Avhandlingen har fokus på øyeblikk hvor den eldre (≥65 år) uttrykker verbalt noe som rommer ubehagelige følelser eller bekymringer under vanlige hjemmesyke pleiebesøk.
Menneskers bekymringer er ofte knyttet til vår helse og opplevelse av velvære (well being). Vi deler våre bekymringer med andre for blant annet å få støtte og råd. I en helsesituasjon er det beskrevet som viktig å fange opp pasientens bekymringer for å gi personorientert helsehjelp. Det er vist at det har stor betydning for særlig eldre pasienter at de opplever å ha tillit til helsepersonell og blir møtt med respekt. Øyeblikkene ble analysert for å utforske både hva eldre uttrykker som bekymringer i kommunikasjon med hjemmesykepleien, og hva helsepersonalets umiddelbare respons er på slike uttrykk.
Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?
– Avhandlingen er utført som en del av COMEHOME-prosjektet, et internasjonalt forskningsprosjekt som utforsker møter mellom eldre personer og helsepersonell, og i hvilken grad det praktiseres personorientert kommunikasjon i disse møtene.
Hva undersøkte du?
– Verbalt uttrykt bekymring og helsepersonellets umiddelbare respons ble analysert gjennom 195 lydopptak av faktiske hjemmesykepleiebesøk. Ved bruk av det systematiske observasjonssystemet The Verona Coding Definitions of Emotional Sequences (VRCoDES), ble kommunikasjonsdata utledet. Dette materialet ble så analysert med både kvalitative og kvantitative analysemetoder.
Hva ble ditt viktigste funn?
– At eldre vanligvis uttrykker sine bekymringer som hint (90 prosent), de bruker sjelden eksplisitte uttalelser, der følelsen og problemet er angitt. Dette betyr at personalet må være sensitive til hvordan bekymring blir uttrykt for å fange opp hintene fra den eldre. Dette antas å påvirke kvaliteten på helsehjelpen til den eldre. Over 60 prosent av uttrykkene dreide seg om variasjoner av bekymring knyttet til aldring og kroppslig svekkelse.
… eldre vanligvis uttrykker sine bekymringer som hint (90 prosent), de bruker sjelden eksplisitte uttalelser, der følelsen og problemet er angitt.
– Personalets umiddelbare, verbale respons viste seg i stor grad å gi rom for å snakke mer om tema, men da som regel kun indirekte og på en ikkeeksplisitt måte (ikke ta opp i seg ord eller uttrykk fra den eldres formulering). Dette gjaldt både sykepleiere og helsefagarbeidere. Det var økt sannsynlighet for å bli møtt med rom for å snakke mer om bekymringer relatert til eksistensielle forhold rundt aldring og kroppslig svekkelse enn opplevelsen av smerte i øyeblikket. Smerteutrykk hadde en økt sannsynlighet for å bli ignorert under kommunikasjonen.
Hva oppdaget du ellers?
– To ting: At personorientert kommunikasjon var lite presist beskrevet i litteraturen før jeg begynte min avhandling. Hvis man antar at kommunikasjon og personorientering er sentralt for best mulig helsehjelp, bør man i planleggingen av framtidens helsetjeneste vurdere å styrke kompetansen på personorientert kommunikasjon.
Hvilke planer har du videre?
– På kort sikt vil jeg gjerne jobbe videre med dette materialet, men jeg ønsker også å jobbe mer med de perspektivene jeg oppdaget når jeg jobbet med prøveforelesningen.
Referanser
Hafskjold L, Sundling V, van Dulmen S, & Eide H (2017). The use of supportive communica tion when responding to older people’s emo tional distress in home care – An observational study. BMC Nursing, 16(1), 24.
Hafskjold L, Eide T, Holmstrom IK, Sundling V, van Dulmen S & Eide H (2016). Older persons’ worries expressed during home care visits: Exploring the content of cues and concerns identified by the Verona coding definitions of emotional sequences. Patient Education and Counseling, 99(12), 19551963.
Hafskjold L, Sundling V & Eide H (2018). Nur sing staff’s responses to thematic content of patients’ expressed worries: observing communication in home care visits. BMC Health Services Research, 18(1), 597.
