En kunnskapsoppsummering publisert tidligere i år, om
risikofaktorer for å utvikle demens, fikk mye oppmerksomhet (Livingston et al., 2017).
Ikke minst fordi den fant at svekket hørsel var den enkeltfaktoren som bidrar
mest til risiko for demens. En hypotese er at svekket hørsel gir redusert
stimulering av hjernen og at dette igjen kan øke risikoen for demens. Et
spørsmål blir da, hva med de andre sansene?
En nylig publisert artikkel i JAGS belyser dette (Pinto et al., 2017).
I år 2005-06 ble 3005 hjemmeboende eldre amerikanere mellom 57 og 85 år
undersøkt. De ble undersøkt igjen etter fem år. Ved første undersøkelse ble
sansesvekkelse kartlagt med «global sensory impairment Score» (GSI -score) som inkludere
alle de fem sansene. I tillegg ble demografiske variabler registrert (alder,
kjønn, utdanning, sivilstand, etnisitet), helseatferd (tobakk, alkohol, kost, mosjon),
mobilitet, sykdommer, funksjon i dagliglivet (ADL), BMI og kognisjon. Disse
variablene ble analysert for å se på fem utfall etter fem år. Utfallene som ble
kartlagt var: endringer mobilitet (ganghastighet), endring i ADL funksjon,
endring i fysisk aktivitet, endring i kognisjon målt med Montreal Cognitive
Assesment og femårs dødelighet.
Ved oppstart var lavere GSI assosiert med dårligere
gangfunksjon og dårligere funksjon i ADL. Etter fem år hadde de med lavere GSI
ved oppstart dårligere gangfunksjon, dårligere funksjon i ADL, de var mindre aktive,
hadde dårligere kognitiv funksjon, dårligere generell helsetilstand, hadde gått
ned i vekt, og de hadde høyere dødelighet i femårsperioden. Alle analysene er
korrigerte for relevante forhold som kan tenkes å påvirke resultatet, som kjønn,
alder, etnisitet, utdanning, røyking, alkoholforbruk, BMI, sykdommer og
kognitiv funksjon ved baseline.
At sansesvikt er assosiert med utvikling av demens, er
kjent. Denne studien viser at en samlet vurdering av sansene er viktig i
kartleggingen av risiko for helsesvikt på en rekke områder. Forfatterne
understreker at mye av sansesvikten er mulig å korrigere (briller, høreapparat,
operasjon av grå stær, cochlar implantater osv.) og at dette er viktig for å
forebygge funksjonssvikt og dårlig helse i alderdommen.
