Trøbbel med transport

Transport av brukere til og fra dagaktiviteter er en viktig del av tilbudenes virksomhet. Kjøring med drosje blir for dyrt. En løsning har for mange kommuner vært at ansatte henter og bringer brukerne med minibuss. Når Statens Vegvesen enkelte steder anser dette som yrkestransport blir det problemer.

IMG_8834.jpg
Elisabeth Grevdehaug er hjelpepleier ved Råkhaugen dagsenter i Molde. Hun er en av flere ansatte som har utvidet førerkortet sitt for å kunne kjøre minibussen når ansatte og brukere skal på tur.
Foto: Råkhaugen dagsenter

I beskrivelsen av tilskuddet kommunene kan søke står det at tilskuddet skal bidra til å dekke alle slags utgifter til drift og etablering, herunder transport, men at kommunen selv må bestemme seg for hvilken type transport de vil satse på.

Ulike ordninger er tatt i bruk rundt om i landet. Noen steder kjøres brukerne med drosje, andre kommuner har egen bussordning. En rekke steder har de ansatte utvidet førerkortet sitt med klasse D1, som innebærer rett til å kjøre inntil 16 passasjerer i en minibuss.

Kom i kontroll

Slik har også enkelte ansatte ved Råkhaugen dagaktivitetssenter for personer med demens i Molde løst transportbehovet. Mens noen av de ansatte klargjør dagens frokost reiser andre ut for å plukke opp brukerne av dagtilbudet. Underveis er de i dialog med passasjerene om dagsform, hva de ser og hvilke planer man har for dagen. Dette har vært en problemfri ordning inntil en av de ansatte nylig ble stanset i en kontroll av Statens vegvesen.

– Kontrolløren opplyste da sjåføren om at hun ifølge Yrkessjåførforskriften kjørte ulovlig, og at de som fraktet folk til og fra tilbudet pliktet å ta yrkessjåførkurs. Men etter at vi hadde spist frokost sammen kunne den samme personen kjøre brukerne ut på tur, for da ble kjøringen regnet som omsorg. Forstå det den som kan, sier daglig leder ved Råkhaugen, Marit Hoemsnes Angen.

Etter at vi hadde spist frokost sammen kunne den samme personen kjøre brukerne ut på tur, for da ble kjøringen regnet som omsorg.

Trosser beskjeden

Beskjeden skapte sterk uro og bekymring, lokalt så vel som andre steder i Norge. Ryktene løper fort i fagmiljøene. For å være sikre på at de hadde forstått kontrolløren rett henvendte representanter fra Molde kommune seg til Statens vegvesen, Region Øst. Derfra kom beskjeden:

«Transport av pasienter/brukere/beboere mellom bosted og institusjon/dagsenter morgen og kveld blir å anse som et ordinært transportoppdrag og krever yrkessjåførkompetanse.» I et annet punkt ble det presisert at «Det er helt avgjørende at fører har en direkte omsorgs­ og oppfølgingsrolle i forhold til de personene ved­ kommende frakter for å komme inn under dette unntaket. Det vil si at vedkommende må ha utdannelse i forhold til den arbeidsoppgaven vedkommende skal utføre i forhold til oppfølging av brukere/pasienter.»

– Mange av våre ansatte har tatt utvidet førerkort for minibuss, to nyansatte kjørte opp senest nå i vinter.Det samme gjelder de andre dagsentrene i Molde. Men å koste på alle et rådyrt kurs har vi ikke råd til. Resultatet – hvis vegvesenet fortsetter å tolke reglene så firkantet – er at vi er nødt til å legge ned. Så alvorlig er det. Og da snakker jeg også for en rekke andre dagsentre i landet. Vi skjønner det ikke, og det gjør heller ikke våre ledere. For vi er jo like mye omsorgspersoner før og etter frokost. Våre dagsenterdager begynner med henteturen på morgenen. Da er tilbudet i gang. Her på Råkhaugen kjører vi derfor fortsatt. Blir vi igjen truet med bot skal vi fortelle dem sannheten: At vi har omsorgsansvar for våre passasjerer fra første minutt, og at vi er på tur til Råkhaugen for å spise frokost.

Blir vi igjen truet med bot skal vi fortelle dem sannheten: At vi har omsorgsansvar for våre passasjerer fra første minutt, og at vi er på tur til Råkhaugen for å spise frokost.

Marit Hoemsnes Angen

Kjører mindre biler

Andre dagsentre støtter seg til representanter fra trafikkskoler og vegvesen som tolker reglene strengt. De ansatte har her sluttet å kjøre dagsenterbussen når de skal hente/ bringe brukerne til/fra dagsenteret. De tar i stedet kommunens ordinære hjemmetjenestebiler, med plass til fire passasjerer, og kjører heller flere turer for å få alle fram og tilbake. Til brukere som må kjøres i rullestol leies det inn drosje.

– Konsekvensene av å tolke forskriften slik er store, spesielt økonomisk. For oss er det et viktig prinsipp at sjåføren skal være en person som brukerne kjenner. Mye av tryggheten og gjenkjenningen av oss begynner i bussen på vei til frokost, understreker Marit.

Tilhører unntakene

Leif Jarle Bergset, fagleder for utekontrollen i Møre og Romsdal, forteller at det er de innledende bestemmelsene i Kapittel 1 i Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning av yrkessjåfører som regulerer hvem som må ha yrkessjåførbevis for med lønn å kunne utføre person­ eller godstransport, blant annet med minibuss.

– Etter mitt syn kommer dagaktivitetssentrenes sjåfører inn under punktene e og g, som beskriver unntakene, forklarer han.

Der står det blant annet at en person som har omsorgsfunksjon for skoleelever (i Bergsets tolkning brukere, red. anm.) i en skole eller institusjon gjennom dagen også har lov til å kjøre og hente dem. Dette gjelder for eksempel miljø­ og aktivitetsarbeidere. Men hvis en vaktmester får det som sin oppgave å hente og bringe, da oppfattes dette som et rent sjåføroppdrag – og da må han ha yrkessjåføropplæring.

Den gode samtalen

Leif Jarle Bergset innser samtidig at forskriften kan være vanskelig å tolke. Han oppfordrer derfor alle ansatte som blir kontrollert til å forklare sin rolle så grundig som mulig.

– Samtalen med kontrolløren er viktig når det gjelder tolkningen av bestemmelser det kan sås tvil om. Prøv å få fram fakta, av og til kan også kontrollørene ha problemer med å sette slike gode samtaler i gang. Men så lenge sjåførene har en omsorgsfunksjon resten av dagen er de etter mitt syn ingen tvil: De er fritatt fra Yrkessjåførforskriften, konkluderer han.