Rom for aldring

Framtidas eldreomsorgsbehov lar seg ikke løse ved sykehjemsplasser alene. Eksisterende boligmasse må tilpasses eldres behov, og nye boliger planlegges bedre. Flere eldre må flytte til «byen».

Husbanken har siden 1946 bidratt til å iverk­ sette regjeringens boligsosiale politikk. Virke­ midler som bostøtte, tilskudd og lån sikrer gjennomføring lokalt. Husbanken tilbyr også kommunene kunnskap og kompetanse, slik at de kan hjelpe boligmarkedets vanskeligstilte.

– Økt eldreandel i befolkningen skaper nye boligutfordringer. Dagens boligmasse er ikke godt nok tilpasset et økende antall eldres behov, sier Silje Øgård, seniorrådgiver, kontoret for lån og tilskudd, og Torstein Syvertsen, seniorråd­giver, kunnskapskontoret, begge Husbanken.

For ytterligere informasjon se husbanken.no

Uegnede boliger

Mange av dagens eldre bor i boliger som er dårlig tilpasset beboere med nedsatt funksjonsevne.

Over halvparten av de spurte i alderen 50+ sier at de har en bolig som ikke egner seg for skrøpeligere dager (1). Atkomsten kan være tungvint, og huset ha flere etasjer med trapper.

– For å komme befolkningsendringene i forkjøpet må vi starte omstillings­arbeidet nå. At stadig flere eldre bor hjemme lengst mulig er bra for sam­funnet. Det virker forebyggende og letter presset på helse­ og omsorgs­tjenestene. Hvis folk er selvhjulpne lenger, kan tjenestetilbudet også holdes på et lavere nivå. Men det krever en tilpasset boligmasse, understreker Torstein Syvertsen.

For å komme befolkningsendringene i forkjøpet må vi starte omstillings­arbeidet nå.

Må redusere transportbehov

At det i Norge har vært vanlig med svært spredt boligbygging får konse­kvenser når behovet for helse­- og omsorgshjelp oppstår. Uavhengig av bo­sted mottar i dag halvparten av den norske befolkningen over 80 år en eller flere kommunale omsorgtjenester. Andelen stiger i takt med økt alder, fra et gjennomsnitt på knapt ti prosent i aldersgruppa 67–79 år til 85 prosent blant de som er 90 år eller eldre. De fleste mot­tar tjenestene i eget hjem (2 ). Behovet forventes økt i takt med eldrebefolkningen.

– For å tilpasse boligmassen til framtidas eldre, må det bygges relativt flere leiligheter der alle vitale rom er på inngangsplanet. Leilighetene bør også bygges så sentralt som mulig, for å legge til rette for god tilgang til private og offentlige servicetilbud samtidig som hjemme­tjenesten kan redusere sitt transportbehov. Der dette er mulig kan boligene tilrettelegges med fellesfunksjoner som trimrom, utleierom og resepsjonstjeneste, sier Torstein Syvertsen.

Støtter endring og flytting

Mange voksne villaeiere har på eget initiativ kvittet seg med store hus og hager til fordel for en lettstelt leilighet. Andre eldre opplever det som vanskelig, eller rent ut sagt umulig, å flytte. At man kan få økonomisk hjelp fra Husbanken til å endre eksisterende bolig og/eller til å flytte til en bedre egnet, har ikke vært godt nok kjent.

– Husbanken har i flere år gitt tilskudd til planlegging og realisering av tilpassing av bolig. Tilskuddet blir fra og med 2020 overført til en generell kommunal ramme som det er opp til kommunene å budsjettere og fordele. Behovet er stort, og kommunene har kanskje brukt slike tilskudd i for liten grad. Det ser imidlertid ut til at det er endring i dette nå. Det viser seg da også at mange eldre er villige til å endre sin boligsituasjon dersom de får gode nok tilbud, forklarer Torstein Syvertsen.

Eldre som vil flytte mere sentralt kan søke om startlån og tilskudd til tilpassing av boligen. Heller ikke dette har vært godt nok kjent.

– Å ta opp lån for å investere i boligverdien burde ikke være et problem, men norske eldre har fortsatt et sterkt ønske om ikke å dø med gjeld, konstaterer han.

Mange eldre er villige til å endre sin boligsituasjon dersom de får gode nok tilbud

Prioriterer de fattigste

I tillegg til at Husbanken nå vil påvirke kom­munene til å tenke i nye baner, promoterer de selv flere ulike boligløsninger for eldre. Hus­bankens virkemidler kan tildeles kommunale og private utbyggere, til både selveier­- og utleie­boliger. Hensikten med tilskuddene er å sti­mulere til boligutvikling bedre tilpasset eldres behov.

Silje er i den forbindelse opptatt av hvordan man bygger sykehjem og omsorgsboliger.

– Det bør være inviterende bygg, som legger til rette for aktivitet, sosiale møteplasser og gode kjøkkenløsninger. Det er kommunene som oftest ut­vikler slike løsninger, men man ser også for seg frivillige eller andre private aktører. Barnehager og sykehjem kan for eksempel samlokaliseres. I Oslo og Horten kommune har man høstet erfaringer gjennom to pilotprosjekter hvor studenter har flyttet inn i omsorgssentra.

Fra Husbankens side skal de som ikke har råd til å kjøpe egen, ny bolig prioriteres.

– Å ivareta denne eldregruppen blir viktig for oss i tida framover. Vi jobber selvstendig med konkrete løsninger og samarbeider med andre. Det gis blant annet lån til boligløsninger som Selvaag Pluss. Vi jobber i tillegg med tilpassing av lån og lånevilkår for å få fram prosjekter som ivaretar eldres behov, opplyser Torstein Syvertsen.

– Kostnadene er viktige, folk skal ha råd til å bo, sosialisere seg og opp­ leve å ha god bokvalitet. Alle må heller ikke eie boligen selv. Blant pilot­prosjektene ser vi for oss at flere kan være utleieboliger. Fra vår side er det viktig at folk skal bo trygt og godt hele livet.

Tilpassing av boliger

Tilpassing av boligen kan omfatte tilrettelegging av atkomst i form av ramper eller heis, påbygg eller ombygging av bad og kjøkken og installering av innvendig heis eller trappeheis.

Mindre tilpassinger kan være utvidelse av dører, fjerning av terskler, plassering av hånd­ tak, ledelinjer, belysning og liknende. Tilpassingen kan løses enten bygningsmessig eller ved installasjon av hjelpemidler – eller i en kombinasjon.

Private utleieboliger

De siste årene har mange kommuner framskaffet egnede utleieboliger som et supplement til kommunens egne boliger, i samarbeid med godkjente, profesjonelle private utleiere. Utleier og kommunen inngår da en tilvisings­avtale. Denne gir kommunen mulighet til å tilvise innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet til 40 prosent av boligene i prosjektet til enhver tid.

Tilvisingsavtalen gir mulighet til å finansiere prosjektene med inntil 85 prosent grunnlån i Husbanken.

– Vi ser for oss at en liknende modell kan rettes mot eldre. Mange eldre bor i uegnede boliger uten tilstrekkelig kjøpekraft til å skaffe seg en bolig på ett plan. I samarbeid med utvalgte kommuner leter vi etter modeller som gjør det mer attraktivt for markedet å satse på denne gruppen. Det er også en spen­nende oppgave for Husbanken, som skal supplere det ordinære bolig­ markedet.

Kommunene trenger supplerende tilbud fra private for å møte eldre­bølgen. Det vurderes blant annet å legge inn fellesskapsfunksjoner og stimulere til prosjekter som har miks av eldre og beboere i andre alders­grupper. Dette kan bidra til gode bomiljø.

– Det skjer mye på dette området nå, etter at kommunene har kommet mere på banen. For et par år siden ble ikke dette nevnt i det hele tatt. Det gjelder å finne løsninger som sikrer beboerne god livskvalitet og som gir dem utgifter til å leve med. En boligmasse tilpasset et økende antall eldre er på den politiske agendaen og det offentlige ansvar for å tilrettelegge for en god utvikling er erkjent.

Referanser

  1. Sørvoll J, Sandlie HC, Nordvik V, Gulbrandsen L. Eldres boligsituasjon. Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 11/2016
  2. Kilde: Statistisk sentralbyrå Statistikkbanken.