Leon Jarners Minnefond ble opprettet i 1989, og er en uavhengig stiftelse som arbeider for å fremme forskning om Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer. Fondet deler hvert år ut en pris til et forskningsprosjekt om demenssykdommer, personer med demens eller pårørende, som er utført eller er under utførelse i Norge. Prisbeløpet ble i fjor hevet til 75 000 kroner.
Leon Jarners nevø, Harry-Sam Selikowitz, delte ut prisen under Demensdagene 2016. Fra hans formidling av juryens begrunnelse siteres:
– Fysisk trening er kjent for å ha helse bringende effekt, men er i liten grad benyttet som et tiltak for personer med demens som bor i sykehjem. Både gjennomførbarheten av et treningsopplegg og effekten av det – på en slik pasientgruppe – var viktig å undersøke vitenskapelig. Elisabeth Wiken Telenius’ studie er svært godt gjennomført. Resultatet viser at et slikt treningsopplegg er gjennomførbart, også med sykehjemmenes eget personale (fysioterapeuter), noe som gir stor overførbarhet. Funnene er viktige fordi de påviser viktigheten av bevegelse og trening hos denne sårbare gruppen som i alt for stor grad blir sittende inaktive og passive.
Demens ingen hindring
Elisabeth Wiken Telenius disputerte for sin akademiske doktorgrad den 16. juni 2016. Til prøveforelesningen hadde hun fått i oppgave å gi en oversikt over, og sammenlikne de positive effektene av ulike former for fysisk trening hos eldre pasienter. Trening sto også i fokus da hun litt senere samme dag forsvarte avhandlingen Effects of a High Intensity Functional Excercise Program in Nursing Home Residents with Dementia ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Telenius så i den første av sine fire studier på sammenhengen mellom livskvalitet og funksjon. 170 deltakere fra 18 sykehjem i og rundt Oslo var med i studien.
– Det viste seg at de som har god styrke og balanse også skårer bra på livskvalitet. Det er interessant, fordi dette er noe det kan gjøres noe med.
Tidlige tegn
Personer med demens har lett for å være passive, både før og etter at de kommer på sykehjem. Demens kan også vise seg ved fysiske symptomer som dukker opp veldig tidlig i sykdomsforløpet.
– Dårligere eller nedsatt balanse og mobilitet kan være blant de første tegn på demens. At dette gir økt risiko for fall sender en sårbar og utsatt gruppe pasienter inn i en ond sirkel. Mitt håp og råd til pleierne er at de gir beboere med demens meningsfulle aktiviteter og engasjerende oppgaver så de holder seg i gang. De bør også få trening for å løfte sitt funksjonsnivå. På denne måten oppnår beboerne bedre balanse og muskelstyrke, og dermed redusert risiko for fall. Fysisk trening kan i tillegg påvirke demenspasienters uro og apati; vanlige symptomer som har stor innvirkning på livskvaliteten til denne sårbare gruppen. Utallige undersøkelser har vist hvor god effekt trening har på eldre. Nå vet vi at det også har effekt for personer med demens, sier Telenius.

Foto: Bente Wallander
Gjelder mange
Fysioterapeutens funn berører mange. Åtti prosent av de 40 000 beboerne ved norske sykehjem har en demenssykdom.
– Vi ser at selv veldig gamle personer med demens kan gjennomføre effektiv styrke- og balansetrening og på den måten opprettholde og bedre fysisk funksjon. De kan ta imot instruksjon og er motivert for å delta regelmessig over tid – og ikke minst, trening er trygt for denne gruppen, sier Elisabeth.
Treningsgruppen hadde etter tolv uker med trening to ganger i uken forbedret balansen sin betraktelig mer enn kontrollgruppen. De var sterkere i beina og mindre apatiske. Selv om begge gruppene skåret dårligere tre måneder seinere (fysisk form er ferskvare), så var treningsgruppa fremdeles bedre enn kontrollgruppa når det gjaldt balanse. De var i tillegg mindre urolige.
– Det er stort fokus på viktigheten av fysisk aktivitet og trening for unge og middelaldrende, mens vi overser dem som kanskje behøver det mest. Jeg savner planer og tanker rundt dette, ikke minst når det gjelder avlastningsopphold. Slik det er i dag risikerer pårørende til personer med demens, som sender sine kjære på avlastning, å få hjem en dårligere pasient. At så mye prioriteres foran fysisk aktivitet koster samfunnet mye. At folk faller eller blir sengeliggende utløser krav om tyngre omsorg. Det er sykehjemsdrivernes ansvar å motivere for aktivitet. Å være i bevegelse gjør noe med hele deg. Helsedirektoratet anbefaler alle over 65 år å være i 30 minutters aktivitet hver dag. Det handler om livskvalitet, konkluderer Telenius, som nå forsker videre ved Nasjonalt senter for aldring og helse.