Oppskrift for nybegynnere og gammelt nytt for erfarne

En lettskreven bok for ansatte i pleie- og omsorgsektoren med forslag til flere ukers opplegg for gruppesamlinger for personer med demenssykdom.

Hukommelsesstimulerende terapi.png
Aimee Spektor, Lene Thorgrimsen, Bob Woods, Martin Orrel Hukommelsesstimulererende terapi Oversatt og tilrettelagt av Kari Sofie Kvaal og Ingun Dina Ulstein Oslo: Universitetsforlaget. 2018

Bokanmeldelse

Anmeldt av Kjersti Vik, ergoterapeut/professor, Fakultet for Medisin og helsevitenskap, NTNU

Målgrupper for boka er sykepleiere og omsorgsarbeidere som arbeider med personer med demenssykdom og er vel først og fremst tenkt innen rammen av institusjon eller dagtilbud. Boka er en manual som beskriver et program som går to ganger i uken over sju uker, med forslag til opplegg for hver samling. Manualen har en kort teoretisk innledning som begrunner opplegget. De norske forfatterne har tilpasset innholdet norsk kultur og språk, og lagt til noen kapitler blant annet om erfaringer med metoden og arbeid med pårørende. Hensikten med manualen er å bidra til at pleiepersonalet får helt konkrete forslag til hvordan en skal drive gruppene. Det er greie instruksjoner for hvert gruppemøte som er lette å følge, og en del gode eksempler og råd. Opplegget har fokus på personalet og personalets rolle, noe som kan være nyttig for uerfarne.

Hukommelsesstimulende terapi blir beskrevet som forskningsbasert, og den gir inntrykk av å presentere noe nytt i demensomsorgen. For en leser som arbeidet med grupper for personer med demens og fokus på realitetsorientering og reminisens i 1980-årene, er det på en måte litt trist at denne manualen behøves. I lys av både forskning og faglitteratur som er publisert siden den tid, representerer denne manualen ikke noe nytt.

På den andre siden er det kanskje slik at nye generasjoner helsepersonell må gjøre sine erfaringer, og for å få gjennomslag i fagmiljøet må ideer presenteres som «nye». Mot denne bakgrunnen er dette en greit og lettfattelig bok som gir litt kunnskap og noen praktiske oppgaver til de som skal gjennomføre gruppeaktiviteter for personer med demens.

Men jeg savner at det legges mer vekt på hvordan de ansatte skal bli kjent med personene, deres bakgrunn, interesser og aktiviteter de har vært opptatt av før de starter med gruppene, slik at opplegget bedre kan tilpasses deltakernes behov. Diagnose og funksjon skisseres som utgangpunkt for å danne grupper. Slik opplegget beskrives står man i fare for å følge en modell som ikke nødvendigvis er tilpasset interessene til dem som deltar. For eksempel synge «gruppesang» eller kaste myk ball til hverandre, noe som skal inngå i hvert møte. (Jeg håper å slippe det om jeg må bli med i slike grupper en gang). Når gruppedeltakerne i tillegg kan skåres i forhold til interesse, kommunikasjon, glede og humør, er det ikke gitt at de blir så begeistret for disse aktivitetene.

Men alt i alt er dette en grei og praktisk bok som kan være nyttig for ansatte og nyutdannede som ikke har erfaringer med arbeide med grupper for personer med demens. Det er å håpe at når ansatte får mer erfaring klarer de å være fokusert på deltakernes interesser og ideer, kunnskaper og ferdigheter, og tilpasser aktivitetene til gruppen og utvikler opplegget i tråd med det.

Ønsker du abonnement på tidsskriftet? Du finner Tidsskriftet aldring og helse i nettbutikken.