– Barn som ikke får informasjon, vil ofte bli usikre på hva som skjer og noen ganger legge skylden på seg selv. Dette kan føre til at barna har mange tanker i hodet sitt som de ikke vet hva de skal gjøre med, det sier Solveig Fjermestad, Barneansvarlig og veileder på NKS Veiledningssenter.
Fjermstad er en av foredragsholderne på webinaret 5. mai.
Trygghet og ærlighet i møte med barn
Fjermestad understreker at barn har behov for informasjon fra trygge voksne – og at informasjonen må være tilpasset barnets alder og modenhet.
Hun peker på at mangel på informasjon kan få konsekvenser i barnets hverdag.
– Usikkerheten som de etter hvert vil kjenne på kan ta så mye plass at de mister konsentrasjonen som ofte vil få konsekvenser i en skolehverdag. Dette kan etter hvert få konsekvenser for det sosiale samspillet, de vil velge bort venner og aktiviteter fordi de heller vil være hjemme å ha en viss kontroll.
Les mer om hjelp til pårørende her
– Alt barnet får vite skal være sant
Når voksne skal snakke med barn om sykdom, er det særlig én ting som er viktig:
– Barn trenger ikke å vite alt, men alt de får vite skal være sant, mener Fjermestad.
Hun anbefaler å ta utgangspunkt i det barnet selv har opplevd.
– Når en skal forklare en sykdom til et barn kan det være lurt å tenke over hva barnet har opplevd og sett. Da kan en begynne med å forklare det.
Samtidig er det viktig å være forberedt på spørsmål.
– Barnet må og få lov til å stille spørsmål, og vi som voksne må være forberedt på det. Hva sier vi hvis barnet spør om du kommer til å dø av dette? Da må en være ærlig.
Hun trekker også frem betydningen av å skape gode opplevelser.
– Hvis det er mulig kan dere planlegge noe som barnet kan glede seg til sammen med den som er syk, slik at en skaper gode minner.
Skape trygghet i samtalen
I møte med barn som pårørende er relasjonen avgjørende, mener hun.
Fjermestad kommer også med noen gode råd til andre helsepersonell som snakker med barn som pårørende om sykdom.
– Det viktigste for barnet er å møte en trygg voksen som kan se og bekrefte barnas følelser. Når barn opplever trygghet, og blir møtt med forståelse blir det lettere for de både å fortelle, men og å spørre om ting de lurer på, sier hun og fortsetter:
– Du som voksen kan si litt om hva du vet og hvorfor barnet kommer til deg. Det setter noen tydelige rammer for barnet.
– Barnet må fort få si noe, slik at de blir vant til å høre sin egen stemme. Start gjerne med noe som er trygt og hverdagslig. Da blir det og lettere for barnet når vi begynner å snakke om sårbare ting.
Mye er likt – også ved demens
Fjermestad har erfaring med barn som pårørende i flere ulike situasjoner, og mener mye er felles.
– Alt handler om sykdom, den får bare et « ulikt ansikt». Barn trenger informasjon, de trenger å snakke om sine opplevelser, de trenger å bli møtt og forstått på sine tanker og følelser og de trenger trygge voksne som er der for dem.
Samtidig peker hun på én viktig forskjell ved demens:
– Demens er jo en sykdom du får, og du kan ikke bli frisk igjen. Den utvikler seg og vil se annerledes ut etter som tiden går. Informasjonen som da gis til barn vil jo se annerledes ut ettersom sykdommen utviklers.
Webinar 5. mai
Webinaret retter seg mot helsepersonell og andre som møter barn som pårørende til personer med demens. Det setter søkelys på barns behov for oppfølging, hjelp og støtte.
Formålet med webinaret er å inspirere kommuner og spesialisthelsetjenesten til å etablere tilbud for barn som er pårørende til personer med demens.
Påmeldingsfristen er 1. mai.
