig stilling til effekten.
– Ikke minst trenger vi resultater fra studier som starter tidligere i sykdomsforløpet, før man får symptomer som kvalifiserer for en diagnose, sier han.
Samlestudie trekker frem flere veier til mål
En fersk kinesisk samlestudie peker også på at det ikke er nok å løse ett problem. En må prøve å angripe sykdommen fra flere hold.
– Dette er ikke nytt, selv om studien er det, sier Selbæk.
Han forteller at det er en utbredt oppfatning at en effektiv behandling mot demenssykdommen krever at man har flere angrepspunkter.
Han mener det er sannsynlig at andre mekanismer enn beta-amyloid, som de nye medisinene fjerner, bidrar til skadene man ser i hjernen ved Alzheimers sykdom.
– Det gjelder for eksempel et annet protein som heter tau og som finnes i en skadelig form i hjernen til personer med Alzheimer sykdom, sier han.
I tillegg er økt inflammasjon i hjernen viktig.
– Men dette er komplisert siden inflammasjonen både kan ha en positiv og negativ effekt avhengig av når i forløpet det skjer, forklarer han.
Genterapi og fjerning av zombieceller
Den kinesiske samlestudien trekker frem fjerning av såkalte senesente celler, eller zombieceller, som en mulig behandlingsform. Dette er celler som ikke lenger deler seg og som hoper seg opp i kroppen når vi blir eldre.
– Disse cellene forårsaker blant annet økt inflammasjon, som man igjen tror kan øke faren for å utvikle demens, forklarer Selbæk.
En annen mulig behandlingsretning er genterapi.
– I denne sammenhengen handler genterapi om å redigere selve genmaterialet for å hindre skader på celler eller DNA’et selv, forklarer han. Og legger til at det også kan være aktuelt å redigere sekvenser som er knyttet til økt risiko for demens.
– Men denne typen behandling er ennå på forsøksstadiet og innebærer klare etiske dilemmaer, sier han.
Handler det om en kamp mot aldringen?
Etter hvert som kroppen aldres er det flere sykdommer som blir mer vanlige. Ifølge Selbæk gjelder dette spesielt såkalte nevrodegenerative sykdommer.
Nevrodegenerative sykdommer er sykdommer som rammer hjernen, ryggmargen og andre nerver og gradvis bryter ned nervevevet. Blant de mest kjente har vi Parkinsons sykdom og demenssykdommer som Alzheimers.
– Mange mener at effektiv behandling av disse aldersrelaterte sykdommer krever at man griper inn i selve aldringsprosessen på cellulært nivå, sier Selbæk.
Med andre ord handler det om at man prøver å bremse eller reversere selve aldringsprosessen. Dette forskes det mye på for tiden.
– Men det er komplisert siden tiltak som bremser aldringsprosessen kan øke risikoen for blant annet kreftsykdommer, sier Selbæk.
