– Dette understøtter behovet for tidlig behandling og forebygging, også for å redusere risikoen for demens, sier forsker Ragnhild Holmberg Aunsmo.
Hun understreker at motivasjonen for å behandle psykiske plager, først og fremst må være å bli bedre der og da. Selv om resultatene er signifikante på gruppenivå, har de begrenset betydning for enkeltpersoner.
– Det er opolitisk veldig lurt å legge til rette slik at folk får mindre av både angst og depresjon, det er det aller beste. Men også at man har strategier for å hjelpe folk ut av det. For det handler jo ikke bare om behandling, det handler om hvordan vi drar lasset sammen med hverandre når ting er litt tungt. Det handler om oss som samfunn, sier Ragnhild.
Kvinner med angst har større sannsynlighet for demens
De som hadde demens i Helseundersøkelsen i Trøndelag i 2017-2019 (HUNT 4), hadde flere symptomer på depresjon elleve år tidligere. De hadde dessuten høyere snitt på total angst- og depresjonsskår i alle de tidligere undersøkelsene, altså over 30 år før de ble testet for demens.
Forskerne fant også at det var forskjell mellom kjønnene. Forskjellen mellom gruppene med og uten demens var større når det gjaldt angst hos kvinner. Og for angst var sammenhengen tydelig også 22 år før demenstesten.
– Hvordan kan det ha seg? Det kan være at det er forskjell på menn og kvinner. Spørsmålene kan jo også være stilt sånn at en gruppe responderer mer på noen spørsmål i skalaen enn andre. Her må man ta forbehold, forklarer Ragnhild.
– Men når en ser på alle samlet, skårer generelt kvinner høyere på angst-, og menn høyere på depresjondelen av skalaen. Men likevel var det forskjell mellom de gruppene som fikk demensdiagnose, og de som ikke fikk det.
HUNT-undersøkelsen har fulgt de samme personene i tre tiår
– Til HUNT 4 hadde vi rundt 10 000 personer over 70 år, som fikk tilbud om å bli med på en undersøkelse av kognisjon. Av dem viste det seg at cirka 1 500 hadde demens, forklarer Ragnhild.
Forskerne kunne så sammenligne hvordan de to gruppene hadde svart på spørsmål om mental helse i tidligere runder av HUNT.
Det ble ikke spurt slik at man kunne skille mellom angst og depresjon i HUNT 1 (1984-1986). Men på samlet skår kunne man se på psykisk uhelse omtrent 33 år bakover i tid. Diagnosene angst og depresjon, kunne man se på 22 og elleve år tidligere enn da diagnosen ble satt i HUNT 4. – I litteraturen som finnes om demens og depresjon fra før, er det spesielt de siste fem årene før demensdiagnosen at man ser en sammenheng, forteller Ragnhild.
Lukk referanser
Se referanser
Du kan lese mer om forskning, demens og psykisk helse på våre fagsider.