Lisbet Rugtvedt (Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen)
I Nasjonalforeningen for folkehelsen er vi opptatt av at helseråd skal bygge på forskning. Derfor samler vi inn og bevilger midler til forskning på våre områder, demens og hjerte- og karsykdom. Siden 1960-tallet har vi bidratt med over 950 millioner kroner til hjerte- og karforskningen, og det siste tiåret også 80 millioner til demensforskning.
Hjerte- og karforskningen har en lang og prestisjefylt historie i Norge. Forskningen har medvirket til at dødeligheten av disse sykdommene har sunket dramatisk og at folk i dag også lever lenger og bedre med disse sykdommene.
På 1950- og 60-tallet økte forekomsten av hjerteinfarkt sterkt. Særlig var det mange menn som døde brått i ung alder. Ny kunnskap, både om forebygging og behandling, har endret statistikken drastisk. Men en ting er å overleve, noe annet er det å få tilbake god livskvalitet etter alvorlig sykdom. Framskrittene innen hjertemedisin er en viktig forklaring på hvorfor gjennomsnittlig forventet levealder har økt så mye, men er også med på å forklare hvorfor antall friske leveår har økt mer enn forventet levealder siden 2005. Det er en svært gledelig utvikling.
Forskning krever langsiktighet og tålmodighet, og mange av de viktigste framskrittene skjer ikke i form av enkelte banebrytende funn, men gjennom systematisk arbeid over lang tid. Når vi ser noen tiår bakover kan vi se at det nærmest har funnet sted en revolusjon. Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen har nylig delt ut to forskningspriser, nettopp for å hedre den innsatsen som gjøres i forskningen.
I februar delte vi ut en pris for hjerteforskning og en for demensforskning. Hjerteforskningsprisen gikk til professor Lars Gullestad.
Han begrunner de gode forskningsresultatene med god organisering, vilje til å finne nye løsninger, tilgang til riktig teknologi og ivrige personer som har stått på. En viktig suksessfaktor har vært tett samarbeid mellom de som steller med grunnforskning og de som kombinerer forskning med behandling.
Demensforskningen har kortere historie enn hjerteforskningen, og mens svært mye kan gjøres for å forhindre og behandle hjerte- og karsykdom, har ingen ennå funnet måter å stanse eller bremse demenssykdommene.
Professor Tormod Fladby, som fikk prisen innen demensforskning, er optimist. Hans forskningstema er hvordan en kan påvise demenssykdom på et tidlig stadium gjennom en blodprøve eller en prøve av spinalvæske. Håpet er at det én dag skal finnes behandling mot demens som kan settes inn før det oppstår store skader i hjernen. Da blir rett diagnose til rett tid viktig.
For at demensforskningen skal kunne ta noen like store sprang som det hjerte- og karforskningen har gjort, trengs de suksessfaktorene som Gullestad pekte på: Riktig organisering, vilje, teknologi og flinke folk – samt tilstrekkelig finansiering. Svært mye skjer nå i andre land, men vi skal ikke undervurdere at et lite land som Norge kan bidra. Vi har flere solide forskningsmiljøer som allerede har bidratt mye. Om vi lykkes i å finne behandling som kan bremse, utsette eller stanse demens, vil de samfunnsmessige gevinstene være enorme. Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen er stolte av at vi legger til rette for at så mange givere rundt om i landet kan bidra til medisinsk forskning. Men nå er tiden overmoden for at regjering og Storting kommer på banen med tydelige ambisjoner og de ressursene som er nødvendig for å bringe forskningen de avgjørende skrittene framover, også på demensområdet!
