– Alt vi gjør her, enten det er å heve kompetansen, eller noe annet, det er jo for at pasientene skal ha det best mulig, sier Bente Rimestad Hildre, enhetsleder ved Kamfjordhjemmet i Sandefjord.
– Vi trenger fagfolk, vi trenger den formelle kompetansen, fortsetter hun.
Hun er tydelig på at en fagskoleutdanning gir en noe mer enn man kan få gjennom uformell opplæring.
–Selv om du har en god veileder, eller en god kollega til å lære deg opp, så mangler du allikevel litt av det som sykepleiere snakker så mye om: det kliniske blikket, sier Hildre.
En videreutdanning på fagskolen hjelper de ansatte med akkurat det, mener hun.
Relevant spesialkunnskap for hverdagen
Flere av de ansatte ved Kamfjordhjemmet har tatt utdanningen Demensomsorg og alderspsykiatri ved fagskolen til Aldring og helse.
– Det var jo genialt å få de inn på dette løpet, sier Hildre som selv har vært veileder for flere som har gått utdanningen.
– De helsefagarbeiderne som gjennomfører videreutdanningen får faktisk mer spesifikk kompetanse enn en vanlig sykepleier har på dette feltet, sier hun engasjert.
Hun jobber aktivt for at de av helsefagarbeiderne som har tatt en videreutdanning skal få brukt den. Det samme gjør Gunnar Jørs Hansen, som er avdelingsleder ved sykehjemmet.
Begge har erfaring med at de med en videreutdanning ofte reflekterer på en annen måte over det de møter i arbeidshverdagen. De legger til rette for at disse refleksjonene skal komme frem på felles møter.
Refleksjon og forståelse som kommer pasientene til gode
– Når vi har case og refleksjoner rundt utfordringer, kommer de med videreutdanning med kunnskap og verktøy som er gull verdt, sier Hansen.
– Men noen er veldig forsiktige og tør ikke helt å dele den nye kunnskapen sin, så da jobber vi med å gi de trygge arenaer for å dele og bruke kunnskapen sin, sier Hildre.
Det er forskjellige personlighetstyper her som ellers i samfunnet. Men uansett om de ansatte deler aktivt av kunnskapen sin eller ikke, har både Hildre og Hansen gode erfaringer fra hvordan videreutdanningen kommer pasientene til gode.
– Når de lærte hvorfor en pasient kan bli aggressiv, og de lærte om hva som på en måte skjer i hodet på pasienter som har demenssykdom, så hadde de mer forståelse, sier Hansen.
Han forteller om hvor viktig denne forståelsen er i hverdagen. Plutselig skjønte de hvorfor det var vanskelig å pusse tennene på en spesiell pasient. Eller hvorfor det var vanskelig å få én til å spise. Eller hvorfor én liker så godt å gå i korridorene.
– Den videreutdanningen treffer innertier i forhold til hva de driver med hver dag, sier Hansen.
Smittsom entusiasme og fremtidens behov
Hansen kommer stadig tilbake til entusiasmen en videreutdanning har skapt hos flere av de ansatte. De som aktivt deler kunnskapen sin, skaper igjen interesse for videreutdanning hos sine kollegaer.
– En ting jeg har merket, er at de lærlingene som har vært hos oss etter veldig kort tid sier at de skal ta videreutdanning, sier han.
– Det er litt gøy, for jeg tenkte det var sånt man gjorde etter å ha jobbet en stund, men jeg tror rett og slett det kommer av at de har snakket med kollegaer som har vært på videreutdanning ved fagskolen og snakker varmt om det, fortsetter han.
De ser på helsefagarbeidere med fagskoleutdanning som sentralt for at å få helse-Norge til å gå rundt i årene som kommer. Det blir enda viktigere med oppgaveforskyvningen man forventer seg i årene fremover, når helsefagarbeiderne forventes å ta over noen av sykepleieroppgavene.
– For å få til det trenger vi økt kompetanse, vi trenger fagfolk på alle nivåer, fortsetter hun.
– Nå er det faktisk en liten stund siden vi har hatt noen på fagskolen, så nå tror jeg jammen jeg skal minne dem på mulighetene i morgen, smiler han.
