Slik kan vi få et gunstigere dagtilbud til personer med demens i Norge - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Slik kan vi få et gunstigere dagtilbud til personer med demens i Norge

Hvordan opplever brukere og deres nære pårørende dagaktivitetstilbud som er tilrettelagt for personer med demens? Hva slags dagaktivitetstilbud trengs for at personer med demens skal kunne bo hjemme så lenge som mulig?

Det var to sentrale spørsmål forsker Anne Marie Mork Rokstad stilte seg tilbake i 2013. Her svarer prosjektlederen åtte år og 12 vitenskapelige artikler senere.

Dagaktiviteter for personer med demens skal være et godt behandlingstilbud for brukerne og en god avlastning for deres pårørende. Politikere og premissleverandører forventer også at tilbudet skal forsinke behovet for sykehjem og dermed kostnadene til relativt sett dyrere sykehjemsplasser i kommunene.  

Har satsing på dagaktiviteter

Norge har derfor over tid hatt en satsing på dagaktiviteter for personer med demens. Dagaktivitetstilbudet har vært en av hovedprioritetene i alle nasjonale demensplaner. Den første Demensplanen ble lansert i 2011, den andre i 2014 og den tredje kom i fjor – og varer frem til 2025. En nasjonal undersøkelse som ble gjort i 2019 viste at rundt 90 prosent av kommunene tilbød dagaktiviteter til hjemmeboende personer med demens. Fra januar 2020 er alle norske kommuner forpliktet ved lov til å tilby dagaktiviteter for denne gruppen.

Når vi snakker med Mork Rokstad på Teams har hun akkurat presentert de samlede forskningsresultatene internasjonalt – på Teams, selvfølgelig.

– Det er stor interesse for det vi har funnet ut om dagaktivitetstilbudet vi har i Norge. Nå presenterte jeg akkurat forskningen vår på en internasjonal uke på Bielefeld Universitet i Tyskland, sier den utholdende forskeren fra Aldring og helse, som i mellomtiden også har blitt professor på Høgskolen i Molde.

– Å være fra hverandre gjør det bedre å være sammen, er det noen av dem vi har intervjuet som har sagt. Tilbudet viser seg ikke bare å gi viktig støtte og omsorg til personer med demens, men gir også et verdsatt, ofte nødvendig og trygt pusterom for pårørende, sier Mork Rokstad.

Anne Marie Mork Rokstad har undersøkt behovene til personer med demens
Ekspert på dagaktivitetstilbud: Anne Marie Mork Rokstad.

Dagaktiviteter for personer med demens blir ofte beskrevet som «the missing link» mellom det å bo hjemme og det å flytte på sykehjem. I Norge er tilbudet hovedsakelig drevet av det offentlig. Dagaktivitetene tilbys gjerne på dagtid på ukedager, men i noen kommuner er tjenesten også åpne om kvelden og i helgene. Dagaktivitetstilbudet omfatter hverdagslige aktiviteter. Det skal skape trygge omgivelser. Det skal tilrettelegge for sosial omgang. Og det skal være et tilbud med fysiske aktiviteter og aktiviteter som er bra for hjernen.

– Dagaktiviteter kan dermed sees som en nøkkeltjeneste for hjemmeboende mennesker med demens, og tilgangen til tjenesten bør fremelskes gjennom riktig politikk og god praksis dersom man ønsker å utsette innleggelser på sykehjem, sier hun.

– Men vår forskning har imidlertid ikke vist noen klare resultater for utsettelse av sykehjemsopptak og dermed for kostnadsbesparelser i kommunene. Dagaktivitetene gjorde ikke at det ble mindre bruk verken av formell omsorg gjennom kommunene eller uformell omsorg gjennom frivillig innsats.

Om beslutningen om å komme på sykehjem

Å ta beslutningen om å komme på sykehjem ser ut til å være basert på en komplisert miks av mange forhold både hos personen med demens og de pårørende.

– Her kan kommunene legge til rette for at beslutningsgrunnlaget til personer med demens og pårørende blir best mulig. En viktig del av dette er å tilby et tilrettelagt og tilpasset dagaktivitetstilbud både for personen med demens og pårørende, sier Mork Rokstad.

Hun mener at det ut fra forskningsfunnene er mulig å komme med noen råd og anbefalinger til hvordan et godt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan se ut. Resultatene mer enn antyder at tilbudet om dagaktiviteter mange ganger kommer for sent i forløpet av demens.

– Tidligere introduksjon av dagaktiviteter vil kunne gi økt støtte og mer pusterom for omsorgspersoner, og øke deres motivasjon og kapasitet til omsorg. Å legge til rette for, og støtte og styrke pårørendes kapasitet til å hjelpe er nok noe av det viktigste kommunene kan gjøre, for å utsette innlegging på sykehjem, sier hun.

Fordrer fleksibilitet i tilbudet

Det handler også om å gi fleksibilitet i tilbudet slik at det er egnet til å møte behovene til deltakerne og spesielt deres pårørende.

– Det gjelder alt fra lengre og mer fleksible åpningstider i dagaktivitetstilbudet, også på hellig- og helgedager, i kombinasjon med andre pusterom og fleksible hjemmetjenester. For pårørende kan vi hente inspirasjon fra Skottland der de har en mer systematisk, løpende og aktiv oppfølging. De har blant annet et systematisk opplegg for dialog om pårørendes mestring og motivasjon, og dagaktivitetstilbud inviterer enkelte ganger pårørende til felles aktiviteter med personen som har demens.

Dagaktivitetene bør skreddersys til deltakernes behov for kognitive og funksjonelle stimuli.

– Det finnes nå dokumenterte ikke-medikamentelle behandlingsopplegg for personer med demens, som kognitiv stimuleringsterapi. Det er systematiske aktiviteter som har dokumentert effekt på kognitiv funksjon. I tillegg vil regelmessig tilbud om å trene balanse og muskelstyrke gjøre at personer med demens vil kunne fungere bedre over tid, sier hun.

– Slik vil endel innleggelser på sykehjem muligens kunne bli utsatt, avslutter prosjektleder Anne Marie Mork Rokstad.

Denne saken har også vært publisert på forskning.no

Referanser

Strandenæs MG, Lund A, Engedal K, Kirkevold Ø, Selbæk G, Benth JS, Rokstad AMM. Self-reported quality of life in people with dementia attending a day care program in Norway: A 24-month quasi-experimental study. Health and Social Care in the Community (2021)

Tretteteig S, Rokstad AMM, Thorsen K. Pårørendes erfaringer av kvalitet i helse- og omsorgstjenester til personer med demens og pårørende. En longitudinell narrativ studie. Tidsskriftet aldring og helse (2019)

Strandenæs MG, Lund A, Rokstad AMM. Facilitation of activities for people with dementia in day care: a qualitative study exploring the experiences of staff. Journal of Multidisciplinary Healthcare (2019)

Vossious C, Selbæk G, Benth JS, Wimo A, Engedal K, Kirkevold Ø, Rokstad AMM. Cost analysis of day care centres in Norway. PLOS ONE (2019)

Rokstad AMM, Engedal K, Kirkevold Ø, Benth JS, Selbæk G. The impact of attending day care designed for home-dwelling people with dementia on nursing home admission: a 24-month controlled study. BMC Health Services Research (2018)

Tretteteig, S,Vatne, Rokstad, AMM. Meaning in family caregiving for people with dementia – A narrative study about relationship, values and motivation and how day care influences these factors. Journal of Multidisciplinary Healthcare (2017)

Rokstad AMM, McCabe L, Robertson JM, Strandenæs MG, Tretteteig S, Vatne S. Day care for people with dementia: A qualitative study comparing experiences from Norway and Scotland. Dementia: the international journal of social research and practice (2017)

Strandenæs MG, Lund A, Rokstad AMM. Experiences of attending day care services designed for people with dementia – a qualitative study with individual interviews. Aging & Mental Health (2017)

Tretteteig S, Vatne S, Rokstad AMM. The influence of day care centres designed for people with dementia on family caregivers – a qualitative study. BMC Geriatrics (2017)