Egenomsorg når noen av dine får demens
Som tittelen sier, handler boken om hvordan pårørende best kan håndtere livet når en de står nær får demens. Forfatteren, den amerikanske psykoterapeuten og forskeren Pauline Boss, har selv pårørendeerfaringer. Som fagperson har hun siden 80-tallet utviklet og arbeidet med teorien om den uavklarte sorgen mange opplever i forbindelse med at et familiemedlem får demens. Det er med utgangspunkt i egne erfaringer og faglig bakgrunn hun formidler sin forståelse, samt nyttige tips og råd.
Boss viser til forskning som dokumenterer at omsorgsansvar kan ramme pårørendes helse og skriver: «Det er med dette formål jeg skriver denne boken. Det handler ikke om hvordan du i praksis skal gi den daglige omsorgen, men hvordan du kan finne mening og håp i ditt forhold til en person med demens som du er glad i. Målet er å støtte dine evner til å ta vare på deg selv, så du kan vokse deg sterkere på tross av sorg og stress.»
Vanja Grunnfoss tok initiativ til den norske oversettelsen av boka. Hun er selv pårørende til en yngre mann med Alzheimers sykdom. Grunnfoss utdyper sitt engasjement slik: «Boken fikk meg til å tenke annerledes og forstå mer. Mitt ønske og håp er at alle dere der ute som er blitt kastet ut i denne store livsutfordringen, skal få hjelp til å hjelpe dere selv og også kunne be om hjelp.»
Boken er oversatt til norsk av alderspsykiater Ingun Ulstein, som i et etterord understreker at den også vil være nyttig for fagfolk som arbeider med personer med demens og deres pårørende:
«.. idet den setter fokus på hva pårørende står oppe i – år etter år. Ikke minst klarer Pauline Boss å formidle pårørendes motsetningsfylte følelser, sorg, fortvilelse, sinne og frustrasjon som normale reaksjoner i en livssituasjon preget av tvetydighet.»
ISBN 9788771187496, Frydenlund Academic 2017
Musikkens terapeutiske potensial
– et kor av stemmer
Musikkterapi som fag er i sterk utvikling. Fra Danmark kom nylig en fagfellebedømt antologi med bidrag fra en rekke terapeutiske fagområder. Gjennom en neuroaffektiv synsvinkel viser forfatterne hvordan musikk og -musikkterapi kan gjøre en forskjell for mennesker med ulike helseutfordringer, og Imøtekomme deres behov for utviklende fellesskap, kontakt og samklang.
«Antologien rommer mange alvorlige emner med enkle løsninger», hevder lege og hjerneforsker Kjeld Fredens i bokens forord. Hvorfor det? Jo, fordi folk som får en sykdom eller skade som rammer hjernen ofte opplever alvorlige problemer i kommunikasjon og samspill med andre.
«Musikk kan lære dem å «spille sammen igjen», mener han, og retter et spark til den i samfunnet dominerende kognitivistiske tenkningen: «Mentale prosesser er ikke innkapslet i hjernen. Det er ikke hjernen som tenker, men individet. Hjernen er en uatskillelig del av kroppen, og det er kroppen som sanser og beveger seg når det lyttes til musikk, og enda mere når man utøver musikk aktivt».
De 17 kapitlene spenner innholdsmessig vidt, fra musikkterapi til de som har en hjerneskade, voksne med kroniske smerter, psykiske lidelser eller demenssykdom. Boken antas å tilføre ny viten, også til norske fagfolk og pårørende med interesse for musikkterapi.
