Dysfagi = spise- og svelgeproblemer - Aldring og helse

Dysfagi = spise- og svelgeproblemer

Det å sette i halsen kan være meget alvorlig, og svelgproblematikk er ofte underdiagnostisert blant voksne og eldre personer med utviklingshemning viser en ny studie (1)

«Sette i halsen»-problematikk

Et fremmedlegeme, mat eller en ting, som setter seg fast i bakre del av halsen kan blokkere luftrøret og føre til kvelning. klarer man å hoste opp fremmedlegemet, men det kan havne i lungene og føre til en lungebetennelse, en aspirasjonspneumoni som krever medisinsk behandling. Noen ganger kan små mengder av drikke eller mat gå over i luftveiene uten at man merker det, og det kan føre til en stille aspirasjon. Mest alvorlig er det når fremmedlegemet fører til kvelning med død til følge.

Film om fjerning av fremmedlegeme
Film om fjerning av fremmedlegeme fra kompetansebroen.no

Dysfagi

Når det oppstår problemer med å tygge og svelge, kalles det dysfagi. Dysfagi kan innebære vanskeligheter med å føre maten til munnen, tygge, forme maten i munnen, føre maten bakover mot svelget, sette i gang svelgrefleksen, eller føre maten gjennom spiserøret og ned i magesekken. Dysfagi er ingen sykdom, men et symptom ved tilstander hvor det har skjedd skader i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Det kan oppstå etter blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, eller etter kirurgiske inngrep.

Noen personer med utviklingshemning har hatt spise- og svelgvanskeligheter hele livet, mens for andre kan problemene komme gradvis i takt med økende alder som medfører aldersrelaterte tilstander som for eksempel dårligere tenner og mindre spyttproduksjon.

Tegn på svelgevansker

• Hosting og harking i forbindelse med måltider

•Gjentatte luftveisinfeksjoner

•Grøtete stemme

•Dårlig ånde som følge av at matrester samler seg i munnen

•Sikling og problemer med å svelge eget spytt

•Følelse av at maten sitter fast i halsen

•Vektnedgang

•Smerter i brystet

(hentet fra Parkinson: Matvett på nett)

Utrede spise- og svelgevansker

Spesialisthelsetjenesten tilbyr utredning for tygge og- svelgeproblemer via ulike spise- og svelgundersøkelser. Logopeder er eksperter på utredning av kompliserte svelgeproblemer. Fastlegen kan skrive en rekvisisjon til slik utredning.

Symptomer og tegn på å sette i halsen

Når et fremmedlegeme setter seg fast i luftveiene, fører det til akutt pustebesvær og kraftig hoste og ofte panikkfølelse. Ansiktet til den som har satt noe i halsen vil uttrykke redsel og en kan bli rød eller blå i ansiktet.  Øynene «står ut» og vedkommende vil gispe etter luft og kan verken hoste eller snakke når dette pågår.

Hva gjør man når noen har satt noe i halsen?

Da må dere vurder følgende (hentet fra Norsk Helseinformatikk AS, www.nhi.no):

  • Hvis vedkommende kan hoste fritt, har normal hudfarge og kan snakke, er det ikke akutt krise – det er i verste fall kun en delvis blokkering av luftveiene
  • Hvis hosten er mer som et gisp og vedkommende blir blå, er han eller hun i ferd med å kveles på grunn av full blokkering av luftveiene
  • Hvis du er i tvil, spør vedkommende et enkelt spørsmål for å høre om han eller hun kan snakke. Kan vedkommende snakke, er det tegn på at luftrøret ikke er fullstendig blokkert og oksygen kommer ned i lungene
  • Typisk tegn på å ha svelget vrangt er en hånd som griper til halsen med utstrekt tommel og fingre

Akutt behandling av voksne og barn over 1 år som har satt et fremmedlegeme i halsen (fra Legevakt håndboka, www.lvh.no)

  • Bytt mellom å gi slag i rygg og støt i mellomgulvet (epigastriet). Se illustrasjon under!
  • Gi fem slag midt mellom skulderbladene. Om mulig: Hold hodet lavt eller la vedkommende bøye seg fremover
  • Gi fem harde og raske støt i epigastriet, opp mot mellomgulvet
  • Hvis vedkommende kan stå oppreist: Heimlichs manøver: Stå bak han eller henne. Hold rundt vedkommende bakfra, med hendene knyttet i mellomgulvet. Gi fem plutselige og kraftige støt med retning skrått oppover
  • Hvis vedkommende ikke kan stå oppreist, gi bukstøt: Legg han/henne i flatt ryggleie på gulvet. Sett deg skrevs over beina hans/hennes. Plasser håndbaken din i hans/hennes epigastrium og legg din andre hånd over den første. Hold begge armene utstrakt (ikke bøy i albuene). Gi fem plutselige og kraftige trykk med retning skrått oppover.
  • Kikk inn i munnhulen etter fremmedlegemer som eventuelt har kommet opp. Ikke stikk fingre ukontrollert inn i munnhulen for å fiske ut fremmedlegemer. Det kan lett skyve fremmedlegemet lenger ned og føre til at det kiles fast. Hvis fremmedlegemet ikke er kommet opp: Gjenta flere omganger med ryggslag og støt i epigastriet
  • Hvis vedkommende blir bevisstløs, gå over til hjerte-lunge-redning og se etter fremmedlegeme før hver innblåsing. Prosedyre for hjerte-lungeredning er to innblåsinger gjennom munnen og 30 brystkompresjoner.



Bilde hentet fra: https://lvh.no/naar_det_haster/fremmedlegeme_i_luftveiene/fremmedlegeme_i_luftveiene/bevisst_pasient_med_helt_blokkerte_luftveier

Ring 113

Ring 113 (fra NHI.NO)

  • Ha lav terskel for å ringe 1-1-3
  • Dersom vedkommende ikke klarer å hoste eller snakke, er det akutt kritisk og kort tid til kvelning og hjertestans
  • Ikke overlat personen til seg selv

Selv om du er oppskaket, er det viktig at du prøver å opptre behersket og effektivt på telefonen. Benytt kommunikasjonsverktøyet ISBAR når du ringer 113:

  • Si hvem du er…
  • Jeg ringer fra……
  • Hva har hendt og bakgrunn for hendelsen
  • Hvor er du/dere akkurat nå (eventuelt avtale et møtested for ambulansepersonell)
  • Sørg for å få meldingen din bekreftet og motta råd for hva du skal gjøre



Utfordringer med mat og drikke for voksne og eldre personer med utviklingshemning

Når en blir eldre endres produksjon av spytt som en trenger for å kunne svelge maten. Tannstatus kan endre seg slik at det blir vanskeligere å tygge maten eller en kan rammes av sykdommer som slag, svulster eller andre nevrologiske sykdommer som gjør svelging problematisk. Tjenesteytere bør vurdere om tjenestemottagere som kan ha slike utfordringer burde kartlegges og utredes av spesialister. Resultat av en utredning vil kunne gi føringer for hvordan mat og drikke bør tilrettelegge for å minske svelgeproblematikk.  Mat og drikke må tilpasses hver enkelt person. Konsistensen på maten kan være alt fra most og lettygd, til findelt og bortimot flytende. Mat kan ofte enkelt moses med stavmikser. Er problemet motsatt, kan maten eller drikken fortykkes med egne fortykningsmidler som kan kjøpes på apotek. Disse gir ingen endring av smak eller næringsinnhold.

Lær mer

For å lære mer om riktig kost og tilpasset kost til voksne og eldre vil vi anbefale Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, utgitt av Helsedirektoratet. Der vil dere finne kostholdsråd for eldre personer og mye mer.

Helsedirektoratet har også aktuell nettside i forhold til dysfagi:  https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kosthold-ved-diagnoser-og-sykdomstilstander/rad-om-kosthold-ved-ulike-diagnoser-og-sykdomstilstander/kosthold-ved-dysfagi-tygge-og-svelgevansker

Hvis svelgeproblemene blir så store eller at aspirasjonen av mat og væske blir så omfattende anbefales det bruk av sondeernæring. Det innebærer mating med tyntflytende næring via en tynn plastsonde direkte til magesekken. Les mer om gastrostomi : https://frambu.no/tema/gastrostomi/

En annen informasjonskilde ved svelgevansker er nettsiden Parkinson: Matvett på nett. Her finnes mange gode illustrasjoner og forklaringer: https://parkinsonmatvett.now.sh/innhold/mage-og-tarm/svelgevansker

Noen råd

  • Tjenesteytere bør vurdere om voksne og eldre personer med utviklingshemning som viser tegn på svelgproblematikk bør utredes eller følges spesielt opp
  • De som har påvist svelgeproblemer, de som spiser for fort, de som svelger før maten er tygget godt nok, bør ikke spise alene
  • Tjenesteytere må få opplæring i hvordan forebygge å sette mat i halsen
  • Tjenesteytere må trene jevnlig på hva de må gjøre hvis en beboer setter ting i halsen og holder på å kveles
  • Alle som kan, også personer med lett til moderat grad av utviklingshemning, bør få lære hvordan vi kan hjelpe hverandre hvis en setter noe i halsen

Referanser

  1. Manduchi, B., Walshe, M., Burke, É., Carroll, R., McCallion, P. & McCarron, M. (2020): Prevalence and risk factors of choking in older adults with intellectual disability: Results from a national cross-sectional study, Journal of Intellectual & Developmental Disability, DOI: 10.3109/13668250.2020.1763278