Når vi blir eldre så svekkes sansene. Her vil dere finne informasjon om ulike sansetap og lenker til flere nyttige informasjonssider innen temaet sansetap hos eldre.
Syn og hørsel regnes som våre viktigste sanser. I tillegg har vi lukt-, smak-, balanse-, føle- og stillingssans. Personer med utviklingshemming kan ha problemer med å bearbeide og samordne sanseinntrykk. Det kan være vanskelig for noen å forstå at det en ser for eksempel kan henge sammen med det en hører, lukter, føler, smaker eller kjenner tyngden av.
For å kunne legge til rette for at personer med utviklingshemming skal motta og samordne sanseinntrykk på beste måte, må vi ha en oppfatning av hvordan de tolker tilværelsen gjennom sansene.
Når vi blir eldre svekkes sansene, og det vil påvirke oss på ulike måter. Noen har medfødte sansenedsettelser, og andre kan ha kombinerte syns- og hørselsvansker som gir ekstra utfordringer.
På denne siden vil dere finne informasjon om hvordan nedsettelse av sansene kan påvirke oss, og når vi kan forvente at denne aldringsprosessen i sansene setter inn. Dere vil i tillegg få mange tips om nettsider hvor dere kan søke etter mer og spesialisert informasjon.
Aldersforandringer i synet
Ved aldring vil det skje anatomiske forandringer i nerver, pupiller og hinner i øyet som fører til nedsatt syn og mindre følsomhet for å tilpasse seg lys og mørke.
Regelmessige synsundersøkelse hos en optiker eller øyelege er viktig for å kunne oppdage synsnedsettelser og få tilpasset briller eller linser. En synsundersøkelse er også viktig for å tidlig oppdage øyesykdommer som på sikt kan ødelegge synet hvis de ikke blir oppdaget tidlig nok. En synsundersøkelse kan være utfordrende hvis personen som skal undersøkes ikke har evne til å samarbeide. Men det finnes teknologi og undersøkelsesmetoder som ikke er avhengig av respons fra den som blir undersøkt, og som er god nok til å tilpasse riktig brillestyrke eller fange opp øyesykdommer.
Aldersforandringer i hørsel
Anatomiske forandringer i ytre-, mellom- og indre øre vil forekomme med økende alder. Disse forandringene kan føre til nedsatt mulighet for å skille lyder og gjøre det vanskeligere å oppfatte lyd, noe som til sist medfører redusert taleoppfatting.
Vanlige aldersrelaterte hørselsproblemer kan være vanskeligheter med å oppfatte lave stemmer og spesielt konsonanter (b-p/t-k osv). Mye bakgrunnsstøy, ekko (glatte vegger) og vanskeligheter med munnavlesning vil påvirke hørselen.
Ved mistanke om nedsatt hørsel må vedkommende henvises av fastlegen til en audiolog (øre-nese-hals-lege) eller audiograf (helsearbeider med særlig kunnskap om hørsel) for å utrede hørselsfunksjonen. Etter utredning kan det iverksettes passende tiltak.
Hørselshemmedes landsforbund (HLF) tilbyr en gratis hørselstest på deres nettsider. Den kan gi en indikasjon om en bør gå videre med hørselsutredning. Testen er ikke utviklet spesielt for personer med utviklingshemming. Ta testen her.
Kombinasjon nedsatt hørsel og nedsatt syn
Nedsatt hørsel og syn kan være medfødt eller ervervet, og tiltakene for å bedre livskvaliteten til personer med kombinerte sansetap vil være ulikt fra individ til individ. Alle med kombinerte sansetap lever med en mer omfattende belastning enn ved en synshemning eller hørselshemning alene. Hørselstapet gjør at de i ulik grad må konsentrere seg om hva som blir sagt. Avhengig av støyforhold må de bruke munnavlesning, lese kroppsspråk og «gjette» for å få med innholdet i det som sies. Dette er krevende, og kan føre til muskelspenninger som igjen kan føre til dårlig balanse og trøtthet. Denne belastningen sammen med synstapet, som fører til at de må konsentrere seg enda mer for å takle hverdagen, kan føre til utmattelse, og for enkelte er isolasjon en løsning.
Det vil bety mye for personer med utviklingshemming at de har dyktige fagfolk rundt seg som tidlig kan fange opp signaler på sansetap, slik at utredning settes igang og en kan eventuelt kan tilpasse med ulike hjelpemidler.
Personer med utviklingshemming kan oppleve tidligere i livet å få aldersrelaterte forandring på både syn og hørsel, sammenlignet med befolkningen generelt. Det er økt risiko for nedsatt syn og hørsel for personer med Downs syndrom, også tidligere i livet. Det er flere syndrom og sykdommer som kan føre til kombinerte sansetap.
For mer spesialkunnskap
Syn og hørsel hos eldre
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblindhet (NKDB) har overtatt nettsiden «Syn og hørsel hos eldre» ,og siden er nå å finne på Dovblindhet.no. Der vil dere finne informasjon om syn, hørsel og kombinerte sansetap. I tillegg finner man oppdatert informasjon om blant annet kartlegging, tilrettelegging, kommunikasjon, og hjelpemidler. Det er også laget nye flotte simulatorer.
Frambu kompetansenter for sjeldne diagnoser
På nettsidene til Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, finnes en temaside om Sansing og persepsjon hos personer med utviklingshemming.
Siden gir fyldig informasjon om alle våre sanser og gode råd for hvordan forholde seg til personer med de ulike sansetapene og hvordan tilrettelegging miljøet for å skape optimale forhold for den det gjelder.
Nasjonal senter for optikk, syn og øyehelse
Nasjonal senter for optikk, syn og er Norges ledende senter innen forskning, kunnskapsutvikling, innovasjon og formidling innenfor optikk, syn og øyehelse.
Senterets oppdrag er å bidra til ny kunnskap for å fremme gode lys- og synsforhold og forebygge synsproblemer i livets ulike faser gjennom forskning, kunnskapsutvikling, innovasjon og formidling.
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Tjenesten består av fire sentre med regionale oppgaver, to sentre med landsdekkende oppgaver, og en koordinerende enhet.
De sprer kunnskap om døvblindhet, gir råd om aktuelle tiltak og informerer om de rettigheter som personer med døvblindhet har.
Statlig spesialpedagogisk tjeneste
Statlig spesialpedagogisk tjeneste, Statped, har spisskompetanse på mange fagområder, deriblant synstap, hørselstap, kombinerte sansetap og døvblindhet.
Tann- og munnhelse (bilde hentet på pixabay)
Tann – og munnhelse og personer med utviklingshemming
Personer med utviklingshemming har stor risiko for dårlig tann – og munnhelse (1,2).
Risikofaktorer kan være:
- Nedsatt evne til å planlegge og utføre munnstell som riktig tannpuss eller bruk av tanntråd
- Kommunikasjonsvansker – problemer med å formidle plager i munnen som tannpine, vond smak, sopp etc til tjenesteytere og tannleger
- Tannlegeskrekk/ tannbehandlingsangst
- Stereotypisk atferd og vaner, som å puste med munnen, gnisse tenner, tungepressing eller selvskading som kan påvirke munnhelsen
- Enkelte genetiske tilstander kan være forbundet med spesifikke munnhelseproblemer. For eksempel kan barn med Downs syndrom oppleve for tidlig periodontitt (tannkjøttbetennelse eller tannløsningssykdom) som ofte resulterer i tidlig tap av (voksne) tenner
- Medisiner som gir munntørrhet, øker risiko for hull i tennene
- Enteral ernæring (flytende næring direkte til mage-tarm-kanalen via sonde) endrer munnfloraen. Når maten ikke passerer gjennom munnhulen og tygges, reduseres den mekaniske renselsen av tennene, noe som kan føre til økt belegg og endret bakteriesammensetning.
- Lav helsekompetanse
Gratis tannbehandling
Personer med utviklingshemming har rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten hele livet. Det er rettighetsfestet gjennom Lov om tannhelsetjenesten (§1-3). Kommunen har ansvar for å tilrettelegge for daglig tann – og munnstell og oppfølging i samarbeid med tannhelsetjenesten for å forebygge sykdom.
Munnhelse og somatisk sykdommer
De siste tiårene har stadig flere studier pekt på sammenhenger mellom munnhelse og sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, luftveissykdommer, kreft og nevrodegenerative tilstander (3). Disse undersøkelsene er ikke gjort på personer med utviklingshemming. Men med tanke på at mange personer med utviklingshemming ofte har et dårligere immunforsvar, mange sykdommer og funksjonsnedsettelser som kan påvirke munnhelsen, vil de trolig være i risikogruppen for å utvikle somatiske lidelser pga nedsatt munnhelse.
Forekomst av traumer påvirker tannhelsen
I befolkningen er det en godt dokumentert sammenheng mellom å ha opplevd traumer, spesielt seksuelle overgrep i barndommen, og dårlig tannhelse. Personer med utviklingshemming har generelt dårligere tann og munnhelse sammenlignet med befolkningen generelt, og mange har vært utsatt for traumatiske opplevelser som seksuelle overgrep og vold (4). Dette forteller oss at mange personer med utviklingshemming har behov for traumesensitiv tilnærming i tannbehandlingen.
Tiril Berggren, som er tannlege, psykologistudent og PhD-stipendiat ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, er nå i gang med en avhandling som skal ta for seg traumesensitiv tannbehandling hos personer med utviklingshemming. Berggren skal undersøke betydningen av tilrettelagte tannhelsetjenester hos personer med utviklingshemming og traumatiske erfaringer (https://www.lovisenbergsykehus.no/Munnhelse/tilrettelagt-tannbehandling/, 2025). Mer informasjon om dette arbeidet kommer når Berggren avslutter sitt dr.gr arbeid.
Hva er traumesensitiv tannbehandling?
«Traumesensitiv tannbehandling er en tilrettelagt tilnærming for pasienter med tannbehandlingsangst eller tidligere overgrepstraumer, med fokus på forutsigbarhet, kontroll og trygghet. Det innebærer god informasjon, tilpasset tempo og aktiv involvering av pasienten for å unngå triggere og bygge mestringsfølelse. TOO-tilbudet (Tilrettelagt tannhelsetilbud) er sentralt.» Hentet fra Oslo universitetssykehus (26.03.26).
Sentrale aspekter ved traumesensitiv tannbehandling:
Kontroll: Personen skal til enhver tid føle kontroll over situasjonen, for eksempel gjennom avtalte pausesignaler
Forutsigbarhet: Tilrettelagt informasjon om hva som skal skje før og under behandling for å redusere frykt
Relasjonsbygging: Det tar tid å bygge trygghet mellom tannlege og pasient
Tempo: Behandlingen tilpasses pasientens tåleevne, ikke klokka
Kommunikasjon: Kommunikasjonen er persontilpasset, rolig og åpen
Angsthåndtering: Metoder som hjelper mot kroppslige angstsymptomer som hjertebank, svimmelhet og kvalme
Opplæring: Det finnes egne instruksjonsfilmer for tannhelsepersonell for å øke kompetansen på feltet
«TOO-team»: Tannhelsetjenestens kompetansesentre tilbyr ofte TOO (Tilrettelagt tannhelsetilbud) for mennesker med sterke angstuttrykk eller som har vært utsatt for overgrep, tortur eller alvorlig omsorgssvikt.
Hentet fra Oslo universitetssykehus (26.03.26).
Lær mer om tann- og munnstell for personer med utviklingshemming
Opplæringshefte utviklet i Vestland fylkeskommune, revidert i 2020:
Lær mer om tann og munnhelse hos eldre og personer med demens:
Referanser
- Ward, L.M., Cooper, S.A., Hughes-McCormack, L. et al. (2019). Oral health of adults with intellectual disabilities: A systematic review. Journal of Intellectual Disabilities Research;63(11):1359-1378. doi:10.1111/jir.12632
- Wilson, N.J., Lin, Z., Villarosa, A. et al. (2019). Countering the poor oral health of people with intellectual and developmental disability: A scoping literature review. BMC Public Health.;19:1530. doi:10.1186/s12889-019-7863-1
- Botelho, J., Mascarenhas, P., Viana, J. et al. (2022). An umbrella review of the evidence linking oral health and systemic noncommunicable diseases. Nature Communication; 13: 7614. [PubMed][CrossRef]
- Kildahl, A.N., Berggren, T., Rønneberg, A., Molnes, C.S.Y., Nordgarden, H. (2024) A call for trauma-informed dental care for individuals with intellectual disabilities. Special Care Dentist.;44:1126–1134. https://doi.org/10.1111/scd.12959