– Vi har i vårt forarbeid stilt oss spørsmålet: Hva innebærer det å bo trygt, samtidig som du har frihet til å leve det livet du ønsker, opplyser Margareth Lien, konstituert boligsjef i Drammen kommune.
– Boenheter i sykehjem der personer med demens, som ikke kjenner hverandre, blir samlet på et relativt lite areal der de får små anledninger til å være ute, syntes ikke som den beste løsning for oss. Vi ønsker tvert imot at beboerne skal kunne bevege seg på et større område ut fra egne valg.
Fire strategier for utvikling
Drammen bystyre har derfor vedtatt fire strategier for videreutvikling av det kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudet.
Lengst mulig i eget liv: Kommunen skal ha hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode.
Sjef i eget liv: Brukerrollen styrkes og det er opprettet brukerråd i alle virksomhetene. Den enkeltes oppfatning av hjelpebehov skal være utgangspunkt for tjenestetilbudet.
Trygg og aktiv hverdag: Kommunen skal tilrettelegge for at flest mulig skal kunne bo i eget hjem. Boliger kan tilpasses ulike livsfaser, og det finnes ny teknologi som gjør det enklere og tryggere å bo hjemme.
Hjelp når du trenger det: Uansett hvor og hvordan de bor, skal drammenserne være trygge på at de får hjelp når de trenger det.
Egne hjem
Et boligområde for 19 personer med demens tenkes nå etablert i området Helleristningen, med utgangspunkt i eksisterende kommunale leiligheter på bakkeplan. Der vil de cirka 50 kvadratmeter store boligene bli bygget om for å tilfredsstille kravene til livsløpsstandard.
– Vi vil tilby personer med demens boliger som de kan føle seg trygge i og orientere seg i. Man skal ha frihet til å være for seg selv når man vil og til å søke fellesskap når man vil, i et nabolag med gode uteområder. For å få til dette binder vi sammen de eksisterende boligene med såkalte innegater, etablerer skjermede uteplasser og sørger for mere åpenhet. Vi forholder oss til en tretrinns trygghetsmodell der vi tenker at inne i boligen er du veldig trygg. Der har du soverom, kjøkken og bad. Her kan du eventuelt bo sammen med ektefelle og ha besøk av familie og venner. Utenfor boligen anlegges ei gate og innelukkede atriumshager; fellesarealer som også er veldig trygge å bevege seg i, der det til enhver tid er trygghetsbemanning, sier Lien.
Stenger seg ikke inne
Helseknutepunktet med et sykehjem rett ved har fasiliteter som også er trygge å bevege seg i. Her er det personale og flere tilbud folk kan benytte seg av. Kanskje vil det komme en liten butikk, kiosk, kafeteria, treningsfasiliteter og andre aktivitetstilbud?
– Hovedinngangen til boligene er mot dette helseknutepunktet, det vil si at trafikken ut og inn delvis ledes gjennom et aktivt hus. Vi ser ikke for oss å lukke dørene til omverdenen, slik vi så i Hogewejk da vi var på studietur i Nederland, men prøver i stedet å gjøre det attraktivt for beboerne å bli værende inne på området. Det er lett å tenke at noen må ha som oppgave å følge etter beboerne – vi tenker motsatt. Ved å se for oss hvordan personer med demens opplever verden, og forstå hva de oppfatter som positivt i miljøet, forsøker vi heller å lage et system der vi kan fange dem opp før de forviller seg ut til steder de ikke klarer å orientere seg.
Store, lyse uteområder
Fra leilighetene skal man ha utsikt både mot atriumshagen og inn mot gata.
– Vi har vært svært bevisste på hva beboerne kommer til når de forlater boligene sine. Det er viktig at uteområdene oppfattes som trygge og hyggelige. Sansehager er bra, men ofte små og veldig lukkede. Vi vil få lys inn, gata må vende mot noe lyst, en hage eller ut mot noe grønt. Det som er ute må oppfattes som noe hyggelig og være slik utformet at du kan orientere deg og følge med på årstidene.
Bemannet som et hjem
I utgangspunktet tenker man seg tilstedeværelse av personal, såkalt trygghetsbemanning, hele døgnet og så kommer hjemmetjenesten inn etter behov. Ved å bygge slik at beboerne lettere kan orientere seg kan de ha en viss frihet samtidig som det oppleves som trygt.
Med Drammen Eiendom som byggherre og Rambøll som prosjektører pågår det for tida et utstrakt samarbeid med arkitekter og land- skapsplanleggere.
– De videre detaljer må vi jobbe videre med, hvordan vi former omgivelsene inne og ute, for eksempel. Slik vi tenker nå har vi lagt grunnlaget for et konsept som vi kan rulle ut i hele Drammen. Der beboerne leier eller eier boligen. Så bra synes vi at prosjektet ser ut til å bli, avslutter Margareth Lien.
– Helseknutepunktene skal ha et langt bredere tilbud enn dagens helse- og omsorgsdistrikter. De skal også tilrettelegges ytterligere for samarbeid med frivillige, skoler, barnehager og andre for å bidra til økt helse og trivsel til innbyggere uavhengig av alder og diagnose, sier Maria Bergli, planrådgiver Drammen kommune.
Personer med demens ender ofte på sykehjem, selv om dette tilbudet i liten grad er tilrettelagt for denne målgruppen …
Etablerer helseknutepunkter i bydelene
Antall eldre i Drammen er beregnet til å øke med 25 prosent innen år 2025 og med 100 prosent innen år 2040. Antall tjenestemottakere antas å øke, men de økonomiske rammene forventes ikke å stige tilsvarende.
Kommunens hovedmål er derfor å utvikle bærekraftige tjenester av høy kvalitet i nært samarbeid med den enkelte, nærmiljøet og frivillige. Å utvikle helse- og omsorgsdistriktene i Drammens bydeler til helseknutepunkter, er et ledd i dette. Knutepunktene skal være arenaer for sosiale aktiviteter, base for hjemmebaserte tjenester, forebyggende helseteam for eldre, livsløpsboliger og livsgledesykehjem med mer.
Et veiskille
Helseknutepunktene skal utvikles i prioritert rekkefølge fram mot 2035, med Åskollen helse- og omsorgsdistrikt som det første. Den planlagte utviklingen innebærer et tydelig veiskille innen helse- og omsorgstjenestene. Drammen kommune har relativt mange institusjonsplasser i dag, andre alternative boligtilbud er i liten grad utviklet.
– Sykehjem har vært løsningen, selv for personer som kunne bodd hjemme med mer forebyggende tjenester eller tilrettelegging. Personer med demens ender ofte på sykehjem, selv om dette tilbudet i liten grad er tilrettelagt for denne målgruppen, noe som også fratar den enkelte privatliv, sier Maria Bergli.
