Økning i sykdomsbyrden for Alzheimers sykdom og annen demens

Dette er den første rapporten i sitt slag i Norge, og gir en oversikt over utviklingen i sykdomsbyrden for den norske befolkningen fra 1990-2013.

–Den norske sykdomsbyrderapporten gir en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge, sa Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet ved lanseringen.

Rapporten er ifølge Stoltenberg basert på en metode som gjør det mulig å sammenligne det som ikke lar seg sammenligne umiddelbart: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å spise usunt med byrden av å være skadet i trafikken.

Den samlede sykdomsbyrden falt fra 1990 til 2013 til tross for at befolkningen i Norge har økt og har blitt eldre. Men blant de 301 sykdommene og skadene som dekkes, er det et titalls sykdommer som viser økning. Blant disse er altså Alzheimers sykdom og annen demens.

–Demens kommer høyt opp på statistikken, både når det gjelder tapte leveår, men også for sykelighet, som sammen definerer sykdomsbyrden, sier forsker Maria Lage Barca ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Sykdomsbyrden som skyldes Alzheimers sykdom økte med 40 % i perioden, og fører til at det i 2013 var den tredje viktigste sykdomsbyrdeårsaken i 2013. I 1990 var Alzheimers sykdom den sjuende viktigste årsaken.

Barca utdyper hvorfor Alzheimers sykdom og annen demens er av de titalls sykdommer som har økt sykdomsbyrden, og det utover befolkningsøkning og aldring:

–Sykdomsbyrden ved Alzheimers sykdom har økt utover befolkningsøkning og aldring fordi antall personer med demens i Norge synes å øke. Den synes å øke fordi sannsynligheten for å oppdage demens er blitt større. Det er økt fokus på demens i befolkningen generelt. Det gjør at personer som lider av hukommelsesvansker tar kontakt med helsevesenet tidligere. Helsepersonell er også blitt flinkere til å diagnostisere demens.

Hva betyr det i dagens situasjon?

–I dagens situasjon betyr det at det blir satt større krav til helsevesenet både når det gjelder diagnostisering og behandling av demens. For eksempel er det bevis på at ikke alle symptomer ved demens blir diagnostisert i like stor grad. Nevropsykiatriske symptomer, som depresjon, blir ikke diagnostisert tilstrekkelig. Det er også påvist at depresjon ved demens fører til økt dødelighet. Dette kan være en forklaring på større sykdomsbyrde ved demens.

Hva bør gjøres?

–Man bør bli flinkere til å diagnostisere nevropsykiatriske symptomer på demens, særlig depresjon, og sette i gang behandlingstiltak.

Er det kjønnsforskjeller?

–I høy alder er Alzheimers sykdom en viktigere årsak til tapte leveår blant kvinner enn blant menn. Det er fordi prevalensen er høyere blant kvinner, avslutter Barca.