– Men du venter bare noen sekunder. Hva om de vil være litt alene? Om de for eksempel har lagt seg i sengen sammen? Eller om de har sex? Hun så spørrende på meg, øynene var fulle av vantro: – Er du seriøs nå? Driver de med sånt?
Seksualitet kun for de som er unge og friske?
Unge kropper og ung seksualitet er noe vi eksponeres for gjennom mediene nesten daglig. Det virker som om det går en usynlig aldersgrense. Når alderdom og seksualitet en sjelden gang er berørt i det offentlige rom, er det enten med diskret taushet eller humoristisk distanse. Forskningen viser imidlertid at seksualitet er viktig også etter fylte 65, og at mange eldre har et aktivt seksualliv i 70-, 80- og 90-årene. Eldre som er seksuelt aktive er dessuten friskere, mer sosiale, har mer psykisk energi og lever lenger.
Demens og seksualitet er et tema som det i enda mindre grad snakkes om. Det er også et tema det er forsket lite på. Personer med demens har ulike former for kognitiv svikt. Dessuten er de som regel over 65 år. Seksualitet kan da umulig ha noe med demens å gjøre! Eller? Når tematikken berøres, for eksempel i lærebøker, er det ofte beskrevet som uønsket atferd fra personen som har demens, som noe vanskelig for pårørende og et problem for helsepersonell.
Når tematikken berøres, for eksempel i lærebøker, er det ofte beskrevet som uønsket atferd fra personen som har demens, som noe
vanskelig for pårørende og et problem for helsepersonell.
Seksualitet er mer enn samleie
Hva tenker du når du hører begrepet seksualitet? Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksualitet som:
… en integrert del av et hvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre deler av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme, seksualitet er mye mer. Seksualitet finnes i den energi som driver oss til å
søke kjærlighet, varme og nærhet. Seksualitet uttrykkes i hva vi føler, hvordan
vi beveger oss og hvordan vi berøres av andre. Seksualitet påvirker våre
tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker.
Denne definisjon er kanskje videre og mer omfattende enn det de fleste av oss tenker på når vi skal beskrive seksualitet. Seksualitet kan altså forståes i vid forstand. Ikke kun som samleie eller orgasme, men som følelsesmessig intimitet, kommunikasjon, motivasjon, lyst, nytelse, begjær, behov, berøring og varme fra en annens hud.
Alle mennesker har seksuelle behov
Alle mennesker, også personer med demens, har psykososiale behov som omfatter seksuelle følelser og seksuelle behov. Noen har vært seksuelt aktive gjennom hele sitt voksne liv, andre har det ikke. Noen har en ektefelle eller en partner, mens andre lever alene og har kanskje gjort det i mange år.
Personer med demens er ulike individer, også på det seksuelle området. Det er ingen grunn til å tro at demens reduserer behovet for kjærlighet, varme og nærhet. Når livet endres, som ved demens, og tilværelsen kanskje oppfattes som vanskelig og utrygg, kan nettopp nærhet og intimitet være viktig for gjensidig trøst og trygghet.
Opplevelse av egen seksuell helse virker inn på den generelle helsetilstanden. Derfor kan positiv seksualitet være en ressurs. Seksualitet er et grunnleggende behov som berører ulike nivåer i Maslowzs behovspyramide, som fysiologisk behov, opplevelse av trygghet, kjærlighet og det å være akseptert og behovet for anerkjennelse og verdighet. Men seksualitet er et relativt behov fordi det i stor grad påvirkes av forhold i og rundt oss, som for eksempel helse.
Når en får demens
Demens påvirker den intime relasjonen mellom partnere. Noen pårørende til personer med demens har beskrevet den seksuelle relasjonen som det mest normale i en ellers vanskelig livssituasjon.
Men behov for nærhet og intimitet kan også være svært ulikt mellom partnere. Tap av seksuell nærhet kan oppleves som en sorg for begge parter.
Mange pårørende opplever det veldig utfordrende å være omsorgsgiver og samtidig kjæreste. De kan dessuten være slitne og fortvilet, og de kan oppleve at personen med demens blir fremmed for dem. Også for personen med demens kan situasjonen være vanskelig.
Det er ofte ikke lett å være den som skal ta imot omsorg og samtidig ha tro på at en fremdeles duger som partner. Dette kan igjen føre til avvisning og gi skyldfølelse fordi en ikke vil kunne møte den andres seksuelle behov. Men det er lov for begge parter å sette grenser og å ta vare på seg selv uten å ha dårlig samvittighet, også i denne sammenheng.
Helsepersonells holdninger og handlinger spiller en rolle
Av og til skaper det problemer når seksualitet kommer til uttrykk hos personer med demens. Svekket gjenkjenningsevne(som det å ikke kjenne igjen partneren), svekket evne til praktisk handling, som at en for eksempel ikke vet hvordan samleiet skal gjennomføres, redusert evne til å vurdere hva som normer for seksuell atferd eller mistolke andres atferd, og ikke minst mangel på impulskontroll, kan føre til utfordringer.
Men det er ikke alltid enkelt å vite om seksuell atferd hos personer med demens er bevisst og uttrykker reelle behov, eller om det er utilsiktet. Det kan også være uttrykk for andre behov som trygghet, nærhet, kontroll over angst, savn eller ensomhet.
Helsepersonells holdninger og handlinger spiller en viktig rolle for hvordan personer med demens har det i sin hverdag, spesielt dersom de bor på en institusjon. Helsepersonell kan være med på å tilrettelegge slik at personen med demens kan ivareta sitt seksuelle behov. Viktige elementer i dette er å tilrettelegge for velvære og det å være velstelt, beskytte personens privatliv, etterspørre og anerkjenne ønsker og behov, og å gi veiledning og informasjon til personen med demens og pårørende. Alt dette krever en sensitiv og empatisk tilnærming. I stedet for å tenke at seksualitet og demens er et problem, må holdningen snus. Seksualitet kan være en ressurs, noe positivt i personens liv.
Og ja, jeg er seriøs, også personer med demens har rett til å få være personer med seksuelle behov.
Og ja, jeg er seriøs, også personer med demens har rett til å få være personer med seksuelle behov.
