Eldreomsorg er alltid et valgkamptema. Men når eldreomsorg likevel ikke tar av og virkelig preger valgkampen (i hvert fall ikke i skrivende stund), kan det være fordi vi fortsatt er et stykke unna å se de utfordringene vi får når eldrebølgen kommer for alvor. Hvordan vil egentlig omsorgsoppgavene for kommunene se ut, og hvordan skal de løses når de rekordstore etterkrigskullene når en virkelig høy alder om ti, tjue år? Det er ikke så mange valgperiodene igjen før vi er der.
For den enkelte er hverdagen her og nå viktig, med gode helse- og omsorgstjenester, økonomisk trygghet, sosialt fellesskap og meningsfylt innhold i dagene. Men for Norge som velferdssamfunn vil eldrebølgen stille oss overfor betydelige utfordringer som dagens politikere må ta ansvar for. Jeg mener tre problemstillinger er særlig viktig å sette på dagsorden nå:
Den første er kompetanseutfordringen. Vi må legge til rette så vi får rekruttert tilstrekkelig mange og godt kompetente folk til å jobbe i omsorgssektoren. Der ligger den viktigste og mest effektive kvalitetssikringen, ikke i nye forskrifter og rapporteringskrav. Det er allerede i dag et stort problem at det er for lite helsefaglig kompetanse i eldreomsorgen, for få leger og for få sykepleiere og andre med spesialisering i demens og geriatri.
Den andre er teknologiutfordringen. Vi trenger en teknologisk opprustning slik at omsorgssektoren kan utnytte mulighetene som teknologi byr på, og som gjør at flere kan være selvhjulpne og opprettholde et godt liv i eget hjem. Det må utvikles planer for hvordan riktig teknologi kan tilpasses ulike brukeres behov.
Her må det tas særlig hensyn til personer med demens. Ansatte må få avlastning og teknologisk støtte i en travel arbeidsdag, slik at tid kan frigjøres til sosialt fellesskap og belastningsskader kan unngås. Behovet for menneskelig kontakt og fellesskap kan vi aldri løse med teknologi, men teknologien kan frigjøre tid til å være sammen.
Den tredje utfordringen er å sikre at vi også i framtida får hjelp av fellesskapet til å løse store omsorgsoppgaver. Allerede i dag er det mange pårørende som opplever en for stor belastning. Som følge av at vi får barn seinere enn før, kommer mange framover i den situasjonen at de både har hjemmeboende barn og syke foreldre. Utfordringen handler også om at mange er enslige og ikke har nære pårørende. Særlig gjelder dette de aller eldste. Det er blitt et mantra for politikere i alle leire at framtidas eldre må kunne bo lenger hjemme. Det er vel og bra, men en slik politikk krever at vi også finner ut hvordan vi ivaretar pårørende, fremmer likestilling i familiene, ivaretar enslige og har gode systemer for å vurdere når det er nødvendig med en annen pleieløsning enn hva som er mulig i hjemmet.
Har du i løpet av valgkampen fått svar på hva partiet du skal stemme på mener om disse viktige utfordringene? Hvis ikke, har vi enda noen dager til å forlange svar som grunnlag for hva vi skal stemme. Og når valget er over har vi fire nye år til å jobbe sammen med våre folkevalgte om å finne gode løsninger for våre framtidige omsorgsutfordringer. Vi kommer ikke utenom dem.
Lisbet Rugtvedt
Generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen
Din helse – vår hjertesak!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Vårt mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Det gjør vi med forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Vi er også en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vår innsats finansieres med innsamlede midler og gaver.
