Et av målene med
prosjektet Kartlegging eldre og rus – kompetanseheving ansatte er
identifisering av personer (60+) med problemfylt bruk og eller misbruk av
alkohol og legemidler i Gjøvik kommune.
– Vi vil
samtidig øke kompetansen på psykisk helse og rus blant ansatte i
hjemmetjenesten og på korttidsavdelingene, noe vi allerede har dokumentert at
det er behov for, opplyser Gjøvik kommunes prosjektleder, Elin Angen Michaelsen
ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), Oppland.
Nasjonale føringer
Norske kommuner har
de senere årene fått et stadig større ansvar for områdene rus og psykiatri
blant eldre. Helse- og omsorgsansatte i Gjøvik gir nå uttrykk for at de synes å
se stadig flere eldre pasienter med rusrelaterte utfordringer.
– Siden vi
allerede hadde sett utfordringer på området, og det var et engasjement blant de
ansatte, valgte vi å ta opp denne tråden, sier Elin Angen Michaelsen.
USHT Oppland hadde
ideen til et prosjekt vedrørende eldre og rus, og tok kontakt med
Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF, med spørsmål om å
samarbeide om en søknad til helsedirektoratets tilskuddsordning om kommunalt
rusarbeid. Prosjektet fikk tildelt penger, og sykepleierne Ingrid Julie
Stadtler og Elisabeth Rosenvinge ble ansatt for å samle erfaringer med tenkte
tiltak. To ansatte fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU ble engasjert for å
gjennomføre fokusgruppeintervjuer av ansatte ved to korttidsavdelinger og to
hjemmetjenesteavdelinger. USHT står som eier av prosjektet og datamaterialet,
som skal benyttes videre av Senter for Omsorgsforskning, NTNU og
Alderspsykiatrisk forskningssenter HF.
Fant mest piller
Etter 100 av 300
planlagte kartleggingsbesøk har Ingrid Julie Stadtler og Elisabeth Rosenvinge
avdekket rusrelaterte utfordringer blant eldre.
– Mange oppgir
at de plages av ensomhet og angst. Det meste av misbruket kan knyttes til
beroligende og/eller smertestillende medikamenter, sier de.
Ved bruk av verktøyet
The Geriatric Depression Scale (GDS), med mulig skår 1-5, ligger den foreløpige
snittskåren på rundt 2. Det stemmer godt med samarbeidspartner Sverre Berghs
inntrykk av pasientgruppen. Legen ved Alderspsykiatrisk forskningssenter ved
Sykehuset Innlandet HF er ansvarlig for prosjektets kvantitative forskningsdel.
Fokusområder i kartleggingen er angst, depresjon, rus og kognitiv svikt.
– Vi ser at
eldre personer som får hjemmetjeneste eller legges inn på sykehjem har
rusrelaterte problemer. Det er i hovedsak overforbruk av tabletter, men vi har
også sett noen få tilfeller med skadelig bruk av alkohol og misbruk av illegale
rusmidler. Over halvparten av brukerne beskriver opplevd angst og uro, noe de
både behandles for og selvmedisinerer, det meste ved hjelp av legeforskrevne
medikamenter, forteller han.
Bergh forstår at de
ansatte i slike situasjoner kan føle seg rådløse, og at de synes det er
vanskelig å finne gode tiltak.
– Tidligere lå
ansvaret for disse utfordringene hos pasientens fastlege eller i
spesialisthelsetjenesten, men nå er ansvaret i større grad gitt til kommunale
helsetjenester.
Vi ser at eldre personer
som får hjemmetjeneste eller legges inn på sykehjem har rusrelaterte problemer
Sverre Bergh
– Ser ikke de eldre
Å etablere gode
rutiner for å ivareta kommunens mottakere av hjemmetjenester eller tjenester
ved korttidsavdelinger i sykehjem, som har eller er i risiko for skadelig
legemiddel- eller alkoholbruk, er derfor et prosjektmål.
– Vi vil blant
annet utarbeide en tiltaks- og behandlingspakke, med utgangspunkt i erfaringer
som er gjort ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Hamar
kommune og Nettverk Eldre og Rusbruk (NERO) i Oslo. Prosjektet har gitt oss en
verdifull kunnskapsstatus og et sterkt ønske om å få jobbe videre med dette. Vi
trenger denne type forskning for å løfte problematikken, sier Michaelsen.
Temaet rus og
psykiatri er ikke ukjent for norske kommuner, fortsatt finnes det ikke mye
kompetanse på områdene i den generelle helsetjenesten.
– Hjemmetjenesten
hjelper gjerne til, men det blir ofte med ad hoc-tiltak, uten at man klarer å
videreføre erfaringene til forebyggende tiltak for flere. Problemstillingen
berører i tillegg viktige etiske aspekter. Pasientene vi snakker om er ikke fratatt
sin selvbestemmelse, vi har ingen rett til å utøve tvang. De nasjonale
føringene er til god hjelp, men store individuelle forskjeller gir oss lokale
utfordringer. Spesielt hvis personene vi skal hjelpe inntar både alkohol og
medikamenter.
Skam- og tabubelagt tema
Etter
samarbeidspartnernes mening bidrar ikke medienes omtale av alkohol positivt til
eldres helse. Med bedret økonomi har eldre fått anledning til å drikke mer enn
de gjorde før. Det ene glasset om dagen kan lett bli både to og tre. Temaet er
både skam- og tabubelagt.
– Vi ser et
skadelig forbruk hos mange eldre, men dette er det ikke alltid lett å ta opp
med dem, sier Bergh.
Vegring til tross;
Samtaleintervensjoner er et godt og forebyggende tiltak som hjelper den eldre
til å se og forstå helheten.
– Forutsatt at
de ansatte føler seg kompetente og trygge nok til å ta opp spørsmålene på en
god måte, understreker Michaelsen.
Kartleggingen som nå
gjennomføres har medført økt bevissthet, både hos brukeren av tjenester og hos
personalet, mener hun:
– Ved å løfte temaet i inntaks- og
innkomstsamtaler får vi bedre muligheter til å fange opp risikobrukerne, bedre
helsetilstanden til brukere med et skadelig misbruk av alkohol og legemidler og
ikke minst forebygge økt behov for helsetjenester og/eller tiltak. For å få
dette til må også de ulike tjenestene samarbeide bedre.
Vi ser et skadelig forbruk hos mange eldre, men dette er det ikke alltid lett å ta opp med dem
– Ivaretas ikke
Det er lett å anta at
ensomhet først og fremst rammer enslige uten nær familie. Kartleggingen viser
at dette bare stemmer til en viss grad.
– Ensomhet og
angst oppleves også av dem som har pårørende. De kan ha barn i nærheten som de
har jevnlige besøk fra, men føler seg likevel ensomme. Hjemmetjenesten har
heller ikke tid til å sitte ned det kvarteret som trengs for å bøte på
ensomheten. Mange evner fortsatt å komme seg ut på egen hånd, men det er langt
mellom tilbudene. Mens alderspsykiatrien bygges ned, viser de psykiske
helseproblemene blant eldre økende tendens. Kommunehelsetjenesten har verken
ressurser eller økonomi til å påta seg slikt ansvar. Derfor er det nødvendig å
sette fokus på dette området, samstemmer deltakerne fra prosjektgruppen.
– Mye positivt skjer likevel i dagens tilbud til
eldre brukere, føyer Sverre til; – Spesielt på demensområdet. Et godt eksempel
er det man har fått til av samarbeid og hjelp gjennom Samhandling mellom
Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS). Det samme burde man
kanskje få til innen rus og psykiatri?
– Trenger et løft
– Vi trenger et
løft på disse områdene nå, og hvis vi jobber godt, vil det om noen år finnes
kommunale team som jobber særlig opp mot eldre som har utfordringer innen rus
eller psykiatri. Å ha fokus på de eldre er litt annerledes enn for yngre
grupper. I praksis følger ansvaret ofte tjenesten de mottar. Noen ting løses
lokalt, andre må man ta med spesialisthelsetjenesten. Ved å dokumentere andel
eldre med problemer og kompetansen hos de ansatte, slik vi nå gjør, ser man
raskt at det er svære hull som må fylles. Det er bare ved å presentere status
at vi klarer å rigge tjenestene slik at de passer virkeligheten.
En av utfordringene
man møter når man forsøker å samarbeide med andre offentlige helsetjenester, er
datasystemene.
– Kommunikasjonen
mellom sykehus, hjemmetjenester og sykehjem kan bli bedre, fastslår Michaelsen.
